22 Juli og barn?

M

monaogmini

Glad i forumet
Hvorfor skjerme barna for det som har skjedd? Det er ikke et negativt "se ned på spørsmål", men jeg er nysjerrig på hvorfor man skal holde denne hendelsen "hemmelig" for barna.

Hadde jenta mi vert eldre, ville dette vært et tema jeg ville snakket med henne om. Synes barna har like stor rett til å få vite om denne hendelsen jeg da, ikke alt det vonde men også alt det gode som er kommet frem den siste tiden.
Som sagt bare noe jeg undrer meg over en søndags kveld.
 
Er enig med deg. Er bedre å fortelle og forklare, enn å late som ingen ting - og så kommer de kanskje i bhg å få høre det der. Kommer jo selvfølgelig ann på alder da. Men jeg synes man skal kunne snakke med barna sine om relativt alt.
 
Er helt enig med deg :) Dette er noe som aldri forsvinner, så mener at det er bedre at de "vokser opp" med å vite det, enn at de skal få høre om alt det grusomme når de begynner på skolen eller enda sendere. Vil tro det er værre for de og de vil få enda fler ubesvarte spørsmål.
 

Det er jo uungåelig at mine to eldste får med seg dette, fordi de er jo 13 og 11, og setter jo selv på nyheter når de ønsker det sånn innimellom. Lillemor som er seks har fått det med seg, og for meg, i vårt hjem, er det selvsagt. 

Guttungen min var hjemme under gisselaksjonen i Beslan, samt tsunamien, og så på nyhetene sammen med meg hele dagen. Da var han fem. 

 
Vi her hjemme har kun snakket om dette som har skjedd når minsten ikke har vært tilstedet og om kvelden når hun har vært i seng. 

Alt fra tv og radio har vi ventet med til kvelden. 

Og hvorfor vi har valgt å gjøre det.. ?

Hvorfor ikke - hvorfor måtte vi ha informert henne om noe så grusomt.. Vi har vært med på markeringer - rose/fakkel-tog og fortalt at dette ble gjort for å vise vår omtanke for mennesker som har det vondt, som har mistet noen nære og kjære. 

Har ikke fortalt henne mer enn det og vet med sikkerhet at hun heller ikke har hørt noe annet fra andre. Men skolen begynner imorgen, og der skal det være en liten markering. 
Jeg vet at lærerne har fått direktiver hvordan håntere dette og ikke minst hvordan agere overfor barna. Men hva medelever vil snakke om gjenstår å se.                                                
Vi velger forskjellige veier og hva som er riktig er jo opptil hver og en av oss og velge for våre egne barn. 



 
Jeg har skjermet mine unger helt for dette.
De er 3 og straks 5 år.
Jeg var på jobb i kveld, og så på barnetv med brukeren på jobben, og da fortalte ho Silje fra barnetv om det som skjedde, og jeg satt på jobb å tenkte "hååper ikke ungene ser barnetv nå"

Da jeg kom hjem, sa heldigvis mannen min at jentene badet under barnetv, så de fikk det ikke med seg!

Men det kommer en dag der jeg må si det, jeg vet det...
 

c",) skrev:
               
Vi velger forskjellige veier og hva som er riktig er jo opptil hver og en av oss og velge for våre egne barn. 




Ja for all del :) Det er nettopp dette jeg er interessert i å høre, hva som gjør et enkelte forteller og andre ikke gjør det. Takk for innspill!
 
Jeg har valgt å ikke skjerme barna mine for dette :) De har fått det med seg på tv uansett. Venner og familie har snakket om dette.
Barna mine er 3 år og 8 år. De var borte fra meg når dette skjedde, så jeg forklarte ikke dette først til dem da. Men de visste godt hva som hadde skjedd. Til en viss grad. 3 åringen skjønte ikke så mye av det tror jeg. Men nok til at han har spurt mye.

Og siden jeg opplevde bomben på nært hold fikk datteren min på 8 år vite dette rimelig kjapt da. Hun visste jeg var i Oslo.

Men dette er opp til hver enkelt da. Og viktig å snakke med barna hvis de spør hva som har skjedd. For de hører det et eller annet sted uansett.
 
Dere som skjermer barna deres totalt fra dette, er vel også klar over at de kanskje har venner som ikke er skjermet på samme måten? Dermed vil barna garantert få med seg dette, på den ene eller andre måten.
Personlig foretrekker jeg at de får høre om slike ting fra meg, og ikke fra ungene i gata.
 

*yummymummy* skrev:
Dere som skjermer barna deres totalt fra dette, er vel også klar over at de kanskje har venner som ikke er skjermet på samme måten? Dermed vil barna garantert få med seg dette, på den ene eller andre måten.
Personlig foretrekker jeg at de får høre om slike ting fra meg, og ikke fra ungene i gata.

Sign! Mye bedre at foreldre forteller det på en skånsom og forsiktig måte, enn at de får høre det fra andre barn som kanskje forteller ting som ikke stemmer overhodet.
 

Frk.Cupcake skrev:

*yummymummy* skrev:
Dere som skjermer barna deres totalt fra dette, er vel også klar over at de kanskje har venner som ikke er skjermet på samme måten? Dermed vil barna garantert få med seg dette, på den ene eller andre måten.
Personlig foretrekker jeg at de får høre om slike ting fra meg, og ikke fra ungene i gata.

Sign! Mye bedre at foreldre forteller det på en skånsom og forsiktig måte, enn at de får høre det fra andre barn som kanskje forteller ting som ikke stemmer overhodet.

Og ikke minst, man skal aldri undervurdere hva barn forstår og får med seg.
 
Vi har kanskje ikke bevisst skjermet 4 åringen fra det hele, men det ble bare slik.

Vi var på reise da det skjedde og kom ikke tilbake før nesten tre uker etterpå. Ikke hadde vi tilgang på tv heller. Og siden vi ikke var direkte rammet ble det derfor til at vi ikke pratet så mye om dette mens hun var til stede. Vi tok en lett prat med henne da vi var på vei hjem, slik at hun skulle høre det fra oss og ikke noen andre, men hun virker ikke så interessert. Ingen som har vært opptatt av dette i barnehagen heller.

Det vi helt.bevisst har skjermet henne fra er at han var utkledd som politi. Vi ønsker å bygge opp et tillitsforhold til politiet for henne, og føler strengt tatt at slik info bare ødelegger for henne.

Syns forresten Silje på barnetv forklarte det hele veldig godt i dag.
 

*yummymummy* skrev:
Dere som skjermer barna deres totalt fra dette, er vel også klar over at de kanskje har venner som ikke er skjermet på samme måten? Dermed vil barna garantert få med seg dette, på den ene eller andre måten.
Personlig foretrekker jeg at de får høre om slike ting fra meg, og ikke fra ungene i gata.

Minsten her har ingen venner som ikke har blitt skjermet fra dette av sine foreldre. 
Mulig hun vil høre det fra andre, og jeg vil da tro at hun snakker om det til oss slik at vi kan fortelle henne om dette på vår måte og med våre egne ord. 
Mye og mangt barn får med seg av andre nyheter også, hvis de har foreldre som til enhver tid føler seg forpliktet til å informere dem om alskens ting som foregår rundt dem i nærmiljøet og verden forøvrig. 

Jeg ser ikke dette behovet, og som sagt, vi er alle forskjellige. Når hun blir eldre og får med seg nyhetene, disse som er beregnet for barn og andre type nyheter, vil jeg gjerne ha med henne til slike diskusjoner. 
 
Det er jo en ting å snakke om det og så kanskje la barnet ta det opp igjen og sånn. Men det er jo heftig MYE om det over alt nå for tiden, og jeg tror det kan bli for mye for mange barn å få det repetert om og om igjen. Noe de kanskje hadde taklet og blitt fortrolig med og dermed på en måte "ferdig med" blir liksom revet opp igjen hele tiden og dermed tenker jeg at det kan overbelaste de. Så hadde jenta mi vært større så hadde jeg skjermet henne mye mer! Foreløpig skrur jeg bare av dersom det er for mange triste ansikter på tv.

Enhver må vurdere hvor mye deres barn takler og trenger og skjerme dem deretter. :-) De som kommer til å møte dette i skole eller bhg bør vite et minimum mener jeg, men det er uansett de som er for små til å forstå nå som også kommer til å vokse opp med dette og få det fortalt på et senere tidspunkt. Ikke noe å stresse med, vi må se an barna.
 

*yummymummy* skrev:
Dere som skjermer barna deres totalt fra dette, er vel også klar over at de kanskje har venner som ikke er skjermet på samme måten? Dermed vil barna garantert få med seg dette, på den ene eller andre måten.
Personlig foretrekker jeg at de får høre om slike ting fra meg, og ikke fra ungene i gata.

Vi har valgt å ikke si noe her. Han er 3,5 år og tror ikke han ville forstått det likevel. Alt av nyheter (eller tv altid) ser vi bare på kveldstid. Kun barne-tv de får med seg.

Men totalt skjermet er de ikke, om noen sier noe vil vi snakke om det selvfølgelig. Men inntil videre får de slippe.

Ja, de såg barne-tv igår begge to men såg med de og vet de ikke fikk noe av det med seg spesielt. Som i å skjønne helt hva det går i!
 
Her har 5 åringen fått med seg en hele del og vi har forklart han det på hans "nivå" hva som har skjedd. Han er en veldig nyskjerrig gutt som får med seg mye, han har eldre venner som han får mye input fra og de har og snakket om det sammen har jeg hørt. Han er også en type som jeg vet tåler slik type info, han ligger feks ikke på kvelden og tenker og drømmer om slike ting, han er veldig som meg, så litt vanskelig å forklare for andre.
 
Jeg og har tenkt tanken som TS her
Vi har valgt å fortelle det på barna sine primiser på en enkelt måtte.At det var en person som ikke var snill som har skaddet en del mennesker og at politiet har tatt ham og at politiet er her for å passe på oss.
Synnes det er mye bedre at barna får vitte litt fra oss og ikke slik at de får det tredd over ørene av noen andre seinere og da kanjse kommer enda flerre spørsmål om hvorfor vi ikke sa noe til dem. Dette er noe som kommer til å følge oss videre i livet for alle.Dette kommer det til å bli fortalt inn i historien akurat som 2verdenskrig og etc i skolen og eller i samfunnet.Da føler jeg det er bedre at vi har fortalt litt slik at de vet litt en ingenting
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp