...

svarer selv om jeg ikke har tatt abort..  vet ikke hva jeg ville ha gjort om jeg var i dine sko men jeg er redd jeg hadde tenkt og følt slik som du beskriver..  sender deg en klem jeg:)
 
aldri tatt abort, men sender deg ein klem
 
Jeg hadde nok først og fremst ikke delt det med barna mine. Iallefall ikke før de eventuelt var ganske store.

Trist å høre at du har det sånn. Må være vanskelig og frustrerende.
 
Tenker ikke spesiellt mye på det, men det hender innimellom..

Jeg kommer ikke til å fortelle det til junior og evnt andre barn, om det ikke kommer opp en situasjon hvor jeg føler det er nødvendig..

Men, nå er jeg helt sikker på at det jeg gjorde var rett, og har overhodet ikke lyst til å endre det som skjedde.
 
Ville absolutt ALDRI sagt det til mine barn nei... De forstår ikke hva det dreier seg om. Ville heller sagt det til en evt datter hvis hun
noen gang skulle tatt abort. Men jeg har heller aldri tatt abort selv, så vanskelig å sette seg inn i situasjonen.
 
Én av grunnene til at jeg aldri kunne tatt abort.Det hadde spist meg opp innvendig.Jeg er en tenker og hadde aldri klart å legge det fra meg[&o]

*Klem*
 
Nei, virkelig. Dette er ikke noe jeg kommer til å dele med noen barn.
Samme som jeg nok ikke kommer til å dele med mine barn et 4 års langt forhold med en kvinnemishandler.
HVA skal de få ut av det. Kun om de kommer i samme situasjon. Ellers.. aldri i verden.
Dette får man lide med i stillhet og ikke utsette barna for ubehagelige tanker om søsken som skulle ha vært.
 
eg kjem nok ikkje til å dela det med ungane, før dei eventuelt kanskje landar i samme posisjon som eg var, og spør meg til råds. [:)]

Men eg angrar ofte den 1... Det er fordi eg følte meg pressa til å ta den av daverande samboar..[&o] Eg hadde lyst til å beholda det, men følte meg ikkje voksen nok til å få det., og eg hadde ikkje jobb ,budde hos han osv.

Nr 2 var anleis, da var det eg som bestemte at eg som ikkje ville ha fleira ungar. Eg var åleina med gutane mine, og eg fant på å ha "one night stand" .. [&o]
 
Tenker av og til på barnet det kunne vært.

H*n hadde nå vært 13 år. Tiden flyr, og den hjelper masse.
Heldigvis så angrer jeg ikke, angret det første året. Men jeg vet at det var det rette valget for meg/barnet.

Jeg kommer nok ikke til å fortelle barn(a) om det før det evt er en problemstilling for de(n).
 
ORIGINAL: forvirretmor

Én av grunnene til at jeg aldri kunne tatt abort.Det hadde spist meg opp innvendig.Jeg er en tenker og hadde aldri klart å legge det fra meg[&o]

*Klem*
 
ORIGINAL: forvirretmor

Én av grunnene til at jeg aldri kunne tatt abort.Det hadde spist meg opp innvendig.Jeg er en tenker og hadde aldri klart å legge det fra meg[&o]

*Klem*
 
Jeg har aldri tatt abort så kan ikke uttale meg om den saken, men min mor tok abort første gangen hun ble gravid. Hun Fortale hvertfall meg det (usikker med mine søsken) når jeg var en 10-11 år. Jeg følte veldig på det og at det savnet etter det barnet, var større enn gleden over oss barn.. Nå har jeg ikke de tankene lenger, men skulle gjerne hvert spart for alle mammas tanker om det barnet hun savner så sårt og hvertfall når jeg var så ung.
 
Lisa Williams mener at barn som dør noen ganger kommer tilbake igjen til foreldrene. kanskje minstemann er samme sjel[;)]
 
Aldri angret! Tenker ikke på det[:)] Og kommer heller ikke til å dele det med barna mine, med mindre det er nødvendig[;)]

Hadde jeg ikke tatt abort hadde jeg ikke hatt jenta mi...
 
ORIGINAL: forvirretmor

Én av grunnene til at jeg aldri kunne tatt abort.Det hadde spist meg opp innvendig.Jeg er en tenker og hadde aldri klart å legge det fra meg[&o]

*Klem*
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp