Jeg har ønska meg barn siden jeg var 14, og på slutten ble jeg helt tussete. Ble sjalu på jenter jeg så med stor mage, gikk i butikkene og kikket på babyklær, planla navn og alt til punkt og prikke. Men jeg greide å vente til jeg møtte den rette pappaen, og til jeg var 21, før jeg faktisk ble gravid. Og visst er det kos, men det er SÅ mye tøffere enn du kan forestille deg.
Du får ikke gjort noe annet. Du må kutte ut fester, kino, shopping, alt mulig. Ingen av mine venner har fått barn enda, og da blir man helt isolert. I begynnelsen får man hverken sove eller dusje eller noe ting! Jeg elsker gutten min, og det er fint å ha barn, men om jeg kunne valgt å få akkurat ham om et par år frem i tid, så hadde jeg nok takket ja til det. Siden du først spør, så er rådet mitt VENT, uansett hvor lyst du har. Bli i alle fall ferdig med videregående først, for det er kjempetungt å ta igjen.
Du kan fortsatt være ung og kul mor om du venter litt til. Foreldretiden kan du få når som helst. Tenårene og studietiden og alt som hører med får du aldri tilbake.