Chrisfebruarbaby
Elsker forumet
Svarer deg her jeg. Da innlegget mitt på den spørretråden ble helt rart...
Nå har jeg egentlig lyst til å spørre Chrisfebruarbaby tilbake om hvordan fødselen var, men det virker som du kanskje har mest lyst til å bare glemme hele greia.
Jeg svarer for det om jeg egentlig ikke fikk spørsmålet...hehe :P
Ja, har lyst til å glemme hele greia i grunn, men jeg har forsont meg med at det var sånn det ble. Og jeg er evig lykkelig og takknemlig for at alt gikk bra og vi fikk vår vakre lille Savannah.til slutt:)
Nå har jeg egentlig lyst til å spørre Chrisfebruarbaby tilbake om hvordan fødselen var, men det virker som du kanskje har mest lyst til å bare glemme hele greia.
Jeg svarer for det om jeg egentlig ikke fikk spørsmålet...hehe :P
Ja, har lyst til å glemme hele greia i grunn, men jeg har forsont meg med at det var sånn det ble. Og jeg er evig lykkelig og takknemlig for at alt gikk bra og vi fikk vår vakre lille Savannah.til slutt:)
Fødselen for meg var helt fryktelig. Etter å ha blitt satt i gang med kateter på fredag, lagt inn på lørdag, ingen respons på kateteret. Fikk 3 modningskurer. Veldig liten respons på de. Bare slitsomme rier som ikke gjorde noe for meg. Vannet gikk 21.30 lørdag, misfarget. Hjertet hennes fikk ekstra slag og jeg ble koblet til flere maskiner. Fikk fryktelige smertefulle rier. Men følte at jeg "tok" kontroll når jeg fikk lystgass. Pustet meg gjennom disse jævlige riene og tenkte som så at etter så mye helvete så måtte jo åpningen komme. Fikk et slag i trynet ved hver undersøkelse da åpningne ikke ble større. De pøste på med drypp og riene ble verre og verre, hodet var jo ikke festet heller....og stod veldig høyt oppe.
Så etter 10 timer med heftige rier så hadde det i grunn nesten ikke skjedd en dritt. Jeg var helt motløs og utslitt og fikk endelig epidural. Trodde jeg skulle komme til heaven, men kom kun til døra..:P
pga hvordan hodet hennes stod så hadde jeg så smerter i endetarsåpningen. så ved hver eneste ri så følte det som om det skulle eksplodere baki der :/ Fryktelig smertefullt. Heldigvis stoppet ikke epiduralen opp i prosessen. og endelig hadde jeg full åpning og kunne presse...JADA....for det hjalp...nei...
Presset så hardt jeg kunne i 1 time, skjedde ikke en dritt. Hodet stod fortsatt høyt og nå sank hjertelyden. Legen kom og de bestemte seg for å bruke vakuum for å få henne ut.
Dette var noe jeg i utgangspunktet hadde vegret meg for pga revning.
Så etter 10 timer med heftige rier så hadde det i grunn nesten ikke skjedd en dritt. Jeg var helt motløs og utslitt og fikk endelig epidural. Trodde jeg skulle komme til heaven, men kom kun til døra..:P
pga hvordan hodet hennes stod så hadde jeg så smerter i endetarsåpningen. så ved hver eneste ri så følte det som om det skulle eksplodere baki der :/ Fryktelig smertefullt. Heldigvis stoppet ikke epiduralen opp i prosessen. og endelig hadde jeg full åpning og kunne presse...JADA....for det hjalp...nei...
Presset så hardt jeg kunne i 1 time, skjedde ikke en dritt. Hodet stod fortsatt høyt og nå sank hjertelyden. Legen kom og de bestemte seg for å bruke vakuum for å få henne ut.
Dette var noe jeg i utgangspunktet hadde vegret meg for pga revning.
Å få inn det vakumet var helt ubeskrivelig vondt, og siden ikke hodet hadde kommet ned i fødselskanalen noe særlig så skulle det jo høyt opp....Trodde de skulle drepe meg...Jeg hylte og skreik noe helt forferdelig...
legen dro under hver ri og jeg presset alt jeg kunne. Det var helt forferdelig. Husker jeg tenkte så mange ganger at nå dør jeg. Og under hver "pause" så snakket legen og jordmor så mye med hverandre, skjønte at de ikke likte dette med hjertelyden. Jeg fikk beskjed om at når hun kom ut så ville jeg mest sannsynlig ikke få henne opp på brystet for de måtte ta henne ut og få sjekket henne så fort som mulig. Det var helt greit for meg, akkurat da fokuserte jeg i grunn bare på å komme meg i gjennom i live...men husker det var så fælt å se inn i sambo sine øyne, for vi var så redde begge to.
Under 2 ri så ble hun stående med hodet , følte at jeg ble sprengt i filler!
Under 3 ri satte hun fast skulder og legen tok hånda oppi og hjalp henne ut. Fy satan så jævlig vondt. Men for en lettelse å få henne ut. Hun så så slapp ut. Husker jeg tenkte "javel hvordan gikk dette..."
Fikk henne opp på brystet i 2 sek. de sa "hun puster" og løp avgårde med henne. Gleden var stor da vi hørte henne gråte ;)
Har forsatt endel smerter etter fødsel, og det er kjipt, men går vel over etterhvert...
Så det var min story;) Dette ble langt...sorry...og kanskje litt rotete.
legen dro under hver ri og jeg presset alt jeg kunne. Det var helt forferdelig. Husker jeg tenkte så mange ganger at nå dør jeg. Og under hver "pause" så snakket legen og jordmor så mye med hverandre, skjønte at de ikke likte dette med hjertelyden. Jeg fikk beskjed om at når hun kom ut så ville jeg mest sannsynlig ikke få henne opp på brystet for de måtte ta henne ut og få sjekket henne så fort som mulig. Det var helt greit for meg, akkurat da fokuserte jeg i grunn bare på å komme meg i gjennom i live...men husker det var så fælt å se inn i sambo sine øyne, for vi var så redde begge to.
Under 2 ri så ble hun stående med hodet , følte at jeg ble sprengt i filler!
Under 3 ri satte hun fast skulder og legen tok hånda oppi og hjalp henne ut. Fy satan så jævlig vondt. Men for en lettelse å få henne ut. Hun så så slapp ut. Husker jeg tenkte "javel hvordan gikk dette..."
Fikk henne opp på brystet i 2 sek. de sa "hun puster" og løp avgårde med henne. Gleden var stor da vi hørte henne gråte ;)
Har forsatt endel smerter etter fødsel, og det er kjipt, men går vel over etterhvert...
Så det var min story;) Dette ble langt...sorry...og kanskje litt rotete.
Nå angrer jeg nesten på at jeg lurte.. Sitter med tårer i øynene her :(