.

J

Juliette

Forumet er livet
Slettet. Finner ikke ordene i kveld. Har intet fornuftig å melde, bare surr  :D Ha en fin kveld!
 
Det eneste jeg har ofret mye av det siste året er tid i stallen, tid til å trene bikkja, og sove og dusje når jeg vil :P
Ellers er livet som før. Hverken jeg eller mannen drikker (maks en gang i året) vi er med venner og er mye med familie.
Foreløpig har vi ikke merka på lommeboka at det koster å ha barn. Og det er jo litt godt :)

Mannen har forøvrig ikke ofret noe særlig Han reiser mye i jobben, trener på kvelden etter at vesla har lagt seg. Det eneste jeg vet han savner er joggeturer hver kveld med bikkja si. Så han får styra med gutten sin når enn han vil :)
 
Det kommer jo helt ann på konsekvensene for barnet det, dermed er det ett veldig vanskelig spørsmål og svare på.

Her setter vi nok veldig mange egne behov til side tror jeg. Slik som i dag skulle jentungen på overnattingsbesøk fra i dag til i morgen, vi hadde gledet oss veldig til og få unna en del ting, slappe av litt og sove lenge, noe som er sårt tiltrengt om dagen. Men hun var utslitt på torsdag og i går, avdelingsbyttet i barnehagen har tatt hardt på, så vi valgte og takke nei til barnevakt og la henne være hjemme og slappe av. Noe som er en selvfølge i mine øyne da, og bare ett lite eksempel.

Man må vurdere konsekvensene og utbyttene av egne behov og barnas behov opp mot hverandre. Har det mye og si for enn selv og lite og si for barnet, go for it, om det har mye og si for en selv, og en del og si for barnet (i negativ retning), setter man seg selv til side.

Meget generelt og vagt svar men.. :p
 
Det er jo veldig forskjellig fra person til person da..har man til vanlig masse hobbyer som ikke passer med barn og plutselig får en baby blir det mye å gi slipp på frem til barnet er en del eldre.

Det er viktig å ha egen tid og være seg selv, ellers kan det ødelegge mye for forholdet til partneren tror jeg, ingen er lykkelige om de aldri kan være bare seg selv og ikke mamma hele tiden + pleie egne hobbyer
 
Har ingen problemer med å sette de fleste av mine behov til side. Jeg var veldig veldig forberedt på at det skulle bli sånn. JEG trenger ikke så mye annet enn et par kafeturer i mnd f.eks så er jeg fornøyd. Jeg synes ikke det er noe offer i det hele tatt. Jeg får sikkert den slengt til meg nå at jeg er "så jævla perfekt", men helt ærlig, for MEG er det ikke noe offer og jeg gjør det med glede.

For MEG og OSS fikk livet mening da vi fikk barn.
 
Selvfølgelig setter foreldre barnas behov foran sine egne, men hvis man føler at man er "oppofrende", så mener jeg at man gjør noe feil. Det hørtes ut som en lite koselig småbarnstid spør du meg. Kanskje ikke nødvendigvis at man prioriterer barna for høyt, men at man ikke har greid å finne gode nok løsninger der alles behov blir ivaretatt?
 
Eneste behovet jeg kunne tenkt meg litt mer av er SØVN, men akkurat der har jeg ikke så mye valg.

Ellers mener jeg at har man først fått barn, så skal de gå foran alt.
 
For meg falt det helt naturlig , og det gjør det fortsatt. Men nå elsker jeg familie livet da, også synes jeg at jeg har plenty med alene tid når tulla legger seg for kvelden.Føler ikke jeg savner noe , hadde jeg vært typen som måtte ut hver helg på fest ol så hadde vell saken vært annerledes, men slik har jeg ikke vært siden jeg var 16 emoticon .
Jeg får så mye ut av det å ha en familie og at vi gjør ting sammen , alle sammen. Vi har også venner og min søster som har barn på samme alder, så får nok voksenkontakt og. Hadde vi ikke hatt noen , så hadde jeg nok følt det litt annerledes.

