Tenk, i dag er jeg 24 uker på vei! Det vil si at lillegutt i magen fra i dag av vil ha en god sjanse til å overleve, en sjanse som bare vil bli bedre og bedre for hver dag fremover! Og han skal få bli der inne lenge ennå, det er ingenting som tyder på noe annet! Dette er akkurat den tiden da Mikael ble født, så det føles veldig spesielt å få krysse denne grensen, denne grensen som jeg ventet så veldig på sist gang. Men Mikael ble født med veldig dårlige forutsetninger, siden hadde hadde ligget uten fostervann i 2 mnd. Den gangen hadde jeg aldri trodd jeg skulle få enda en sjanse til å oppleve dette - det føles nesten litt uvirkelig hvor priviligert jeg er! Jeg er sikker på at denne gangen vil alt gå bra, så dette er en stor lykkedag for familien vår! Samtidig er det en dag da vi tenker på og minnes alle de vi mistet på veien. De er alle en del av meg, en del av min historie som har bragt meg til der jeg er i dag.
Jeg håper min historie kan være et vitnemål for alle som sliter, med uansett hva det skulle være, at man aldri skal gi opp håpet - plutselig kan lykken snu seg, selv når det ser helt umulig ut!
Jeg har så mye å være takknemlig for, og jeg håper dere alle kan se rundt dere og se at deres liv er fyllt med hundrevis av gleder som gjør at livet er verdt å leve, selv på de tyngste av dager når problemene hoper seg opp. Det finnes alltid muligheter og nye gleder foran oss!
Ha en super dag, alle sammen
Jeg håper min historie kan være et vitnemål for alle som sliter, med uansett hva det skulle være, at man aldri skal gi opp håpet - plutselig kan lykken snu seg, selv når det ser helt umulig ut!
Jeg har så mye å være takknemlig for, og jeg håper dere alle kan se rundt dere og se at deres liv er fyllt med hundrevis av gleder som gjør at livet er verdt å leve, selv på de tyngste av dager når problemene hoper seg opp. Det finnes alltid muligheter og nye gleder foran oss!
Ha en super dag, alle sammen
