*

Oisann... Jeg synes jo han virker som en egoistisk drittsekk utifra det du forteller iallefall. Om han virkelig forlater sin høygravide samboer og barn, så er han jo søppel.
Hvordan er kommunikasjonen dere imellom da? En så umoden guttevalp kan tydeligvis ikke takle utfordringene man møter i et forhold. Hadde tatt meg en god prat med han, for han ser tydeligvis ikke egne feil. Lykke til!
 
man gjør bare ikke slikt rett før en fødsel!
for en idiot,,
håper dere finner ut av ting på den måten som er best for dere ..har desverre ingen gode råd, da jeg egentlig ikke forstår meg på menn ...
 
Huff, nå fikk jeg skikkelig vondt av deg. :( Sånn behandler man ikke damer, gravide eller ei, men spesielt ikke når fødselen er like rundt hjørnet! Jeg vet sannelig ikke hva jeg ville gjort, men før eller siden må dere jo prate om dette? 
 

Labambie skrev:
Oisann... Jeg synes jo han virker som en egoistisk drittsekk utifra det du forteller iallefall. Om han virkelig forlater sin høygravide samboer og barn, så er han jo søppel.
Hvordan er kommunikasjonen dere imellom da? En så umoden guttevalp kan tydeligvis ikke takle utfordringene man møter i et forhold. Hadde tatt meg en god prat med han, for han ser tydeligvis ikke egne feil. Lykke til!

Vi har sliti litt med kommunikasjonen før. er derfor det har skrantet litt i det siste, men det har vært mye bedre enn stund.
 
Jeg har spurt om svigermor kan passe guttungen i kveld. Så vi får snakket om ting. Han er egentlig en veldig smart, omtenksom og snill fyr, men akkurat nå vet jeg ikke.. Jeg vet ikke om han kommer til å ombestemme seg igjen... det virker ikke sånn denne gangen for han driver å snakker om hvem som skal bo hvor og hvordan vi skal ha sønnen vår. Han har sagt det samme før, men denne gangen virker så annerledes..
 
Har desverre ingen råd å gi
men hva var det gutten ikke fikk lov å gjøre? Tenker litt på om det var noe farlig eller om det er en bagatell ting som at ting kan skje hendelse?
Har selv klikket i vinkel tid tider over ting ungen har fått lov av gubben ,men som de ikke får lov av meg,men vi har da blitt venner etterpå

Uansett så synnes jeg det er litt lite voksent å skulle gå i fra en som er høygravid
Hvordan er kominikasjon ellers i forholdet, for det er viktig når en er sammen at en kan sette seg ned å prate sammen i rolige forhold til hverandre
 

bondekone skrev:
Har desverre ingen råd å gi
men hva var det gutten ikke fikk lov å gjøre? Tenker litt på om det var noe farlig eller om det er en bagatell ting som at ting kan skje hendelse?
Har selv klikket i vinkel tid tider over ting ungen har fått lov av gubben ,men som de ikke får lov av meg,men vi har da blitt venner etterpå

Uansett så synnes jeg det er litt lite voksent å skulle gå i fra en som er høygravid
Hvordan er kominikasjon ellers i forholdet, for det er viktig når en er sammen at en kan sette seg ned å prate sammen i rolige forhold til hverandre

Han fikk ikke klatre på en stor ødelagt plastboks som sto på terassen for den skulle kastes. Den var litt ødelagt fra før av. Når guttungen klatret på den, sprakk hele og det ble fult av spisse kanter på den. Jeg ble da redd og sa at han burde høre på meg når jeg sier det er ting gutten  ikke får lov til. Kunne jo gått mer galt enn at han skrapet siden sin.

Kommunikasjonen er så der. Vi kan sitte å prate rolig så lenge det er jeg som får "tyn" med en gang jeg nevner noe jeg skulle ønske han kunne gjøre/ikke gjøre, blir ikke diskusjonen rolig lenger..
 
Respektfull kommunikasjon må gå begge veier. Føler han seg ofte kritisert og pirket på av deg? I så fall må han enten forstå at det du kritiserer for er viktig, eller så må du innse at det ikke alltid er din måte som er den riktige, og veie ordene dine når du først har noe å utsette på ham - men mest sannsynlig må dere møtes et sted på halvveien.
 

Bouncy B skrev:
Respektfull kommunikasjon må gå begge veier. Føler han seg ofte kritisert og pirket på av deg? I så fall må han enten forstå at det du kritiserer for er viktig, eller så må du innse at det ikke alltid er din måte som er den riktige, og veie ordene dine når du først har noe å utsette på ham - men mest sannsynlig må dere møtes et sted på halvveien.

ja han føler det. Jeg var kanskje veldig pirkete før, men ikke nå lenger.. Jeg svelger maaaange kameler iløpet av en uke :P Men når det kommer til sånne ting som jeg vet kan være farlig, sier jeg ifra.

Spørs om det blir noe å møte på halvveien nå som han har gjort det slutt. Håper jo han ombestemmer seg, men jeg har ikke tenkt til å sitte her å be på mine knær om det. Det er jeg ferdig med.. Jeg har sagt unnskyld for måten jeg sa det på. Jeg skjønner ikke helt hva som var feil, men om han mener jeg var krass e.l. så var jeg kanskje det. Mer får jeg ikke gjort for øyeblikket. Han nekter å høre på noe av det jeg har å si. Han bare blåser seg opp og sier han er ferdig med meg..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp