Ja det er jo stor forskjell, da betyr det gjerne ikke like myeDet gikk helt greit egentligskal sies at jeg ikke har så veldig godt forhold til pappa i utgangspunktet heller. Hadde nok vært noe annet om vi hadde hatt en godt forhold.
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Ja det er jo stor forskjell, da betyr det gjerne ikke like myeDet gikk helt greit egentligskal sies at jeg ikke har så veldig godt forhold til pappa i utgangspunktet heller. Hadde nok vært noe annet om vi hadde hatt en godt forhold.
Jeg er helt enig med deg! Men jeg blir samtidig veldig frustrert over situasjonen. Før skilsmissen hadde jeg og min mor ett veldig bra forhold. Det er ikke helt det samme lengre men det går greit.. Jeg har fått ett mye bedre forhold til min far de siste åra.. Han var meget ødelagt etter skilsmissen ( MILDT sagt) han gikk på en smell og måtte ta sterke medisiner i en lang periode for å kunne klare å komme seg ovenpå igjen.. Jeg måtte passe på han i den perioden, de til at han ikke var mye aleine, handla litt, lagde middag, vaska osv osv.. Og vi kom veldig nærme hverandre.. Men dette skjedde også samtidig som min mor fant en ny mann.. Som har sittet inne for overgrep på sine egne barn... Jeg vil IKKE ha en dritt med den mannen å gjøre, mamma får aldri barnebarnet sitt på besøk hjemme hos seg sålenge han er der. Og han vil aldri være velkommen i mitt hjem. ( bare så jeg får sagt det..) Så er mye som er sårt osv.. Jeg vil ikke ha to selskaper..Syns dagen handler om dåpsbarnet og at voksne mennesker burde kunne legge sånne ting til sides den dagen i det minste. Det er valgfritt å møte opp, men må si det er dårlig hvis faren din velger å la en konflikt stå foran å se barnebarnet bli døpt.
Er kanskje ikke så svarthvitt, og jeg har ingenting å sammenligne med, men jeg hadde arrangert dåp på vanlig vis og så fikk folk bestemme selv om de kunne heve seg over konflikter noen timer.
Barnefar er ikke i bildet så blir ikke rare selskapet uansett.. Maks 20Syns voksne mennesker burde kunne klare å oppføre seg på en slik dag.. Skjønner at du syns det er vanskelig!
Om du har mange gjester kan du jo ha to selskap, som du nevner. Eventuelt prate med foreldrene dine om det?
Jeg forstår kjempegodt at det er vanskelig for deg, og særlig med en sånn forhistorie. Likevel så er det jo dåpsbarnet som skal være i fokus og ikke skilsmissen til dine foreldre. Angående moren din sin mann, han hadde jeg kanskje droppa å bedtJeg er helt enig med deg! Men jeg blir samtidig veldig frustrert over situasjonen. Før skilsmissen hadde jeg og min mor ett veldig bra forhold. Det er ikke helt det samme lengre men det går greit.. Jeg har fått ett mye bedre forhold til min far de siste åra.. Han var meget ødelagt etter skilsmissen ( MILDT sagt) han gikk på en smell og måtte ta sterke medisiner i en lang periode for å kunne klare å komme seg ovenpå igjen.. Jeg måtte passe på han i den perioden, de til at han ikke var mye aleine, handla litt, lagde middag, vaska osv osv.. Og vi kom veldig nærme hverandre.. Men dette skjedde også samtidig som min mor fant en ny mann.. Som har sittet inne for overgrep på sine egne barn... Jeg vil IKKE ha en dritt med den mannen å gjøre, mamma får aldri barnebarnet sitt på besøk hjemme hos seg sålenge han er der. Og han vil aldri være velkommen i mitt hjem. ( bare så jeg får sagt det..) Så er mye som er sårt osv.. Jeg vil ikke ha to selskaper..
