2ble3

Chrisfebruarbaby

Elsker forumet
Svarer deg her jeg. Da innlegget mitt på den spørretråden ble helt rart...

Nå har jeg egentlig lyst til å spørre Chrisfebruarbaby tilbake om hvordan fødselen var, men det virker som du kanskje har mest lyst til å bare glemme hele greia.

Jeg svarer for det om jeg egentlig ikke fikk spørsmålet...hehe :P
Ja, har lyst til å glemme hele greia i grunn, men jeg har forsont meg med at det var sånn det ble. Og jeg er evig lykkelig og takknemlig for at alt gikk bra og vi fikk vår vakre lille Savannah.til slutt:)
 
Fødselen for meg var helt fryktelig. Etter å ha blitt satt i gang med kateter på fredag, lagt inn på lørdag, ingen respons på kateteret. Fikk 3 modningskurer. Veldig liten respons på de. Bare slitsomme rier som ikke gjorde noe for meg. Vannet gikk 21.30 lørdag, misfarget. Hjertet hennes fikk ekstra slag og jeg ble koblet til flere maskiner. Fikk fryktelige smertefulle rier. Men følte at jeg "tok" kontroll når jeg fikk lystgass. Pustet meg gjennom disse jævlige riene og tenkte som så at etter så mye helvete så måtte jo åpningen komme. Fikk et slag i trynet ved hver undersøkelse da åpningne ikke ble større. De pøste på med drypp og riene ble verre og verre, hodet var jo ikke festet heller....og stod veldig høyt oppe.
Så etter 10 timer med heftige rier så hadde det i grunn nesten ikke skjedd en dritt. Jeg var helt motløs og utslitt og fikk endelig epidural. Trodde jeg skulle komme til heaven, men kom kun til døra..:P
pga hvordan hodet hennes stod så hadde jeg så smerter i endetarsåpningen. så ved hver eneste ri så følte det som om det skulle eksplodere baki der :/ Fryktelig smertefullt. Heldigvis stoppet ikke epiduralen opp i prosessen. og endelig hadde jeg full åpning og kunne presse...JADA....for det hjalp...nei...
Presset så hardt jeg kunne i 1 time, skjedde ikke en dritt. Hodet stod fortsatt høyt og nå sank hjertelyden. Legen kom og de bestemte seg for å bruke vakuum for å få henne ut.
Dette var noe jeg i utgangspunktet hadde vegret meg for pga revning.
Å få inn det vakumet var helt ubeskrivelig vondt, og siden ikke hodet hadde kommet ned i fødselskanalen noe særlig så skulle det jo høyt opp....Trodde de skulle drepe meg...Jeg hylte og skreik noe helt forferdelig...
legen dro under hver ri og jeg presset alt jeg kunne. Det var helt forferdelig. Husker jeg tenkte så mange ganger at nå dør jeg. Og under hver "pause" så snakket legen og jordmor så mye med hverandre, skjønte at de ikke likte dette med hjertelyden. Jeg fikk beskjed om at når hun kom ut så ville jeg mest sannsynlig ikke få henne opp på brystet for de måtte ta henne ut og få sjekket henne så fort som mulig. Det var helt greit for meg, akkurat da fokuserte jeg i grunn bare på å komme meg i gjennom i live...men husker det var så fælt å se inn i sambo sine øyne, for vi var så redde begge to.
Under 2 ri så ble hun stående med hodet , følte at jeg ble sprengt i filler!
Under 3 ri satte hun fast skulder og legen tok hånda oppi og hjalp henne ut. Fy satan så jævlig vondt. Men for en lettelse å få henne ut. Hun så så slapp ut. Husker jeg tenkte "javel hvordan gikk dette..."
Fikk henne opp på brystet i 2 sek. de sa "hun puster" og løp avgårde med henne. Gleden var stor da vi hørte henne gråte ;)
Har forsatt endel smerter etter fødsel, og det er kjipt, men går vel over etterhvert...

Så det var min story;) Dette ble langt...sorry...og kanskje litt rotete.
 
Off... fødselen din hørtes jammen meg ikke go ut.