Reising og slikt, det gjør vi selv om vi har barn, null problem. Bare litt planlegging.
 Hun kommer først , slik er det bare og det føles helt naturlig og riktig. Føles ikke ut som noe "offer"

 
Kan man f.eks tillate seg selv å være i dårlig humør, være stresset, fortvila, sint (med måte), eller skal man forsøke skjule dette for barnet og være blid og positiv hele tiden? Hvis man har lyst til å gå ut med søpla etter barnets leggetid (forutsatt at søppeldunken ikke er langt unna), kan man det eller må man sitte inne med barnet i tilfellet brann osv? Hvis barnet ikke roer seg på  natta, dere har holdt på i timesvis på rommet og du må veldig tisse, er tørst eller bare sliten. Kan man gå ut av rommet en stund da? Kan man sende barnet i barnehagen selv om man selv har fri? Skal man alltid leke med barnet når det ønsker det , eller er det lov å si nei?
Tenker altså ikke på det å dra på byen eller å ha mange fritidsaktiviteter for seg selv osv., men mer på hvor mye tilværelsen skal snurre rundt barnet på andre måter
 

Juliette skrev:
Kan man f.eks tillate seg selv å være i dårlig humør, være stresset, fortvila, sint (med måte), eller skal man forsøke skjule dette for barnet og være blid og positiv hele tiden? Hvis man har lyst til å gå ut med søpla etter barnets leggetid (forutsatt at søppeldunken ikke er langt unna), kan man det eller må man sitte inne med barnet i tilfellet brann osv? Hvis barnet ikke roer seg på  natta, dere har holdt på i timesvis på rommet og du må veldig tisse, er tørst eller bare sliten. Kan man gå ut av rommet en stund da? Kan man sende barnet i barnehagen selv om man selv har fri? Skal man alltid leke med barnet når det ønsker det , eller er det lov å si nei?
Tenker altså ikke på det å dra på byen eller å ha mange fritidsaktiviteter for seg selv osv., men mer på hvor mye tilværelsen skal snurre rundt barnet på andre måter
Jeg føler egentlig dette var dårlige eksempler på og sette seg selv forann barnet jeg da, for man gjør jo ikke nødvendigvis det selv om man gjør tingene du nevner her.

Barnet har godt av og lære at livet ikke er rosenrødt, og at det finnes andre sinnstemninger enn strålende blid og fornøyd. Det har også godt av og aktivisere seg selv litt, og ikke bli underholdt hele tiden. Må man på do, så må man jo gå på do, ellers gjør man i buksen og må alikevel gå og skifte.

Ett barn har ikke godt av og tro at hverden dreier kun rundt barnet, og at andre ikke har andre oppgaver og ting og gjøre enn og leke og dulle for barnet.

Så selv om man gjør alle disse tingene betyr ikke det at man gjør de for sin egen del og for egne behov, men at man gjør de minst like mye for og lære barnet hvordan livet er og fungerer.

Men som sagt, det handler jo kun om hvordan barnet påvirkes av det du gjør. Tar barnet skade av og leke alene en stund selv om det ønsker og leke med deg? Ja? Vel, da leker man med barnet. Men nå tar vel barn veldig sjelden skade av det, og da kan man si nei både fordi man trenger en pust i bakken selv, og fordi man ønsker at barnet skal forstå at man ikke har tid til og leke hver eneste gang det ønsker.

Det samme gjelder jo alle de andre tingene du ramser opp.

 
Ja, jeg er enig i at det var dårlige eksempler. Det tenkte jeg mens jeg skrev, men skrev det likevel...Je je...Jeg har egentlig mye på hjertet ift noen saker, men merker at jeg ikke finner fokuset på det jeg egentlig vil si i kveld. Med andre ord, det går strake veget att helvete he he...og tror jeg skal slette tråden inntil jeg vet hva jeg skal si :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp