.

Ammingen var en veldig fin opplevelse. Jeg likte å sitte med jenta mi så nær.
Men jeg kjente aldri den "OOOOooo, jeg gir liv til mitt barn fra min egen kropp" følelsen som mange snakker om. Og jenta mi var også sånn som ikke hadde tid til å ligge mer enn 5 min før hun makket videre, hun lå og spente seg og sparket så jeg måtte holde henne fast.

Så EGENTLIG var det jo et strev uten like for å få henne til å suge lenge nok til å få i seg næringa, men hun la veldig fint på seg uansett så da var jeg fornøyd. Jeg må si det var en god blanding av lettelse og vemodighet da vi sluttet å amme i løpet av dagen og kun ammet kveld, natt og morgen.
 
Kan ikke si at jeg nyter det, nei. Sånn jeg ser det er det en praktisk og nødvendig del av babytiden. 

Til tider kan det være koslig. Særlig i starten når det fungerte med 2.mann. Men stort sett er det hardt arbeid (for meg), og jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være så prestisje å kjempe seg gjennom blod, svette og tårer. Når man gruer seg til å amme da mener jeg at det kanskje er på tide å tenke anderledes. (Har vært der selv, men var en periode på kanskje en uke, ikke 5 mnd) Man skal kunne se tilbake på babytiden som noe koselig, ikke evig langt ammehelvete!
 
Likte det ikke. Derfor sluttet jeg gradvis med eldste, og lillemor ble ikke ammet i det det hele tatt.
Hadde ingen problemer med amminga, det gikk fint, men likte det bare ikke.. 
 
Mislikte faktisk selve ammingen, forestilt emeg at det skulle være koslig osv. men gud så ubehagelig det var syns nå jeg. Ventet i 3mnd på at brystene skulle bli herdet som alle snakket om så det ikke skulle være ubeagelig lenger men skjedde aldri her faktisk. I tillegg til flere brystbetennelser og stress med for lite melk osv osv. så syns jeg det var en demper på den første tiden som liksom skulle være kos....
 
Sånn rent psykisk føltes det helt naturlig, hverken mer eller mindre.

Fysisk funka det jo ikke særlig lenge.
 
Jeg likte å amme.
Fullammet alle 5 (men i og med at 4 var premature så var det ingen dans på roser å komme igang)
Vi er en meget aktiv familie..var deilig å ha maten med meg på lange fjellturer, hele dager i svømmehaller osv.
Nærheten til barna,kosen..likte alt :)
 
Jeg sleit med amming første gangen, og brukte brystskjold i 2 mnd, før jenta mi endelig ville ta puppen ordentlig! Andre gangen gikk som en drøm!

Jeg kan ikke få flere barn, og det jeg savner mest er ammingen!
Koseligste som er!
 
Nei :-)

Nå ammet jeg førstemann i to-tre dager og andremann i ...to dager:P
 
Storkoser oss med ammingen (både jeg og guttungen). Sleit mye i starten, men når det gikk over har det gått som en drøm. Gruer meg litt til å slutte etter hvert. Har tenkt å opprettholde ammingen en stund til,så lenge han selv har lyst og så lenge jeg føler det er like naturlig og koselig. Opplever stadig nå kommentarer om at jeg kan jo gi meg snart... Arrgh! Og han har ikke fylt året en gang enda!
 
Ja, jeg syntes det var kjempekoselig - en veldig fin stund mellom mor og barn! :) Ble veldig lei meg da jeg måtte kutte ut amminga etter 4 måneder med storesøster pga dårlig vektoppgang, men det er jo veldig koselig med matstund når man gir flaske også! :)
 
Med nr 1 så gikk ammingen strålende. Det var helvetes vondt den første uka, men tvnag meg igjennom for her skulle det ammes. Amma 1 år, fullamma i ca 6 mnd. Hun lå ved puppen i opptil tre kvarter og sovna alltid og det holdt med en pupp. Kunne amme henne mens jeg gikk i rundt også. Var utrolig hva jeg fikk til. Kosa meg veldig husker jeg.

