*
*
- Trådstarter Frk. Tvert I. Mot
- Opprettet
håper du snart får den hjelpen du trenger....
Jeg har ingen erfaring med slikt, så jeg har ingen råd eller tips å komme med :(
Jeg herregud, jeg sender deg alle de klemmene du måtte trenge og litt til! Aner ikke hvordan jeg selv hadde reagert hadde jeg vært i samme greia :(
Muligens litt vanskelig for deg å se, siden du er midt oppi det, men jeg syntes du er GOD jeg!!
Dere tar jo gjort tiltak nå og prøver for alt det er verdt og det viser jo bare fantastisk foreldreskap! :) :)
Hvor gammel er hun forresten?
Litt vanskelig å skrive uten å skrive direkte hva det går i, men regner med du skjønte hva jeg mener? :)
Jeg herregud, jeg sender deg alle de klemmene du måtte trenge og litt til! Aner ikke hvordan jeg selv hadde reagert hadde jeg vært i samme greia :(
Muligens litt vanskelig for deg å se, siden du er midt oppi det, men jeg syntes du er GOD jeg!!
Dere tar jo gjort tiltak nå og prøver for alt det er verdt og det viser jo bare fantastisk foreldreskap! :) :)
Hvor gammel er hun forresten?
Litt vanskelig å skrive uten å skrive direkte hva det går i, men regner med du skjønte hva jeg mener? :)
Mortens skogmus
Glad i forumet
Sender mange klemmer, for dette hørtes ille ut. Eneste jeg kom på var at dere burde filme "anfallene", slik at de som skal hjelpe dere faktisk ser hvor ille det er.
Takk jenter! :)
Ja, vi prøver, men vi kommer til så kort her, og det tar så lang tid og få hjelp. Det er så lange prossesser bestandig..
Hun blir 4 i februar.
Ja, vi prøver, men vi kommer til så kort her, og det tar så lang tid og få hjelp. Det er så lange prossesser bestandig..
Hun blir 4 i februar.
Sender mange klemmer, for dette hørtes ille ut. Eneste jeg kom på var at dere burde filme "anfallene", slik at de som skal hjelpe dere faktisk ser hvor ille det er.Mortens skogmus skrev:
Ja, vi har kameraet stående klart. Men veldig ofte er jeg alene med henne når dette skjer, så det har ikke blitt gjort enda.
*Nothernstar*
Glad i forumet
For det første vil jeg si at det er veldig vanlig at de oppfører seg bedre hos andre enn hos mammaen sin.
Jeg vet veldig godt hvordan det er å være i konflikt med barnet sitt og andre ikke skjønner hvorfor. Fikk selv veldig god hjelp av BUP så det er håp. Du er en flott mamma som klarer å holde ut, tvil aldri på det.
Hva skjer om du bare går fra henne når hun begynner slik, lar henne være alene?
Du må bare purre på til BUP å si at det haster, ring og ring, send de et brev å forklar hvorfor det haster.
Jeg vet veldig godt hvordan det er å være i konflikt med barnet sitt og andre ikke skjønner hvorfor. Fikk selv veldig god hjelp av BUP så det er håp. Du er en flott mamma som klarer å holde ut, tvil aldri på det.
Hva skjer om du bare går fra henne når hun begynner slik, lar henne være alene?
Du må bare purre på til BUP å si at det haster, ring og ring, send de et brev å forklar hvorfor det haster.
Tweak
Forumet er livet
Å, som jeg vil gi deg en god klem nå!
Du er en FLINK mor! Som du har holdt ut! Er du sikker på at du ikke skulle ta deg en tur og få noe massasje eller kanskje bare vaske håret og bli dullet med hos en frisør? (si at du skal ut og vil bli fikset på håret ;-)
Hva er det som trigger disse anfallene?
Er det når hun ikke mestrer det hun vil få til?
Når hun ikke får velge det hun vil?
Er det noen måte dere kan avverge noen av disse situasjonene sånn at du får slippe så mange av de?
Har hun trøbbel med hørsel? Ser hun godt? Har hun vondt noe sted? Låsninger for eksempel? Kan det stamme fra en frustrasjon med at kroppen ikke fungerer sånn at hun får til det hun vil?
Og klarer dere å se tegn på at dette er en situasjon hvor hun kan få et sånt anfall eller se når det begynner og kanskje finne muligheter til å avlede?
Jeg er sikker på at dere har vært gjennom disse forslagene mine før og jeg kan ikke noe om området og skrev bare ned det jeg tenkte! Håper du tar i mot med den velmenende intensjonen det ble skrevet! :-)
Du er en FLINK mor! Som du har holdt ut! Er du sikker på at du ikke skulle ta deg en tur og få noe massasje eller kanskje bare vaske håret og bli dullet med hos en frisør? (si at du skal ut og vil bli fikset på håret ;-)
Hva er det som trigger disse anfallene?
