ønskebarnet
Glad i forumet
borte
..
- Trådstarter ønskebarnet
- Opprettet
ønskebarnet
Glad i forumet
Man kan jo få avbrutt et svangerskap lenger enn 12 uker pga at man ikke er økonomisk sterke til å ta seg av det, at forholdene så absolutt ikke er tilrettelagte. Så ser for meg at det er mulig.
Du får statslige tilskudd til funksjonshemma barn, barn med downs får du ikkje lov å abortere så seint!
Det er vanskelig å svare på egentlig, men kommer veldig an på hvor omfattende funksjonshemminga er for min del... Ville nok ikkje selv kunne abortert et foster, medmindre det var uforenelig med liv- enda då tror eg ikkje eg ville klart det...
Det er vanskelig å svare på egentlig, men kommer veldig an på hvor omfattende funksjonshemminga er for min del... Ville nok ikkje selv kunne abortert et foster, medmindre det var uforenelig med liv- enda då tror eg ikkje eg ville klart det...
Sylvia80
Gift med forumet
Huff... for en umenneskelig og grusom avgjørelse å måtte ta.. Håper jeg aldri kommer i den situasjonen...
Men, OM jeg gjorde det... Dersom det var uforenlig med liv ville jeg nok (gråtende, angrende, tvilende og i sorg) ha valgt å avslutte, da jeg nok ville syns det var best for barnet å ikke lide mer (nå vet jeg ikke om barnet ville lide i magen da men..) Pga psykisk/fysisk funksjonshemming.. Nei, det ville jeg ikke.
Men det er ikke noe klart ja/nei svar. Det er jo mange hensyn å ta. Situasjonen man er i, familien rundt, barn fra før, og graden av funksjonshemmingen... Jeg må si jeg har stor medfølelse med de som blir nødt å ta et slikt valg... Jeg forstår de som velger å avslutte og forstår de som ikke klarer det også.
Snarl... Så fryktelig trist å høre... :( Håper dere kommer fram til det som er best for dere, og klarer å leve videre med avgjørelsen og sorgen... Sender dere en god klem!
Men, OM jeg gjorde det... Dersom det var uforenlig med liv ville jeg nok (gråtende, angrende, tvilende og i sorg) ha valgt å avslutte, da jeg nok ville syns det var best for barnet å ikke lide mer (nå vet jeg ikke om barnet ville lide i magen da men..) Pga psykisk/fysisk funksjonshemming.. Nei, det ville jeg ikke.
Men det er ikke noe klart ja/nei svar. Det er jo mange hensyn å ta. Situasjonen man er i, familien rundt, barn fra før, og graden av funksjonshemmingen... Jeg må si jeg har stor medfølelse med de som blir nødt å ta et slikt valg... Jeg forstår de som velger å avslutte og forstår de som ikke klarer det også.
Snarl... Så fryktelig trist å høre... :( Håper dere kommer fram til det som er best for dere, og klarer å leve videre med avgjørelsen og sorgen... Sender dere en god klem!
Å si noe helt bestemt kan jeg ikke,men sånn som det er i dag
-alene med tre barn,skole til høsten,nei jeg tror ikke det hadde gått noe bra.
-alene med tre barn,skole til høsten,nei jeg tror ikke det hadde gått noe bra.
Å si noe helt bestemt kan jeg ikke,men sånn som det er i dag
-alene med tre barn,skole til høsten,nei jeg tror ikke det hadde gått noe bra.
-alene med tre barn,skole til høsten,nei jeg tror ikke det hadde gått noe bra.
nancy drew
Forumet er livet
tror det er vanskelig å gi noe entydig svar på dette du. alt avhenger jo på hvilken diagnose og man står oven for. men hadde aldri tatt abort pga psykisk utviklingshemming. da hadde det måtte vært uforenelig med liv etter fødsel. men syns dette må være opp til hver enkelt familie å avgjøre
Huff, et forferdelig dilemma. Jeg tror rett og slett ikke man vet hva man skal gjøre før man (forhåpentligvis aldri) står oppi det selv, og får satt seg inn i det aktuelle tilfellet.