Tok det som en selvfølge at amminga gikk like glatt med nr 2. Men der hadde jeg nok lite melk for han hang i puppen hele tiden og jeg følte det ble mer stress. Fikk fullamme i 4 mnd og delamma til 8 mnd. Skulle ønske vi klarte lenger, men desverre. Det var et nederlag å måtte begynne med mme når han var 8 mnd. Men det gikk jo det også.
Kosa meg jo med ammingen her også, men følte nok at det var mer slitsomt, for han måtte ha to pupper, mens søstern klarte seg fint med en helt til slutten. Var ikke en dråpe igjen i puppen etter siste amminga, kan fortsatt ikke presse ut en eneste dråpe, så jura mine ble skikkelig tørrlagte.
Å ja jeg liker å amme :)

Rar er du nok ikke :)
 
Jeg HATET å amme,og gjorde det heller ikke i mer enn tre uker,nesten ikke det engang.For jeg pumpet meg endel innimellom,som han fikk på flaske.
Han ble tatt med ks,jeg var sengeliggende i nesten 14 dager,klarte ikke gjøre noenting selv,ikke løfte han,ikke skifte bleie,ingenting. Og når jeg begynte å få kjøttsår på brystvortene i tillegg,kjente jeg at,nok er nok. Ingen av oss hadde det noe trivelig,ingen av oss hygget oss,det ble bare mas,stress,vondt,og det resulterte i at mini ikke fikk nok melk.
Da vi begynte for fullt med mme,storkoste vi oss :-D Han fikk den maten han trengte og jeg hadde ikke vondt lenger. Det var en så stor befrielse,for oss begge tror jeg. Vi fikk en helt annen kontakt og plutselig elsket jeg sønnen min over alt(hadde litt fødseldepresjoner,og tok ikke mini så veldig til meg i begynnelsen),det var en ny og fantastisk følelse.
Så for min del var det å begynne med mme såpass tidlig,det beste valget jeg noensinne har tatt.Han er 14 mnd nå,og på kvelden ligger han på fanget mitt å får flaskekos og mammakos før leggetid,nyter det fortsatt :-D

Den er brystvorten min er btw HELT ødelagt,og kommer aldri til å bli sitt "normale" seg igjen :-(
 
Jeg har aldri fullammet, men fytti katta så vondt det var den første mnd. Det gikk lang tid før jeg fikk melk så det var dødsvondt å legge henne inntil uten at hun fikk ut noe. Blødde mye og flasset mye pga dette, men hun hadde riktig sugeteknikk, så etter hvert så ble det bedre.

Men delammet kun. Kommer også til å gjøre det nå med neste. Orker ikke peset med fullamming. Mye deiligere å gi mme på kvelden/natten så sover barnet godt hele natten.
 
Jeg synes ikke det var noe ålreit å amme i det hele tatt, så valgte å slutte etter 5 mnd med nr.1 og med nr.2 sluttet jeg etter 8 uker da hun ikke la noe på seg (greit å ha en unnskyldning så jeg slapp alle spørsmålene om hvorfor)
 
min eldste slet veldig de første ukene etter fødsel pga smerter, og klarte ikke å suge riktig, noe som førte til at jeg gråt og mistet deler av brystvorten, og blødde som fy. 
Det gikk seg til etterhvert, men når hun var 2,5 mnd, ble jeg innlagt og måtte starte med cellegiften igjen(pga sykdom) og fikk beskjed om at det var ammeslutt. Jeg nektet å gi meg, og pumpet hver 3 time, døgnet rundt i 1,5 mnd, fordi jeg håpte jeg kunne slutte på medisinen. Men det kunne jeeg ikke. Yngste var jeg mer forberedt på at jeg ikke ville kunne amme lenge, men fikk 4 herlige mndr med amming. Han tok tak rett etter fødsel og søg som bare det. Savner å amme!
 
Eg hadde mykje melk. Ho tok puppen lett og hadde ingen problema i det heile tatt. Men eg hata det so intenst! Hadde lyst å skjære av meg brystene på det værste. Og ho nekta tvert å ta flaske. Eg holdt ut i 14 mnd. Men eg er ødelagt for livet. Alle burde fraråde ei so har PTSD å amme!!!! Ikkje oppfordret...
 
Back
Topp