• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold mars 18. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

2 dåp selskaper?!?

Mine foreldre skilte seg også i 2013, og er ikke akkurat perlevenner i dag. Min mann sine foreldre hadde en stygg skilsmisse for fem år siden. Vi hadde det samme problemet som deg angående dåp og to selskaper da vi skulle døpe i 2014. Jeg var bekymret for om de kom til å lage styr og ikke minst hvordan bordplasseringen skulle bli :p Så jeg sa til våre foreldre at vi skulle døpe datteren vår i kirken, men ikke ha selskap - nettopp fordi vi ikke orker å gå med høye skuldre og være nervøse for at noen ikke skal trives og være sure på hverandre. Da ble våre foreldre rett og slett så snurt og sur og sa at vi måtte ha selskap og at de LOVER å oppføre seg som voksne mennesker og de kunne til og med sitte ved siden av hverandre :p Så jeg snudde det den veien slik at de skulle få litt dårlig samvittighet for å ikke sette barnebarnet først ;)
 
Vi var i samme situasjon, mine foreldre har vært igjennom en stygg skilsmisse. Vi inviterte begge m/følge og passet på at dem havnet i hver sin ende av lokalet med felles bekjente rundt seg. (I min familie er det flere som ikke tåler å se hverandre- kan tro bordkartet var et lett puslespill :p ) Slik fikk de sin "egen" atmosfære både ved ankomst og forsyning av mat. Resten av de 40 gjestene var smertelig klar over den dårlige kjemien og alle gjorde sitt for å "oppholde" dem :p

Vi hadde en fantastisk dåpsdag der DÅPSBARNET var i fokus ❤️
 
Samboers foreldre er skilt, med nye partnere. Jeg sa fra "dag 1" at flere selskap ikke ble aktuelt. Så her har det alltid vært ett, både voksenselskap, barneselskap, dåp osv . Alle klarer å oppføre seg fint i selskapene.
 
Jeg har familie som ikke tåler trynet på hverandre... Alle ble invitert i min dåp og konfirmasjon, men når bestemor ikke kom på noen av delene endte jeg opp med å slutte å invitere henne... Jeg ville gitt dem en sjanse eller to til å vise at de kan oppføre seg eller så hadde jeg rett og slett sluttet å invitere dem...
 
Mine foreldre er lykkelig gift og feirer 40 års bryllupsdag snart, så det er ikke noe problem. Svigers derimot er skilt, svigerfar fant seg ei ny som er... vel, 2-3 år eldre enn meg og min mann, så han forlot sin kone, og har fått to nye barn i senere tid.

De gjennomførte dog konfirmasjon for sine to døtre (mannen min er vesentlig eldre enn søstrene sine, mine svigerforeldre var gift da jeg traff ham) og møtte opp i vårt bryllup, da var svigerfars nye svært synlig gravid, og vi har bare hatt en dåp til hver av ungene våre, bare plassert dem slik rundt bordet at svigermor ikke trenger sitte og se på svigerfar med sin nye familie. Såpass må de bare klare. De kommer ikke i bursdagene til ungene, sånn siden de bor en dagsreise unna. Det hender svigermor er her dersom det er i ei helg, eller så kommer hun helgen før eller etter somregel, svigerfar ringer.

Jeg hadde ikke arrangert to selskap, da får voksne folk klare å oppføre seg, om så da dele så en er der til middag og en til kaffi, sitte i hver sin del av kirka eller sånn. Jeg hadde ikke kledd på ungen dåpskjole igjen og hatt nytt selskap neste helg, nei.
 
Vi hadde litt samme problemet i dåpen til lillegutt, men vi inviterte bare til et selskap også plasserte vi de som hadde problemer med hverandre langt vekke fra hverandre, heldigvis var alle "voksne" nok til å komme og å ikke lage kvalme for det meste. Selvom det var et par stk jeg gjerne skulle kastet på dør men :p
 
Mine foreldre snakket ikke sammen før vi fikk eldste. Gav klar beskjed til begge parter at hvis de laget noe bråk eller ikke klarte å oppføre seg på dåpsdagen, så kom de aldri til å høre eller se oss igjen. De tok seg sammen, og i dag så snakker de sammen igjen i selskaper.
 