*Moråse*
Forelsket i forumet
Jeg hadde ikke abortert et barn med downs, det er ikke nødvendigvis et "sykt" barn..
De andre syndromene vet jeg ingenting om, men jeg tror nok ikke jeg hadde klart å ta det bort uansett.. Halvveis i svangerskapet er fosteret blitt et barn for meg, og er ikke bare et foster lenger liksom.. Det er babyen min, og selv om de ikke er friske, så skulle den få levd så lenge som mulig.
Kansje hadde barnet dødd rett etter fødsel, men da hadde jeg iallefall fått hilse på og holde først, selv om det hadde vært helt grusomt å oppleve for oss foreldre. Vi hadde fått tatt bilder, og hatt et sterkere minne om babyen. Jeg vet ikke hvordan det er med senaborter om man har vanlig begravelse da, men om babyen dør etter fødsel så har man jo et gravsted å gå til også..
Fysisk og psykisk funksjonshemming er noe man risikerer når man får barn, men min mening er at alle har livets rett uansett. Jeg hadde kansje hatt en annen mening om jeg hadde sett mitt eget barn lide p.g a. noe slikt, så jeg vil på ingen måte si at sånn ER det, men jeg føler det sånn nå.
Å miste et barn må være det aller aller verste noen kan oppleve, og jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvor forferdelig det må være. Håper jeg aldri aldri aldri må oppleve det, jeg får helt vondt inni meg bare ved tanken!
De andre syndromene vet jeg ingenting om, men jeg tror nok ikke jeg hadde klart å ta det bort uansett.. Halvveis i svangerskapet er fosteret blitt et barn for meg, og er ikke bare et foster lenger liksom.. Det er babyen min, og selv om de ikke er friske, så skulle den få levd så lenge som mulig.
Kansje hadde barnet dødd rett etter fødsel, men da hadde jeg iallefall fått hilse på og holde først, selv om det hadde vært helt grusomt å oppleve for oss foreldre. Vi hadde fått tatt bilder, og hatt et sterkere minne om babyen. Jeg vet ikke hvordan det er med senaborter om man har vanlig begravelse da, men om babyen dør etter fødsel så har man jo et gravsted å gå til også..
Fysisk og psykisk funksjonshemming er noe man risikerer når man får barn, men min mening er at alle har livets rett uansett. Jeg hadde kansje hatt en annen mening om jeg hadde sett mitt eget barn lide p.g a. noe slikt, så jeg vil på ingen måte si at sånn ER det, men jeg føler det sånn nå.
Å miste et barn må være det aller aller verste noen kan oppleve, og jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvor forferdelig det må være. Håper jeg aldri aldri aldri må oppleve det, jeg får helt vondt inni meg bare ved tanken!
Jeg vet ikke hva vi (min mann hadde hatt like mye å si i denne saken) hadde gjort om vi hadde kommet opp i dette....
Men jeg vet at med Downs, hadde det aldri vært noe tanke å ta abort uansett!
Om man får beskjed at barnet ikke vil leve uten forbi magen, tror jeg at jeg ville fullført svangerskaper får å fått en sjangs til å bli kjent med barnet (dog kun inni magen) og det å kunne fått den lille opp til seg og ha h*n på brystet mens livet ebber ut hadde nok gjort noe med meg og vært noe jeg ikke ville vært forunt.
Med sterk funksjonshemming (Fysisk og/eller psykisk), men forenlig med liv (kort el langt)?? Jeg vet ikke, og slik jeg kjenner min mann hadde dette vært vanskelig for han også. Jeg greier ikke sett meg inn i det helt, og unner ingen å komme opp i den situasjonen.
Men uansett hva vi hadde valgt, håper jeg vi aldri hadde angret...
Men jeg vet at med Downs, hadde det aldri vært noe tanke å ta abort uansett!
Om man får beskjed at barnet ikke vil leve uten forbi magen, tror jeg at jeg ville fullført svangerskaper får å fått en sjangs til å bli kjent med barnet (dog kun inni magen) og det å kunne fått den lille opp til seg og ha h*n på brystet mens livet ebber ut hadde nok gjort noe med meg og vært noe jeg ikke ville vært forunt.
