S
©Miss Fat
Gift med forumet
Personlig ville jeg sagt at det er en sykdom du har siden du er gravid. At det er sykdommen som gjør at du kaster opp, ikke bare det at du har baby i magen. For da ville jeg tenkt at han tror at alle andre som også har baby i magen kaster opp.
Hva jeg ville gjort om han var syk eller bare faka vet jeg ikke...
Hva jeg ville gjort om han var syk eller bare faka vet jeg ikke...
S
søteste
Guest
Personlig ville jeg sagt at det er en sykdom du har siden du er gravid. At det er sykdommen som gjør at du kaster opp, ikke bare det at du har baby i magen. For da ville jeg tenkt at han tror at alle andre som også har baby i magen kaster opp.Miss Fat skrev:
Hva jeg ville gjort om han var syk eller bare faka vet jeg ikke...
Og det er jo det jeg har gjort:) Ikke lett å forstå dette for en liten gutt. Men om han spiller nå vet jeg ikke, i følge han selv er han frisk nå. Og det ble han etter jeg sa at er han dårlig må vi bli hjemme fra barnehagen i dag. Så spørr han meg samtidig om jeg er frisk igjen.
tror du undervurderer sønnen din litt... ikke slemt ment altså! for det er veldig vanlig at vi undervurderer barns evne til å skjønne noe i ung alder
jenta mi på 3 år er inneforstått med at mamma får vondt i magen av å bære for mye på henne nå, og at det er fordi mamma har baby i magen. hun skjønner at det ikke er babyen som gjør at jeg får vondt, men at det er vondt å bære av den grunn at det er en baby inni der.
jeg ville nok forklart sønnen min at noen ganger, når mammaer har babyer i magen, så blir man veldig syk. man må kaste opp, og man må ligge i sengen å slappe av. mens andre dager er bedre, og man er frisk nok til å leke masse! forklarer man dette nok ganger, vil barna skjønne at det ikke er babyen sin feil, men en følge av det at det er en baby i magen.
barn skjønner langt mer enn vi tror, vi må bare lære oss å ha tro på at de kan forstå
¤hoppedotten¤
Betatt av forumet
Lollitupp skrev:
tror du undervurderer sønnen din litt... ikke slemt ment altså! for det er veldig vanlig at vi undervurderer barns evne til å skjønne noe i ung alder
jenta mi på 3 år er inneforstått med at mamma får vondt i magen av å bære for mye på henne nå, og at det er fordi mamma har baby i magen. hun skjønner at det ikke er babyen som gjør at jeg får vondt, men at det er vondt å bære av den grunn at det er en baby inni der.
jeg ville nok forklart sønnen min at noen ganger, når mammaer har babyer i magen, så blir man veldig syk. man må kaste opp, og man må ligge i sengen å slappe av. mens andre dager er bedre, og man er frisk nok til å leke masse! forklarer man dette nok ganger, vil barna skjønne at det ikke er babyen sin feil, men en følge av det at det er en baby i magen.
barn skjønner langt mer enn vi tror, vi må bare lære oss å ha tro på at de kan forstå
Enig med denne;)
©Miss Fat
Gift med forumet
søteste skrev:
Personlig ville jeg sagt at det er en sykdom du har siden du er gravid. At det er sykdommen som gjør at du kaster opp, ikke bare det at du har baby i magen. For da ville jeg tenkt at han tror at alle andre som også har baby i magen kaster opp.Miss Fat skrev:
Hva jeg ville gjort om han var syk eller bare faka vet jeg ikke...
Og det er jo det jeg har gjort:) Ikke lett å forstå dette for en liten gutt. Men om han spiller nå vet jeg ikke, i følge han selv er han frisk nå. Og det ble han etter jeg sa at er han dårlig må vi bli hjemme fra barnehagen i dag. Så spørr han meg samtidig om jeg er frisk igjen.
Jeg tolka: "Jeg har bevist unngått å sagt at jeg er kvalm pga magen." som at han ikke visste at du har hypermesis og spyr grunna at du er gravid.
Og jeg tror og en 3 åring forstår mer enn vi tror.
S
søteste
Guest
Lollitupp skrev:
tror du undervurderer sønnen din litt... ikke slemt ment altså! for det er veldig vanlig at vi undervurderer barns evne til å skjønne noe i ung alder
jenta mi på 3 år er inneforstått med at mamma får vondt i magen av å bære for mye på henne nå, og at det er fordi mamma har baby i magen. hun skjønner at det ikke er babyen som gjør at jeg får vondt, men at det er vondt å bære av den grunn at det er en baby inni der.
jeg ville nok forklart sønnen min at noen ganger, når mammaer har babyer i magen, så blir man veldig syk. man må kaste opp, og man må ligge i sengen å slappe av. mens andre dager er bedre, og man er frisk nok til å leke masse! forklarer man dette nok ganger, vil barna skjønne at det ikke er babyen sin feil, men en følge av det at det er en baby i magen.
barn skjønner langt mer enn vi tror, vi må bare lære oss å ha tro på at de kan forstå
Slik forteller jeg han også, men når jeg har vært så dårlig at jeg ikke kan ta meg av min egen sønn, må sende han bort om pappaen ikke er hjemme, kan ikke komme når han roper osv så føler jeg st det blir litt dumt å fortelle han at jeg er syk pga jeg er gravid. Jeg har også snakke med helsesøster om dette og hun mente det samme som meg, dumt å skape sjalusi allerede, og dumt at babyen stjeler så mye tid av mamma allerde. Jeg har sagt jeg har omgangsyken, det er fordi det har vi hatt jevnlig dette året og han vet det er helt ufarlig. Min sønn er livredd bare jeg skal til legen, selv om jeg sier at legen skal følge med på hvordan babyen har det slik at vi vet at lillebror gar det bra, da grubler han på dette hele dagen. Barn er veldig forskjellig. Og min forstår utrolig mye, noe synes jeg han er for liten til å forstå. Og jeg forstår legeskrekken hans, etter sykehusinnleggelser, blitt hentet av ambulanse, legen annhver dag omtrent, så vet han at går man ditt er man veldig syk. Jeg har jo gjort dette etter sammråd med helsesøster. Me uansett så ser han at jeg er syk og jeg tror han spiller litt, da han trenger mamma. Og det viste seg at jeg hadde rett, han er hjemme fra barnehagen i dag å løper rundt som det aldri skulle feilt han noe. :) Så da var jo det riktig:) Og jeg kan ikke skjønne hva forskjellen skulle vært, om jeg var syk av den grunn eller den grunn.