.

Syntes absolutt ikke det er sært om du har dårlig opplevelse med å fortelle det! Første gang jeg er gravid her og KLØR i fingrene etter å fortelle det til alt og alle. Krever alt jeg har med å ikke si noe enda, men vil helst vente til tidligst etter TUL. Det er en del som vet det nå allerede faktisk, men vi holder an med å fortelle til flere til vi ser hjertet banker. Kunne aldri holdt ut 3 mnd tror jeg med å fortelle til de nærmeste:hilarious: :smiley-angelic006
 
Last edited:
Forje gang delte vi det tidlig, uke 6-7, ble mye mas og styr, så denne gangen tror jeg vi venter til etter ordinær ultralyd i uke 17-20. storesøsken får naturligvis vite det før, gjerne ved tidlig ultralyd slik at vi har bilde og vise. Svigersøsteren min delte tidlig de var gravide, men mistet i uke 8-9, unner ingen å oppleve det med masse hysteriske besteforeldre på siden og mas etterpå «har dere ikke blitt gravide igjen enda?», litt derfor vi ønsker å ha denne hemmeligheten for oss selv hvertfall til uke 17❤️
 
Vi var forbi uke 20 før vi fortalte det til noen med førstemann, men for meg opplevdes det som fryktelig ensomt. Så vil fortelle det til familie når vi vet at dette vil gå bra denne gangen :happy:
 
Vi har allerede fortalt det til foreldre og søsken, er 6+0 :hilarious: Men det er fordi det er IVF-baby og vårt første barn, så de har ventet spent etter innsett, og spurt MASSE. Vi holdt det for oss selv to uker+ før vi valgte å dele gladnyheten i person nå i helgen. Til alle andre skal vi vente til vi er godt over 12 uker, minst :)
 
Spennende, jeg har heller ikke så stort behov for å si noe, men på den andre siden gruer jeg meg litt. Så da et det godt å få katta ut av sekken og så jeg slipper ha en som vond klump i magen så lenge. Men første mål er i alle fall å se at det er lys på første ultralyd. Så får vi se hvem som får vite da.
 
Syntes absolutt ikke det er sært om du har dårlig opplevelse med å fortelle det! Første gang jeg er gravid her og KLØR i fingrene etter å fortelle det til alt og alle. Krever alt jeg har med å ikke si noe enda, men vil helst vente til tidligst etter TUL. Det er en del som vet det nå allerede faktisk, men vi holder an med å fortelle til flere til vi ser hjertet banker. Kunne aldri holdt ut 3 mnd tror jeg med å fortelle til de nærmeste:hilarious: :smiley-angelic006
Tror vi sa det ganske tidlig med førstemann. Kjenner følelsen! Sier dere det bare, eller planlegger du hvordan du skal si det? :happy:
 
Vi har allerede fortalt det til foreldre og søsken, er 6+0 :hilarious: Men det er fordi det er IVF-baby og vårt første barn, så de har ventet spent etter innsett, og spurt MASSE. Vi holdt det for oss selv to uker+ før vi valgte å dele gladnyheten i person nå i helgen. Til alle andre skal vi vente til vi er godt over 12 uker, minst :)
Ja, da skjønner jeg at de lurer og vil vite :)
 
Spennende, jeg har heller ikke så stort behov for å si noe, men på den andre siden gruer jeg meg litt. Så da et det godt å få katta ut av sekken og så jeg slipper ha en som vond klump i magen så lenge. Men første mål er i alle fall å se at det er lys på første ultralyd. Så får vi se hvem som får vite da.
Jeg holder på å forsnakke meg hele tiden. Haha.
Ja, det hørtes ut som en lur plan :)
 
Tror vi sa det ganske tidlig med førstemann. Kjenner følelsen! Sier dere det bare, eller planlegger du hvordan du skal si det? :happy:
Tror vi skal gjøre litt ut av det. Ikke noe store greier, men noe mer enn å bare si det. Første barnebarn, oldebarn osv så litt ekstra stas :Heartred Mamma vet det dog, men gleder meg veldig til å fortelle det til svigers, da svigermor er nok den som gleder seg mest!
 
Skulle selvsagt stå liv, ikke lys :hilarious: :bag: :laughing002 Vil helst ha liv i magen, ikke lys :knegg:

Hvilke dårlige erfaringer har du med å fortelle?
Haha. Jeg tenkte kanskje du mente hjerteslagenes blinking på ul-skjermen :hilarious: :hilarious:

Nei altså. Vordende besteforeldre som blir grinete, sjalu, og kommer med frekke tilsvar. De høres skikkelig syke ut, men de er egentlig ganske normale altså. Er det som er så rart.

