*

smash

Forumet er livet
VIP
*
 
Hvorfor vil du ikke fortelle jentene om det? 
Før eller siden vil de alikevel få vite det, og er det ikke da bedre at det er mamma som forteller det på en forsiktig og riktig måte? 

Jeg regner med at barnehagen kommer til å ta det opp, det har hvertfall vår gjort. Selv de minste barna vet at noe trist har skjedd. Barn skjønner veldig mye mer enn det man tror. 

Hun på 5 må da vel ha skjønt at noe har vært galt? Har jo ikke vært snakk om annet. Hun burde hvertfall få vite om det. Det er verden vi lever i!
 


Qü$× skrev:
Hvorfor vil du ikke fortelle jentene om det? 
Før eller siden vil de alikevel få vite det, og er det ikke da bedre at det er mamma som forteller det på en forsiktig og riktig måte? 

Jeg regner med at barnehagen kommer til å ta det opp, det har hvertfall vår gjort. Selv de minste barna vet at noe trist har skjedd. Barn skjønner veldig mye mer enn det man tror. 

Hun på 5 må da vel ha skjønt at noe har vært galt? Har jo ikke vært snakk om annet. Hun burde hvertfall få vite om det. Det er verden vi lever i!




Jo, klart de skal få vite det etterhvert, men jeg har drøyd det så lenge som mulig.
De har vært hjemme fra bhg siden det skjedde, pga ferie, og når vi har vært med andre, har vi ikke snakket om det foran barna. Ikke så de har skjønt noe hvertfall.

Og ja, de skal få vite det av MEG, men vil ikke stresse med det med mindre jeg vet at bhg tar det opp...

Hvordan tok bhg det opp hos dere?
 
Vi har valgt å ikke fortelle barna i barnehagen min om dette. Men dersom de kommer med spørsmål, så svarer vi selvfølgelig på det de spør om.
 
Jobber i barnehagen men er sykemeldt akkurat nå så vet ikke helt hvordan de har taklet akkurat denne situasjonen. Men vil tenke meg at de ikke nødvendigvis gjør noe stort utav det i form av samlinger og slikt. Men vi skal ta barn og barnas funderinger på alvor og derfor er jo sjansen stor for at dette kommer til å komme opp i samtale i ny og ne.

Syns derfor det hadde vært lurt av deg å fortelle dem litt om det som har skjedd. Helt unødvendig å gå i detaljer og slikt men at de får vite at noe har skjedd. De kan godt ha fått med seg noe allerede og hvis ikke vil eg tro at det vil skje snart. Min personlig mening er at man ikke bør skjule ting for barna men man bør prøve å beskytte dem mot unødvendige detaljer.
 
i bhg jeg jobber har vi ikke fortalt barna noe, meed mindre de begynner å snakke om det. vi har passet på å være tett på barna i leken fordi barn bearbeider ting gjennom lek. og at vi voksne kan hoppe inn i samtaler mellom barna hvis temaet kommer om, for å bekrefte og avkrefte og ikke minst betrygge. vi har også vært obs på avvk på atferdsmønster hos barna som kan tyde på stress e.l. reaksjoner på ting de har sett/hørt, eller stemninger hos voksne hjemme som er påvirket av det som har skjedd.

Det var ingen barn som snakket noe om det, enda noen foreldre fortalte at de hadde fortalt barna om det. Ser ikke nødvendigheten i å fortelle så små barn om noe så grusomt, dersom det ikke er helt nødvendig (hvis de f.eks. bor midt i oslo og går forbi blomsterhavet og lurer på hva alt dette er for).

hvis jeg var deg ville jeg fortalt ved levering at du ønsker ungene dine skjermet så langt det lar seg gjøre. man kan jo ikke forhindre at andre unger snakker om det og da må de få lov til å snakke om det. men at de ikke forteller noe og gjerne holder jentene dine utenfor slike samtaler om mulig, med mindre de får høre så mye at de voksne trenger å forklare.
 
Barn trenger ikke vite sånt syns jeg.
Jobber i barnehage og vi snakker ikke om det. svarer på eventuelle spørsmål, men prøver å skjerme barna for det. ingen vits at de får vite det.
Men det kan jo selvfølgelig tenkes at det er noen barn som snakker om det seg i mellom..
Du kan jo bare spørre barnehagen om de har tenkt til å ta det opp..
 