Kan gi ett eksempel som var for 3 mnd siden: fikk tilbud om en leilighet som var litt rimeligere og litt større, jeg spurte min far om hva han syntes om jeg skulle ta den eller ikke. Han mente jeg skulle ta den men samtidig så sa han også at han ikke kom til å besøke meg der da det er innover samme vei som mi mor bor (ett lite Stykke unna) og det at den leiligheten leide mamma og pappa da jeg ble født.. Så da valgte jeg faktisk ikke å ta den.. Jeg angrer ikke, men jeg ble veldig såret av reaksjonen til min far.. Er derfor jeg også tror min far kan finne på å ikke møte opp i dåpen..
Han skal selvfølgelig ikke være med! :O jeg har sagt klart ifra fra dag 1 om at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre i det hele tatt! Jeg er nok selv firkanta for holdningen min er: han er dømt for det, har sittet inne for det. Og det holder for meg i mine øyne. Jeg respekterer de som vil ha noe med han å gjøre sålenge de kan respektere min avgjørelse ang han.Jeg forstår kjempegodt at det er vanskelig for deg, og særlig med en sånn forhistorie. Likevel så er det jo dåpsbarnet som skal være i fokus og ikke skilsmissen til dine foreldre. Angående moren din sin mann, han hadde jeg kanskje droppa å bedtsånt er ikke lett å overse. Mulig jeg er firkanta der, folk kan jo forandre seg..
To bursdager hadde det blitt uansett.. Det er det den dag i dag også.. Når jeg hsr bursdag så inviterer jeg ikke mamma og pappa på samme dag engang.. Og det er heeelt greit for meg. Men sånn som dåp og konfirmasjon er mye værre syntes jeg å dele opp i 2 omganger.. Frustrerende situasjon må jeg ærlig innrømme..Tenker et selskap, skal du ha to bursdager, to konfirmasjoner osv også da...?
Forstår dilemma men er jo bare noen timer...
Barnefar er ikke i bildet så blir ikke rare selskapet uansett.. Maks 20
Personer.. Det meste blir fra mamma sin side da det ikke er så mange fra pappa sin... Så det gjør det enda værre igjen føler jeg.. Selskap med 12 personer i første selskap også selskap med 5 i det andre blir jo også veldig rart..? ( tok bare noen tall)
Mamma er ikke problemet i dette egentlig.. Mamma skjønner ikke hvorfor pappa er så "vanskelig".. Hun har ikke noe vondt å si om pappa eller noe.. Men det er mye værre andre veien dessverre.. Pappa vil ikke ha noe med slekta til mamma å gjøre i det hele tatt... ( kan skjønne det av mye rar og gammel historie ).. Er vell det at jeg er redd for å få bekrefta det jeg engster meg så for tror jeg.. Kan nesten med 99 prosent sikkert si at pappa ikke dukker opp..Hehe, skjønner.Her blir det bare 20 personer.
Tar bare med nærmeste familie og deres barn og kjærester osv. Syns det er en ok mengde folk.
Du kan ikke ta en prat med foreldrene dine, da?
Mamma er ikke problemet i dette egentlig.. Mamma skjønner ikke hvorfor pappa er så "vanskelig".. Hun har ikke noe vondt å si om pappa eller noe.. Men det er mye værre andre veien dessverre.. Pappa vil ikke ha noe med slekta til mamma å gjøre i det hele tatt... ( kan skjønne det av mye rar og gammel historie ).. Er vell det at jeg er redd for å få bekrefta det jeg engster meg så for tror jeg.. Kan nesten med 99 prosent sikkert si at pappa ikke dukker opp..![]()
To bursdager hadde det blitt uansett.. Det er det den dag i dag også.. Når jeg hsr bursdag så inviterer jeg ikke mamma og pappa på samme dag engang.. Og det er heeelt greit for meg. Men sånn som dåp og konfirmasjon er mye værre syntes jeg å dele opp i 2 omganger.. Frustrerende situasjon må jeg ærlig innrømme..![]()