Med førstemann så tok min manns søsken opp det med abort, snakket om at man kan ta abort osv. Jeg satt på et annet rom og hørte det og ble lei meg. Det har alltid vært så mye negativitet i forhold til nye tilskudd i familien, det går seg alltid til etter fødselen, men alltid sånn... Klaging? Sjalusi... Negativitet, ja. Jeg kjenner at jeg ikke trenger det, men jeg er ganske lav så vi får se hvor lenge svangerskapet er usynlig ;)
 
Haha. Jeg tenkte kanskje du mente hjerteslagenes blinking på ul-skjermen :hilarious: :hilarious:

Nei altså. Vordende besteforeldre som blir grinete, sjalu, og kommer med frekke tilsvar. De høres skikkelig syke ut, men de er egentlig ganske normale altså. Er det som er så rart.

Med førstemann så tok min manns søsken opp det med abort, snakket om at man kan ta abort osv. Jeg satt på et annet rom og hørte det og ble lei meg. Det har alltid vært så mye negativitet i forhold til nye tilskudd i familien, det går seg alltid til etter fødselen, men alltid sånn... Klaging? Sjalusi... Negativitet, ja. Jeg kjenner at jeg ikke trenger det, men jeg er ganske lav så vi får se hvor lenge svangerskapet er usynlig ;)
Oi at det går an at folk oppfører seg slik, hadde noen i familien som mistet i spontanabort og noen andre i familien sa noen forferdelige ting om at det var for det beste til oss andre. Det endte med en regnbuebaby rett etter og når barnet først var der så var alt topp, og dette er noen som egentlig er veldig hyggelige og normale personer, men tror de er ganske "pragmatiske" av seg, og sliter med å forstå at andre kan ta andre valg enn en selv.
 
Med nr 1 og 2 sa vi det til foreldre og (våre) søsken i uke 7 tror jeg, og resten av familien og venner rundt uke 12. Denne gangen vurderer vi å vente til TUL i hvert fall, men vi får se, ikke så giret på å si det til verden denne gangen
 
Jeg klarer ikke holde noe for meg selv, dessuten blir jeg alltid så sykt gravid så klarer ikke skjule det heller. Og om noe skulle gå galt ønsker jeg ikke at det skal være en hemmelig greie heller. Da ønsker jeg støtten fra de rundt oss.. men jeg forstår godt de som ønsker å vente, og syns det er litt kult i grunn. Kunne ønske jeg var like kul… men det er jeg ikke :hilarious:
 
Oi at det går an at folk oppfører seg slik, hadde noen i familien som mistet i spontanabort og noen andre i familien sa noen forferdelige ting om at det var for det beste til oss andre. Det endte med en regnbuebaby rett etter og når barnet først var der så var alt topp, og dette er noen som egentlig er veldig hyggelige og normale personer, men tror de er ganske "pragmatiske" av seg, og sliter med å forstå at andre kan ta andre valg enn en selv.
Tenk å si noe sånt! :( Noen reagerer altså så ufint på div nyheter...
 
Med nr 1 og 2 sa vi det til foreldre og (våre) søsken i uke 7 tror jeg, og resten av familien og venner rundt uke 12. Denne gangen vurderer vi å vente til TUL i hvert fall, men vi får se, ikke så giret på å si det til verden denne gangen
Får man automatisk innkalling til det hvis man tar kontakt med jordmor?
 
Jeg klarer ikke holde noe for meg selv, dessuten blir jeg alltid så sykt gravid så klarer ikke skjule det heller. Og om noe skulle gå galt ønsker jeg ikke at det skal være en hemmelig greie heller. Da ønsker jeg støtten fra de rundt oss.. men jeg forstår godt de som ønsker å vente, og syns det er litt kult i grunn. Kunne ønske jeg var like kul… men det er jeg ikke :hilarious:
Hehe. Synes det er mer praktisk enn kult :P Slipper ubehagelige spørsmål og nedlatende stikk. Dét kommer, men da er jeg så langt på vei at jeg slipper å høre på det like lenge. Haha :)

Fint at du føler deg trygg på å dele det tidligere, skulle faktisk ønske jeg hadde en sånn familie.
 
Back
Topp