Er det når hun ikke mestrer det hun vil få til?
Når hun ikke får velge det hun vil?
Er det noen måte dere kan avverge noen av disse situasjonene sånn at du får slippe så mange av de?
Har hun trøbbel med hørsel? Ser hun godt? Har hun vondt noe sted? Låsninger for eksempel? Kan det stamme fra en frustrasjon med at kroppen ikke fungerer sånn at hun får til det hun vil?
Og klarer dere å se tegn på at dette er en situasjon hvor hun kan få et sånt anfall eller se når det begynner og kanskje finne muligheter til å avlede?
Jeg er sikker på at dere har vært gjennom disse forslagene mine før og jeg kan ikke noe om området og skrev bare ned det jeg tenkte! Håper du tar i mot med den velmenende intensjonen det ble skrevet! :-)
Det er helt forferdelig når de holder på sånn, mini hadde en peridoe rundt 3års alderen, den varte ett års tid nesten...
alt var umulig og han raste, slo, beit, sparka og kasta...
Han dytta meg vekk, men vrælte og dro meg tilbake igjen når jeg gikk unna...
Det var ventetid på hjelp, og vi måtte først gjennom resurshelsestasjonen...
Jeg kom til ett punkt som deg, der jeg ikke orket å bli skade mer, jeg orket ikke se han sånn, jeg følte jeg måtte på en eller annen måte si i fra at dette ikke var greit...
Så jeg rydda ut av gangen....
Jeg fjernet sko, skostativ, jakker og alt annet vi hadde der, la inn en myk stol, en masse myke bamser og en pute...
Neste gang han begynte sånn, dro jeg han bare ut, ga beskjed om at han fikk snakke fint om hva som var galt, og hvis han skulle være slem med mamma, så fikk han sitte i gangen. Jeg ga beskjed om at mamma var rett utenfor døren, og han kunne si i fra når han var ferdig med å være sint, så kunne si snakke sammen..
Så regelrett dyttet jeg han inn, og lukket døra...
Utgansgsdøra var selfølgelig låst skikkelig så han ikke kom seg ut...
Han var jo ill sinna der inne, kastet bamser, vrælte etter meg og var fulstendig krakylst... Jeg gikk inn hver 2min eller noe sånt, og spurte om han var ferdig med å slå mamma, slo han igjen, gikk jeg ut...
Jeg gjorde dette bare to ganger før han skjønte at det er greit å være sinna, men at man ikke kan skade noen, så han slutta og gå løs på meg fysisk sakte men sikkert...
Første gangen var han i gangen 15min, andre gangen 10min tror jeg, også var det liksom bare de 2 første minuttene ett par tre ganger til før han ga seg helt...
Dette høres kansje drastisk ut, men jeg viste ikke hva annet jeg skulle finne på...
Jeg håper virkelig dere får hjelp snart, og får råd fra en fagperson hvordan dere skal gjøre dette på en skikkelig måte.
Du har min dypeste medfølelse, og jeg er helt sikker på at du er en fantastisk mamma for jenta di!
IKKE QUOTE PLIS...
alt var umulig og han raste, slo, beit, sparka og kasta...
Han dytta meg vekk, men vrælte og dro meg tilbake igjen når jeg gikk unna...
Det var ventetid på hjelp, og vi måtte først gjennom resurshelsestasjonen...
Jeg kom til ett punkt som deg, der jeg ikke orket å bli skade mer, jeg orket ikke se han sånn, jeg følte jeg måtte på en eller annen måte si i fra at dette ikke var greit...
Så jeg rydda ut av gangen....
Jeg fjernet sko, skostativ, jakker og alt annet vi hadde der, la inn en myk stol, en masse myke bamser og en pute...
Neste gang han begynte sånn, dro jeg han bare ut, ga beskjed om at han fikk snakke fint om hva som var galt, og hvis han skulle være slem med mamma, så fikk han sitte i gangen. Jeg ga beskjed om at mamma var rett utenfor døren, og han kunne si i fra når han var ferdig med å være sint, så kunne si snakke sammen..
Så regelrett dyttet jeg han inn, og lukket døra...
Utgansgsdøra var selfølgelig låst skikkelig så han ikke kom seg ut...
Han var jo ill sinna der inne, kastet bamser, vrælte etter meg og var fulstendig krakylst... Jeg gikk inn hver 2min eller noe sånt, og spurte om han var ferdig med å slå mamma, slo han igjen, gikk jeg ut...
Jeg gjorde dette bare to ganger før han skjønte at det er greit å være sinna, men at man ikke kan skade noen, så han slutta og gå løs på meg fysisk sakte men sikkert...
Første gangen var han i gangen 15min, andre gangen 10min tror jeg, også var det liksom bare de 2 første minuttene ett par tre ganger til før han ga seg helt...
Dette høres kansje drastisk ut, men jeg viste ikke hva annet jeg skulle finne på...
Jeg håper virkelig dere får hjelp snart, og får råd fra en fagperson hvordan dere skal gjøre dette på en skikkelig måte.
Du har min dypeste medfølelse, og jeg er helt sikker på at du er en fantastisk mamma for jenta di!
IKKE QUOTE PLIS...
februargullet
Forelsket i forumet
En venninne av meg fikk noe av de samme problemene med sin gutt da han var 6, hva som er status der er jeg ikke sikker på nå men som jeg kunne skjønne oppstod anfallene når han ble frustrert f.eks. i forbindelse med lekser og slikt og det var bare hjemme ikke på andre arenaer. Tror du at det kan være frustrasjon, at hun ikke får forklart hva hun mener? I allefall på dagtid? At alt sinnet hun vender mot deg/dereer et uttrykk for at hun har det leit? Det er en vond prosess dere er i og det vil gi seg og du er en GOD mor for du tar tak i situasjonen og skaffer hjelp når det trengs og det bør man gjøre for det er god OMSORG. Lykke til. Klem fra meg
Takk for svar og gode ord! :)
Jeg har ringt bup igjen i dag, og hun skulle få de fra inntak til og ringe megi dag eller på mandag, så jeg har ett bittelite håp om og få litt fortgang alikevel.
Jeg har ringt bup igjen i dag, og hun skulle få de fra inntak til og ringe megi dag eller på mandag, så jeg har ett bittelite håp om og få litt fortgang alikevel.
Å, som jeg vil gi deg en god klem nå!Tweak skrev:
Du er en FLINK mor! Som du har holdt ut! Er du sikker på at du ikke skulle ta deg en tur og få noe massasje eller kanskje bare vaske håret og bli dullet med hos en frisør? (si at du skal ut og vil bli fikset på håret ;-)
Hva er det som trigger disse anfallene?
Er det når hun ikke mestrer det hun vil få til?
Når hun ikke får velge det hun vil?
Er det noen måte dere kan avverge noen av disse situasjonene sånn at du får slippe så mange av de?
Har hun trøbbel med hørsel? Ser hun godt? Har hun vondt noe sted? Låsninger for eksempel? Kan det stamme fra en frustrasjon med at kroppen ikke fungerer sånn at hun får til det hun vil?
Og klarer dere å se tegn på at dette er en situasjon hvor hun kan få et sånt anfall eller se når det begynner og kanskje finne muligheter til å avlede?
Jeg er sikker på at dere har vært gjennom disse forslagene mine før og jeg kan ikke noe om området og skrev bare ned det jeg tenkte! Håper du tar i mot med den velmenende intensjonen det ble skrevet! :-)
Takk!
De kommer stort sett når hun er trøtt/sliten, og da er det fordi noe ikke går som hun vil. Enten at hun ikke får det hun vil, at vi blir med og leker der og da, at hun ikke klarer noe osv. Det er definitivt frustrasjon som gjør det vil jeg tro. Hun har dog ett veldig godt språk, ligger langt forann alderen sin der, så språket burde holde. Men det er vel ikke så lett og kjenne på og kjenne igjen hva man føler gjerne.
Av og til kan man ta det i startfasen, og avlede el, men som regel går det ikke. Det er ofte i samme situasjoner og på samme tidspunkt det skjer, men hun er ikke den enkleste og avlede. Alltid vært litt for smart på det punktet. :p
Ser ingen tegn til at det er noe i veien med synet, hørselen er god, tror ikke det er låsninger heller, siden det kommer i situasjoner der ting ikke går som hun vil.
Rekekreke:
Takk for svar! Så utrolig flott at du fikk gjort noe med tingene! Jeg forstår hvorfor du gikk tuil det punktet, men håper selv på en annen løsning, eller i allefall fagfolk i ryggen før jeg gjør noe slikt.
Takk for svar! Så utrolig flott at du fikk gjort noe med tingene! Jeg forstår hvorfor du gikk tuil det punktet, men håper selv på en annen løsning, eller i allefall fagfolk i ryggen før jeg gjør noe slikt.
Rekekreke:Frk. Tvert I. Mot skrev:
Takk for svar! Så utrolig flott at du fikk gjort noe med tingene! Jeg forstår hvorfor du gikk tuil det punktet, men håper selv på en annen løsning, eller i allefall fagfolk i ryggen før jeg gjør noe slikt.
Ja, fordelen jeg hadde var at jeg jobbet i barnehage, og dermed hadde en del venner med førskolelærer og barnevernspedagog utdanning som hadde vært hjemme hos oss og som kjente oss begge to... Tror aldri jeg hadde turt å ta steget helt alene...
Hm... ett innlegg jeg ikke ser her...