Med sterk funksjonshemming (Fysisk og/eller psykisk), men forenlig med liv (kort el langt)?? Jeg vet ikke, og slik jeg kjenner min mann hadde dette vært vanskelig for han også. Jeg greier ikke sett meg inn i det helt, og unner ingen å komme opp i den situasjonen.
Men uansett hva vi hadde valgt, håper jeg vi aldri hadde angret...
Tanntrollet09
Forumet er livet
Snarl det var kjempe leit og høre! Sender deg en klem og gode tanker, selv om jeg vet at det ikke hjelper stort.
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon, selv med tanke på helsa mi og økonomi.
Kasandre skriver at man får statlig tilskudd til funksjonshemmede barn, men det er dessverre mye bare på papiret. Jeg kjenner noen som fikk et barn med et syndrom som egentlig ikke er forenelig med liv, for ikke så lenge siden, og de ble lovet gull og grønne skoger når det kom til hjelp, men har knapt fått et rødt øre, med unntak av det hjelpestønad? fra Nav, som ikke er med å dekke halvparten av. For ikke å snakke om at de ble lovt avlastning og hjelp, noe de har krav på, men kommunen har ikke råd.
Så ja, når jeg ser dette så aner jeg rett og slett ikke hva jeg/vi hadde gjort.
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon, selv med tanke på helsa mi og økonomi.
Kasandre skriver at man får statlig tilskudd til funksjonshemmede barn, men det er dessverre mye bare på papiret. Jeg kjenner noen som fikk et barn med et syndrom som egentlig ikke er forenelig med liv, for ikke så lenge siden, og de ble lovet gull og grønne skoger når det kom til hjelp, men har knapt fått et rødt øre, med unntak av det hjelpestønad? fra Nav, som ikke er med å dekke halvparten av. For ikke å snakke om at de ble lovt avlastning og hjelp, noe de har krav på, men kommunen har ikke råd.
Så ja, når jeg ser dette så aner jeg rett og slett ikke hva jeg/vi hadde gjort.
*Frk.Mamma
Gift med forumet
jeg hadde gjort det beste ut av det! får det en sykdom som man vet at barnet kanskje bare lever mnd noen år da trur jeg at jeg kanskje ville permitert meg fra jobb så jeg kan være sammen med barnet de årene det ville levd og ville laget mange minner sammen osv.
hadde det vært downs da lever jo barnet så da ville jeg behandlet det som et vanlig, begynt i bhg og fått sosialt med andre, man blir like glad i et bar uansett er jo ditt egent kjøtt og blod og de får like mye personlighet og har like mye hvis ikke mer kjærlighet =)
hadde det vært downs da lever jo barnet så da ville jeg behandlet det som et vanlig, begynt i bhg og fått sosialt med andre, man blir like glad i et bar uansett er jo ditt egent kjøtt og blod og de får like mye personlighet og har like mye hvis ikke mer kjærlighet =)
Da jeg var på UL i uke 18, så hadde jordmora mistanke om downs. De fant ikke nesebenet og lårbenet var for kort. Men alt annet så kjempe fint ut. Vi fikk beskjed om å komme tilbake etter noen timer og det var de verste timene i mitt liv!!
Å gå i rundt og ikke vite helt sikkert at alt var bra :( Da vi kom tilbake var det overlegen som tok UL på meg. Han studerte og målte hver del leeenge og til slutt sa han at dette ser fint ut. Jeg var helt forvirra og sa at er dere sikre? Overlegen spurte om jeg ville ha en fostervannsprøve, fordi de hadde gjort slik at jeg var bekymret. Valgte å ikke gjøre det.. Fikk flere UL underveis, siden hodestr var litt større enn normalt.
Jeg vet at jeg ikke hadde tatt UL om det viste seg at hun hadde hatt downs.
Jenta mi er forsinket motorisk og språkelig.