Blæææ... nå sitter jeg her med vont i tissen, og tenker at vi skal hvertfall bare ha to barn:) 

Men så er de jo godt at en får noe så godt ut av og ha de så jævligt!!!!
 
Hm...står at Emmely og mamma har svart på denne tråden, men får det ikke opp jeg...rare nye BV..
 
Ja, det er enda godt at vi gjør, hvis ikke hadde det nok ikke blitt særlig mange barn i verden...;)
 
Ja, det er enda godt at vi gjør, hvis ikke hadde det nok ikke blitt særlig mange barn i verden...;)
 
Fortsatt hormonell og får jo tårer i øynene... men du har ei nydelig prinsesse!!!
 
Tihi...takk Maanestråle ;)
 
Huff, nå kjente jeg tårene presse på her altså:( Så trist at det ble en så vond opplevelse. Trøst deg med det at du blir nok ikke så uheldig neste gang. Håper du har kommet over det verste sjokket og at du får en fin opplevelse neste gang. Håper også at du blir godt fulgt opp siden du sliter enda med smerter etter fødselen. Stor klem til deg vennen:)
 
Kjære vene emoticon Nå angrer jeg nesten på at jeg lurte.. Sitter med tårer i øynene her :(

Din fødselshistorie får min fødsel til å høres ut som en drømmefødsel! Det gjør meg oppriktig vondt at du måtte igjennom en så forferdelig fødsel. Fødselen min var alt annet enn veldig hyggelig, men jeg hadde aldri noen "skummle" smerter, sånn som jeg opplever at du skriver om.

Jeg forstår uhyre godt at du bare vil glemme det, og håper du klarer det :)
Jeg har bare bestemt meg for at en eventuell ny fødsel vil ikke bli like ille og at siden jeg overlevde denne vil jeg overleve en til. Men blir neste like ille blir det ikke fler. Selvom jeg sitter igjen med veldig postive opplevelser med det å føde et barn (altså ikke selve fødselen) så kommer jeg ikke til å klare å gå igjennom det mer enn en gang til.

Men, jeg håper det er som de sier - Fødsel nr to er ofte veldig mye enklere :)
 

Det gjør ingenting at du lurte;)
Eneste grunnen til at jeg ikke har skrevet min fødselshistorie her inne er fordi jeg har vært for lat;)

Men nå hadde jeg tid, og siden du lurte så tenkte jeg det passet å gjøre det nå...hehe...

Det er heldigvis ikke sånn at jeg går rundt og tenker på fødselen min, men jeg kjenner jo tanken på en fødsel til gjør meg litt redd...men men vil jo helst ha en søster eller bror til Savannah da;)

 
Satt med tårer i øynene eg og når eg leste historien din. Tøff historie, men du er enno tøffare som har gått gjennom den fødselen :-) Håper minnene om fødselen blir svakere sånn at du ikkje kvir deg så mykje til neste gang :-)
 
Må bare få si tusen takk jenter for så hyggelige tilbakemld :D Dere er en gjeng flotte jenter!!!

Jeg håper også minnene om fødselen blekner med tiden;)
 
Fy søren..... For en opplevelse du har hatt!! Får helt vondt av deg!! Men du har vært god... Fantastisk god!!! Med tanke på hva du har vært igjennom, kommer du til å få god oppfølging neste gang... Og et evt keisersnitt kan jo vurderes!! Jeg hadde laaangt ifra en så hard fødsel med nr 1... Men den var hard og jeg var totalt utslitt...og den var grusomt lang Men jeg kan si deg det at fødsel nr 2 Var en drøm i forhold... Gikk fort, men var myyyye lettere enn nr 1 og etter den fødselen hadde jeg ikke vondt i underlivet ei gang.... Og d var helt pyton med nr 1... Så jeg håper at om det blir noen neste gang.... Så håper jeg du kan få en fin fødselsopplevelse:)))
 
Tkk for det ;)
Får krysse fingrene for at neste blir bedre;) Denne fødselen får jeg heldigvis ALDRI igjen...:D
 
Tkk for det ;)
Får krysse fingrene for at neste blir bedre;) Denne fødselen får jeg heldigvis ALDRI igjen...:D
 
Back
Topp