..

  • Trådstarter Trådstarter søteste
  • Opprettet Opprettet
Jeg ble egentlig litt stum jeg også nå....

Kan hun ikke ha hunden med da, og evt. ha deres hund i et annet rom eller noe om de nå ikke skulle gå overens? Må vel gå an det?
 
Ja, det hørtes ut som rett prioriteringer
Jeg fatter bare ikke slike folk jeg. Jeg hadde heller alliert meg med naboer (eller andre kjente) enn henne dersom det er sånn hun er...
 
Høres ut som om du bør belage deg på å klare deg uten hennes hjelp til noe som helst. Om du hele tiden forventer at hun skal trå til så legger du opp til å bli skuffa. Noen mennesker er ikke til å stole på, og når de er blitt såpass voksne at de har rukket å bli bestemødre, så er det heller ikke vits i å håpe på at de skal endre seg. Prøv å finne en annen ordning, og la moren din seile sin egen sjø.
 
Hun har desverre ikke noe valg. Hun må stille opp, slik er det. Jeg vet ikke om hun bare er korttenkt eller at hun faktisk mener det sånn. Min lillemann må hun ta vare på, han klarer seg ikke selv. Men jeg kjenner jeg blir både oppgitt og lei meg. Hun har jo hatt enn slik mor selv, men tror ikke hun ser det selv. Og det er veldig vannskelig å la de seile sin egen sjø, da dette er min familie. Rart med det, vi gir de sjanser på sjanser. Vannskelig å la være:p
 
Hun har jo et valg. Det er denne idéen om at blodsbånd gjør en evig forpliktet til å stille opp akkurat når og på den måten familien vil, som gjør at du blir skuffa. Du får det langt enklere om du erkjenner at hun har tatt, og alltid vil ta, valg du ikke liker, og at du ikke kan gjøre så mye annet enn å godta det når du får avslag når du ber om hjelp, eller blir tilbudt alternativ som er helt høl i huet.

Hyggelig? Nei, men du kan jo ikke tvinge noen til noe, heller ikke moren din. Det er heller ikke noe som tilsier at familie skal spille en stor rolle i ens liv uansett hvor bedritne de er kun fordi de er familie - men den konklusjonen vil nok du også komme til, etter hvert. Tro meg når jeg sier at jeg skriver dette for å hjelpe.

Om du ikke har andre som kan passe på så må kanskje gutten din være med på sykehuset, dersom den løsningen moren din foreslo ikke er aktuell? Det er vel andre som har hatt samme problemstilling, hvordan er det de gjør det, tro?
 


Nedsig skrev:
Hun har jo et valg. Det er denne idéen om at blodsbånd gjør en evig forpliktet til å stille opp akkurat når og på den måten familien vil, som gjør at du blir skuffa. Du får det langt enklere om du erkjenner at hun har tatt, og alltid vil ta, valg du ikke liker, og at du ikke kan gjøre så mye annet enn å godta det når du får avslag når du ber om hjelp, eller blir tilbudt alternativ som er helt høl i huet.

Hyggelig? Nei, men du kan jo ikke tvinge noen til noe, heller ikke moren din. Det er heller ikke noe som tilsier at familie skal spille en stor rolle i ens liv uansett hvor bedritne de er kun fordi de er familie - men den konklusjonen vil nok du også komme til, etter hvert. Tro meg når jeg sier at jeg skriver dette for å hjelpe.


Enig..
Moren din kommer ikke til å forandre seg uansett hvor mye du vil det og håper på det. Å gå rundt å tro at "denne gangen vil alt være annerledes" gjør at du setter deg selv i en situasjon hvor du med overveiende sannsynlighet vil fortsette å bli skuffet, gang på gang. 
Jeg har brukt 20 år på å godta dette selv, så jeg vet hvor vanskelig det er.
 
Back
Topp