Barnehager og skoler er blitt oppfordret av blant andre utdanningsforbundet å snakke med barna om hendelsene. Men om du har store motforestillinger er det ikke verre enn å si til barnehagen at dine barn ikke skal høre om dette.
 
Du kan jo ringe barnehagen å spørre?

Jeg personlig synes at barnehagebarn er for små til at dette er noe som skal tas opp på en spesiell måte hvis det ikke er barn som er direkte berørt av det eller ansatte. Da syns jeg det holder at de ansatte svarer på spørsmål barna har etterhvert som de dukker opp.

Min 5åring vet om dette, men hun skjønner jo ikke hvor alvorlig og tragisk dette er... Hun spurte i går om han mannen måtte sitte i fengsel resten av livet sitt. Ja sa jeg da... så lekte hun videre...

 
Send med de fem kilo bomull til barnehagen.
 
Hvor har du det fra?

Brevet og oppfordringen fra Kunnskapsdepartementet går ut på at man ikke skal ta opp temaet med mindre barna spør selv eller viser tydelige tegn på endring i oppførsel.
Det går også på dette at barna må få svar og informasjon som de har mulighet til å forstå, dvs forenklet informasjon.
 


Linemor7 skrev:
Hvor har du det fra?

Brevet og oppfordringen fra Kunnskapsdepartementet går ut på at man ikke skal ta opp temaet med mindre barna spør selv eller viser tydelige tegn på endring i oppførsel.
Det går også på dette at barna må få svar og informasjon som de har mulighet til å forstå, dvs forenklet informasjon.




Hvor jeg har det fra? Var bare et enkelt spørsmål..
 


*Aulile* skrev:
Du kan jo ringe barnehagen å spørre?

Jeg personlig synes at barnehagebarn er for små til at dette er noe som skal tas opp på en spesiell måte hvis det ikke er barn som er direkte berørt av det eller ansatte. Da syns jeg det holder at de ansatte svarer på spørsmål barna har etterhvert som de dukker opp.

Min 5åring vet om dette, men hun skjønner jo ikke hvor alvorlig og tragisk dette er... Hun spurte i går om han mannen måtte sitte i fengsel resten av livet sitt. Ja sa jeg da... så lekte hun videre...






Ja, enig! De er for små... Minsta skal gå på avdeling med 2-3 åringer, og eldste med 4-5 åringer. De er jo så småååå....
Men jeg får høre med bhg. De har jo startet opp og alt etter ferien, så om de har planer om å snakke om dette, så har de kanskje allerede gjort det..
 


Linemor7 skrev:
Hvor har du det fra?

Brevet og oppfordringen fra Kunnskapsdepartementet går ut på at man ikke skal ta opp temaet med mindre barna spør selv eller viser tydelige tegn på endring i oppførsel.
Det går også på dette at barna må få svar og informasjon som de har mulighet til å forstå, dvs forenklet informasjon.


Her står det hva lederen i utdanningsforbundet har sagt

http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Om-Utdanningsforbundet/Andre-artikler/Snakk-om-hendelsene--/

Hun anbefaler jo at man bør trø varsomt og ikke trø opplevelser på barn som ikke har noe forhold til dem.

Men det er viktig at vi som voksne tar barna på alvor hvis de lurer på noe. Og i dag er det jo ikke lett å holde slike ting "skjult" for barn. Er jo bare å ta en tur på butikken og de ser forsidene på avisen. Så de får nok med seg mer en man aner.
 


smash skrev:


Linemor7 skrev:
Hvor har du det fra?

Brevet og oppfordringen fra Kunnskapsdepartementet går ut på at man ikke skal ta opp temaet med mindre barna spør selv eller viser tydelige tegn på endring i oppførsel.
Det går også på dette at barna må få svar og informasjon som de har mulighet til å forstå, dvs forenklet informasjon.




Hvor jeg har det fra? Var bare et enkelt spørsmål..

Jadda... Jeg glemte quoten gitt....

Det var et spm til hu som sa at barnehagene var oppfordret til å prate med barna om det.
 


Linemor7 skrev:
Hvor har du det fra?

Brevet og oppfordringen fra Kunnskapsdepartementet går ut på at man ikke skal ta opp temaet med mindre barna spør selv eller viser tydelige tegn på endring i oppførsel.
Det går også på dette at barna må få svar og informasjon som de har mulighet til å forstå, dvs forenklet informasjon.

Selvsagt skal man ikke dytte det på barna med mindre de er opptatt av det selv. Men av erfaring vet jeg at slike store hendelser blir fanget opp av spesielt de eldste barna, og da skal det veldig godt gjøres å skjerme evt barn som ikke har hørt om det. Jeg sier ikke at man skal ha terrorangrepet som tema i samlingsstund altså, men at de ansatte i barnehagen må ta barnas inntrykk og uttrykk på alvor og ikke være redd for å snakke om hendelsene. Så ja, det er det oppfordringen går ut på.
 
vi fikk et infoskriv fra styrer om dette i dag.. de vil ikke ta det opp med mindre barna selv snakker om det - og da vil de følge anbefalingene fra barne- og familiedepartementet (var det ikke de som kom med noen anbefalinger mon tro.. (sjekk regjeringen.no))..
Spurte i dag om T har pratet om det, men nei, det hadde han ikke.. ingen av barna hadde det.. så temaet har ikke vært oppe hverken i dag eller i går.. (Bhg åpnet igjen i går etter 3 ukers ferie).
T har snakket litt om det når han har hørt det på radioen - han har fått navnet veldig klart for seg, og spør om det var "ABB som gjorde sånn og sånn" og om han sitter i fengsel osv osv.. Vi svarer på spørsmålene, bekrefter at han er i fengsel fordi han var en veldig slem mann..
Han har ikke vist noe redsel for noe som helst rundt dette..
Det han har sett på tv har ikke vært stort i følge svigermor (han var der den helga), men han har lagt merke til ambulanser og vært veldig opphengt i disse.. det er han bestandig så ingenting spesielt med det.. :)
I bhg hos oss vil de gjerne at vi foreldre informerer om hva vi ønsker, og det tar de hensyn til...
 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2011/hvordan-snakke-med-de-yngste-barna.html?id=651866

Her har du det som er sendt ut til barnehagene.
Jeg ser jo at det står at man skal bruke god tid til å prate om det, men jeg (og min barnehage) tolker det dithen at man skal bruke god tid om barna har behov for å prate om det. Barna skal ha lov til å undre seg og stille spørsmål som vi da selvfølgelig skal svare på.
Men, om de ikke lurer eller viser tegn til å være påvirket av det, så trenger ikke vi å pøse på med informasjon.
Jeg regner også med at de som har barn som har reagert på det hjemme, forteller det i barnehagen så vi er klar over det.

Jeg ville spurt jeg, hvordan de takler situasjonen. Da er du også forberedt om jentene dine skulle komme hjem med spørsmål og/eller reaksjoner.
 

Jeg er helt enig i at man ikke trenger å snakke detaljert om ting. Møt barns undringer, ikke øs ut ting som vil forvirre og virke mot sin hensikt.
Og i hvert fall ikke synligjør egne negative meninger rundt dette, la barn gjøre seg opp egne meninger utifra hvor de selv er i livet.


Barnehagen jeg jobber i følger råd fra Barneombudet når det gjelder dette. Her er det som står under Temasider->Familie/Samvær->Barn i sorg og kriser:

Hvordan snakke med dine barn om kriser
 


Lykkeliky skrev:


Linemor7 skrev:
Hvor har du det fra?

Brevet og oppfordringen fra Kunnskapsdepartementet går ut på at man ikke skal ta opp temaet med mindre barna spør selv eller viser tydelige tegn på endring i oppførsel.
Det går også på dette at barna må få svar og informasjon som de har mulighet til å forstå, dvs forenklet informasjon.

Selvsagt skal man ikke dytte det på barna med mindre de er opptatt av det selv. Men av erfaring vet jeg at slike store hendelser blir fanget opp av spesielt de eldste barna, og da skal det veldig godt gjøres å skjerme evt barn som ikke har hørt om det. Jeg sier ikke at man skal ha terrorangrepet som tema i samlingsstund altså, men at de ansatte i barnehagen må ta barnas inntrykk og uttrykk på alvor og ikke være redd for å snakke om hendelsene. Så ja, det er det oppfordringen går ut på.


Da er vi jo fullstendig enige da =)
Jeg forsto deg dithen at man skulle ta det opp jeg nemlig...
 
Back
Topp