Å gå i rundt og ikke vite helt sikkert at alt var bra :( Da vi kom tilbake var det overlegen som tok UL på meg. Han studerte og målte hver del leeenge og til slutt sa han at dette ser fint ut. Jeg var helt forvirra og sa at er dere sikre? Overlegen spurte om jeg ville ha en fostervannsprøve, fordi de hadde gjort slik at jeg var bekymret. Valgte å ikke gjøre det.. Fikk flere UL underveis, siden hodestr var litt større enn normalt.
Jeg vet at jeg ikke hadde tatt UL om det viste seg at hun hadde hatt downs.
Jenta mi er forsinket motorisk og språkelig.
Senator Malin
Elsker forumet
Jeg har en liten teori der jeg..
Slike barn kommer de til som takler det :)
Slike barn kommer de til som takler det :)
Klarte ikke finne på noe nytt...
Glad i forumet
Personlig kunne jeg ikke tatt abort på noe grunnlag, da jeg anser ethvert liv som like verdifullt, og at det ikke er opp til meg å avgjøre hvem som har livets rett.. Om det innebar 9 måneder med en baby i magen som det viste seg ikke kunne leve utenfor magen, ja så vil jeg tro at det også ville lært meg noe, selv om det ville vært ufattelig tøfft og vanskelig. Men da hadde jeg i alle fall aldri trengt å plaget meg selv med tanken på om jeg hadde gjort noe fra eller til for barnets muligheter til et liv.. Og om jeg skulle få et barn med syndrom eller andre store handicap, så tror jeg også jeg hadde fått styrken til å klare å ta meg av det. (Har idag et barn med fysisk handicap.)
Kjenner noen som fikk beskjed om at barnet hadde et svært sjeldent syndrom og sannsynlivis ville dø ved/rett etter fødsel, de valgte å fullføre svangerskapet, og tenkte at det gav dem tid til bearbeiding og lignenede. I dag er de kjempeglade for den avgjørelsen, for gutten deres er en frisk og rask 4åring, som kun har en liten fysisk misdannelse....
Kjenner noen som fikk beskjed om at barnet hadde et svært sjeldent syndrom og sannsynlivis ville dø ved/rett etter fødsel, de valgte å fullføre svangerskapet, og tenkte at det gav dem tid til bearbeiding og lignenede. I dag er de kjempeglade for den avgjørelsen, for gutten deres er en frisk og rask 4åring, som kun har en liten fysisk misdannelse....
Klarte ikke finne på noe nytt...
Glad i forumet
*
Klarte ikke finne på noe nytt...
Glad i forumet
Takk for støtten.Snarl skrev:
Jeg tror at om det viser seg at mitt barn kan leve utenfor magen og ha et ok liv så vil jeg gå for det. Hadde snakket med mannen min på forhånd angående downs, og han mente ikke vi kunne klare det. Men da vi var på ul og fikk se den lille så endret alt seg, og han var villig til å gå til verdens ende for den lille.
Jeg tror at de fleste føler at de ikke er sterke nok. Men man er ikke sterk fordi man bare er det, man er sterk fordi man må være det. Vi må overleve, viljen til å overleve gjør at vi kan takle alt. Likevel, enkelte ting skulle jeg ønske jeg ikke måtte takle....
(Har skrevet svar til deg før, men ser det bare forsvant så prøver igjen...)
Først av alt vil jeg bare sende dere mange varme tanker og gode klemmer i en vanskelig tid.
Dernest vil jeg bare understreke det du sier om at man ikke er sterk bare for at man er det; men har selv erfaring for at man får styrke til å takle ting når man TRENGER styrke. Klart det er ting man ønsker man skulle ha sluppet å takle, men jeg velger å tro at selv hvor meningsløst ting kan virke så må det være en eller annen form for grunn til det.... Og en ting er iallefall sikkert, de ekstra utfordringene vi har fått i våre liv, har gjort noe positivt med oss som personer til syvende og sist. Men igjen; det betyr ikke at det ikke er ting jeg virkelig skulle ønske vi hadde sluppet...
Lykke til med valget dere skal ta. Jeg håper og tror dere kommer styrket ut av dette, og at dere klarer å ta en avgjørelse som dere for alltid kan si dere føler var den riktige!