Nå har jeg det slik at jeg har en mamma jeg tror egentlig er lesbisk. Det virker som at hun prøver å fortelle meg det, men enten ikke tørr eller ikke vet helt hvordan.
Jeg bryr meg ikke en meter hvilken legning folk har, og det gjelder også mamma.
Men det er så vanvittig irriterende når hun kommer med
* Det er helt greit for meg at folk er lesbiske så lenge de ikke prøver seg på meg
* Hun er bare ei venninne
* Er det greit for deg at hun er lesbisk
* Er det greit for deg at jeg skal på besøk til henne
* Hun hadde fin kropp
* Jeg driter i hva menn syns om meg
Og at på til snakker om denne lebiske "venninnen" hun traff i sommer HELE tiden. Hun skal komme på besøk, mamma skal til henne på besøk, hun er den "mannlige" typen, hun er snekker, fikser biler osvosv
Jeg har sagt flere ganger at jeg har ingenting i mot lesbiske eller homofile, jeg roter meg selv borti jenter, og folk må da få ha den legningen de føler er riktig for seg.
Jeg har heller ikke sett henne med en mann siden min far, for 21 år siden, utenom et en gangs tilfelle for et par år tilbake.
jeg kan ikke tenke meg at det er noe annet enn at det er "jeg liker kvinner" hun vil frem til med alt dette, men jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan si det istede for å slippe tusen hint og spørre meg flere ganger om jeg har noe i mot lesbiske og homofile...