Syns dagen handler om dåpsbarnet og at voksne mennesker burde kunne legge sånne ting til sides den dagen i det minste. Det er valgfritt å møte opp, men må si det er dårlig hvis faren din velger å la en konflikt stå foran å se barnebarnet bli døpt.
Er kanskje ikke så svarthvitt, og jeg har ingenting å sammenligne med, men jeg hadde arrangert dåp på vanlig vis og så fikk folk bestemme selv om de kunne heve seg over konflikter noen timer.
Jeg er helt enig med deg! Men jeg blir samtidig veldig frustrert over situasjonen. Før skilsmissen hadde jeg og min mor ett veldig bra forhold. Det er ikke helt det samme lengre men det går greit.. Jeg har fått ett mye bedre forhold til min far de siste åra.. Han var meget ødelagt etter skilsmissen ( MILDT sagt) han gikk på en smell og måtte ta sterke medisiner i en lang periode for å kunne klare å komme seg ovenpå igjen.. Jeg måtte passe på han i den perioden, de til at han ikke var mye aleine, handla litt, lagde middag, vaska osv osv.. Og vi kom veldig nærme hverandre.. Men dette skjedde også samtidig som min mor fant en ny mann.. Som har sittet inne for overgrep på sine egne barn... Jeg vil IKKE ha en dritt med den mannen å gjøre, mamma får aldri barnebarnet sitt på besøk hjemme hos seg sålenge han er der. Og han vil aldri være velkommen i mitt hjem. ( bare så jeg får sagt det..) Så er mye som er sårt osv.. Jeg vil ikke ha to selskaper..
Kan gi ett eksempel som var for 3 mnd siden: fikk tilbud om en leilighet som var litt rimeligere og litt større, jeg spurte min far om hva han syntes om jeg skulle ta den eller ikke. Han mente jeg skulle ta den men samtidig så sa han også at han ikke kom til å besøke meg der da det er innover samme vei som mi mor bor (ett lite Stykke unna) og det at den leiligheten leide mamma og pappa da jeg ble født.. Så da valgte jeg faktisk ikke å ta den.. Jeg angrer ikke, men jeg ble veldig såret av reaksjonen til min far.. Er derfor jeg også tror min far kan finne på å ikke møte opp i dåpen..
 
Syns voksne mennesker burde kunne klare å oppføre seg på en slik dag.. Skjønner at du syns det er vanskelig!
Om du har mange gjester kan du jo ha to selskap, som du nevner. Eventuelt prate med foreldrene dine om det?
Barnefar er ikke i bildet så blir ikke rare selskapet uansett.. Maks 20
Personer.. Det meste blir fra mamma sin side da det ikke er så mange fra pappa sin... Så det gjør det enda værre igjen føler jeg.. Selskap med 12 personer i første selskap også selskap med 5 i det andre blir jo også veldig rart..? ( tok bare noen tall :P )
 
Jeg er helt enig med deg! Men jeg blir samtidig veldig frustrert over situasjonen. Før skilsmissen hadde jeg og min mor ett veldig bra forhold. Det er ikke helt det samme lengre men det går greit.. Jeg har fått ett mye bedre forhold til min far de siste åra.. Han var meget ødelagt etter skilsmissen ( MILDT sagt) han gikk på en smell og måtte ta sterke medisiner i en lang periode for å kunne klare å komme seg ovenpå igjen.. Jeg måtte passe på han i den perioden, de til at han ikke var mye aleine, handla litt, lagde middag, vaska osv osv.. Og vi kom veldig nærme hverandre.. Men dette skjedde også samtidig som min mor fant en ny mann.. Som har sittet inne for overgrep på sine egne barn... Jeg vil IKKE ha en dritt med den mannen å gjøre, mamma får aldri barnebarnet sitt på besøk hjemme hos seg sålenge han er der. Og han vil aldri være velkommen i mitt hjem. ( bare så jeg får sagt det..) Så er mye som er sårt osv.. Jeg vil ikke ha to selskaper..
Kan gi ett eksempel som var for 3 mnd siden: fikk tilbud om en leilighet som var litt rimeligere og litt større, jeg spurte min far om hva han syntes om jeg skulle ta den eller ikke. Han mente jeg skulle ta den men samtidig så sa han også at han ikke kom til å besøke meg der da det er innover samme vei som mi mor bor (ett lite Stykke unna) og det at den leiligheten leide mamma og pappa da jeg ble født.. Så da valgte jeg faktisk ikke å ta den.. Jeg angrer ikke, men jeg ble veldig såret av reaksjonen til min far.. Er derfor jeg også tror min far kan finne på å ikke møte opp i dåpen..
Jeg forstår kjempegodt at det er vanskelig for deg, og særlig med en sånn forhistorie. Likevel så er det jo dåpsbarnet som skal være i fokus og ikke skilsmissen til dine foreldre. Angående moren din sin mann, han hadde jeg kanskje droppa å bedt:o sånt er ikke lett å overse. Mulig jeg er firkanta der, folk kan jo forandre seg..
 
Tenker et selskap, skal du ha to bursdager, to konfirmasjoner osv også da...?

Forstår dilemma men er jo bare noen timer...
 
Jeg forstår kjempegodt at det er vanskelig for deg, og særlig med en sånn forhistorie. Likevel så er det jo dåpsbarnet som skal være i fokus og ikke skilsmissen til dine foreldre. Angående moren din sin mann, han hadde jeg kanskje droppa å bedt:o sånt er ikke lett å overse. Mulig jeg er firkanta der, folk kan jo forandre seg..
Han skal selvfølgelig ikke være med! :O jeg har sagt klart ifra fra dag 1 om at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre i det hele tatt! Jeg er nok selv firkanta for holdningen min er: han er dømt for det, har sittet inne for det. Og det holder for meg i mine øyne. Jeg respekterer de som vil ha noe med han å gjøre sålenge de kan respektere min avgjørelse ang han.
 
Tenker et selskap, skal du ha to bursdager, to konfirmasjoner osv også da...?

Forstår dilemma men er jo bare noen timer...
To bursdager hadde det blitt uansett.. Det er det den dag i dag også.. Når jeg hsr bursdag så inviterer jeg ikke mamma og pappa på samme dag engang.. Og det er heeelt greit for meg. Men sånn som dåp og konfirmasjon er mye værre syntes jeg å dele opp i 2 omganger.. Frustrerende situasjon må jeg ærlig innrømme.. :(
 
Til store selskaper som dåp ville jeg invitert til et selskap. Vi sliter med foreldrene til samboeren, men skulle vi noen gang gifte oss og invitere til bryllup hadde vi invitert til en fest. Samme om vi skulle døpt ungene.

I år stelte vi i stand til tre bursdager da lillemor fylte 3 år. Usikker på om vi gjør det samme neste gang. Vi inviterte til fest med samboerens familie, men gjett hvem som stoppet innom dagen før festen fordi han trodde han ikke rakk bursdagen... Jo, svigerfar.. Samme fyr som plutselig ikke ville feire jul med oss i fjor og sa i fra en måned før.. Jeg har gått med på å feire jul hvert tredje år med min familie, men etter dette blir det stopp. Jeg skal feire jul med min familie hvert andre år og så kan samboerens familie bytte på...
 
Barnefar er ikke i bildet så blir ikke rare selskapet uansett.. Maks 20
Personer.. Det meste blir fra mamma sin side da det ikke er så mange fra pappa sin... Så det gjør det enda værre igjen føler jeg.. Selskap med 12 personer i første selskap også selskap med 5 i det andre blir jo også veldig rart..? ( tok bare noen tall :P )

Hehe, skjønner. ;) Her blir det bare 20 personer. :P Tar bare med nærmeste familie og deres barn og kjærester osv. Syns det er en ok mengde folk. ;)

Du kan ikke ta en prat med foreldrene dine, da?
 
Hehe, skjønner. ;) Her blir det bare 20 personer. :P Tar bare med nærmeste familie og deres barn og kjærester osv. Syns det er en ok mengde folk. ;)

Du kan ikke ta en prat med foreldrene dine, da?
Mamma er ikke problemet i dette egentlig.. Mamma skjønner ikke hvorfor pappa er så "vanskelig".. Hun har ikke noe vondt å si om pappa eller noe.. Men det er mye værre andre veien dessverre.. Pappa vil ikke ha noe med slekta til mamma å gjøre i det hele tatt... ( kan skjønne det av mye rar og gammel historie ).. Er vell det at jeg er redd for å få bekrefta det jeg engster meg så for tror jeg.. Kan nesten med 99 prosent sikkert si at pappa ikke dukker opp..:(
 
Mamma er ikke problemet i dette egentlig.. Mamma skjønner ikke hvorfor pappa er så "vanskelig".. Hun har ikke noe vondt å si om pappa eller noe.. Men det er mye værre andre veien dessverre.. Pappa vil ikke ha noe med slekta til mamma å gjøre i det hele tatt... ( kan skjønne det av mye rar og gammel historie ).. Er vell det at jeg er redd for å få bekrefta det jeg engster meg så for tror jeg.. Kan nesten med 99 prosent sikkert si at pappa ikke dukker opp..:(

Leste innleggene dine lenger opp nå. Utrolig sår og lei situasjon. :( (og klarer ikke å fatte hvordan man kan være sammen med en som har forgrepet seg på sine egne barn...)

Sender deg en klem. <3
 
Pga lignende omstendigheter på mannens side valgte vi å ikke ha dåp/navnefest. Jeg synes enda et år etter at det var helt feil avgjørelse, spesielt siden hans far døde tidligere i år uten å ha møtt barnebarnet sitt.
 
To bursdager hadde det blitt uansett.. Det er det den dag i dag også.. Når jeg hsr bursdag så inviterer jeg ikke mamma og pappa på samme dag engang.. Og det er heeelt greit for meg. Men sånn som dåp og konfirmasjon er mye værre syntes jeg å dele opp i 2 omganger.. Frustrerende situasjon må jeg ærlig innrømme.. :(

Forstår det er frustrerende men tenker du har et ansvar for å gjøre det ok for barna dine når du har valgt å få barn med noen uansett hvor mye du hater den andre av en eller annen grunn.... Så utrolig trist du som tredje person skal lide under deres valg:/
 
Back
Topp