.

dresden

Elsker forumet
*poof*
 
Hjelper det med en klem? [:)]
(selvfølgelig ikke, men dog)

Vet ikke hva jeg skal si jeg, men jeg skjønner godt at du er sliten, frustrert og lei av å vente!
 
Uff,har ikke så mye gode råd å komme med desverre.
Men,du burde absolutt prøve å lufte dette for noen,som kan hjelpe deg med følelsene,o tankene du sitter med.
 
signerer nøtte her jeg. tror du har godt av å snakke med noen som kan hjelpe deg mye bedre enn vi her på bv. altså ikke det da, vi er jo ganske så awesome vi og, hehe, men vi er ingen eksperter.

lykke til! stor klem fra meg!
 
huff da det er så definitivt ikke slik denne tiden skal være... jeg har ikke noe særlig råd og komme med, men sender mange gode tanker og trøsteklemmer
 
ORIGINAL: Soul

signerer nøtte her jeg. tror du har godt av å snakke med noen som kan hjelpe deg mye bedre enn vi her på bv. altså ikke det da, vi er jo ganske så awesome vi og, hehe, men vi er ingen eksperter.

lykke til! stor klem fra meg!


Hehe, tusen takk! Det o'store problemet her er jo at alle de jeg KUNNE snakket med dette om, var de som dro inn barnevernet in the first place... Skakke værra enkelt!
 
Uffamei!
Jeg har ingen erfaringer å gi råd ut fra. Men det jeg kan si er at du fremstår som en GOD mamma! [:)] Og jeg tror at dette kommer til å ordne seg for deg. Tenker at når du endelig kommer deg ut av "systemet", så åpner det seg en helt ny verden for deg og Neogullet ditt!

Angående fødselen så tror jeg ikke du er alene om å ha hatt en tøff oplevelse. Jeg er selv en av de som har glemt smertene, så kan ikke sette meg inn i situasjonen din - men jeg tror mange kan det!
 
Sender deg en STOOOOOR klem!!!!!

Utrolig kjedelig å gå rundt med denne angsten!! Håper du klarer å åpne deg for jm eller noen andre rundt deg. Et tips kan være å skrive ned et par stikkord på en liten lapp neste gang du skal til samtale og gi det fra deg før samtalen starter. Lettere å åpne deg når du får spørsmål om det kanskje?

Og du har nok rett ang barnevernet, hadde de fryktet at Neo var i fare hadde du nok hørt fra de nå.


Håper du får litt ro rundt deg selv snart, du og Neo har hatt en tøff start. Mangel på en normal døgnrytme og elendig nattesøvn kan ta knekken på de aller sterkeste!

igjen, en stor klem til deg!!!
 
forstår deg så sinnsykt godt... den følelsen du sitter med er ikke noe og ha på... vet selv hvordan det er og gå og vente på om du på ein måte får beholde ungen eller ikke og vist du da sliter utenom så er det enda verre... du burde fått hjelp og støtte ikke mer ned trykking... vist du vil prate litt om dette med barnevernet så kan du sende ein pm vist du vil... har vert igjenom dette mange ganger selv... og har sliti med deprisjon i tilegg... er alltid godt og snakke med noen som har vert litt borti det samme... er her vist du vil prate [:)]
 
uff høres ikke greit ut.. Er jo så typisk at når man har angst for noe så ser man det overalt! Tenker på det med fødselen. Du er jo ferdig med fødselen nå og har en nydelig og frisk gutt, så får håpe du kommer over det etterhvert. [:)]
Jeg har jo lest endel på bloggen din og jeg syns at både barnevernet og psykologene har behandlet dette veldig feil, er vel ikke meningen at man skal gå med konstant angst for å miste ungen sin fordi de ikke klarer å komme med noen ordentlige svar!
Er jo veldig dumt hvis du føler at du ikke kan prate med noen pga barnevernet, de burde jo heller se på det som en positiv ting at du søker hjelp for å bli bedre.
Håper alt ordner seg for deg snart, for nå har du vært igjennom nok!
Stor klem!
 
en god klem herifra og..
ikke så mange råd å komme med, men jeg syns du er utrolig tøff og du setter godt ord på det du føler og tenker! Du er mer sortert i toppen enn det jeg er! En super mamma er du og!!!
 
Har ikke råd å komme med, men håpe at ting går i orden for dæ, å at ting blir bedre.
Skjønne godt frustrasjon,engstelse og angst, virkelig nok belastninge[&o]


Sende dæ en stor klem[:)]
 
Herregud, får helt vondt av deg![&o]

MEN: du MÅ si det! Om ikke for din egen del så gjør det for Neo-Aleksander sin skyld. For nå er du på vei ned i en møøørk tunnel. Lyset i enden er å snakke med noen om det! Og jo tidligere jo bedre. Skjønner MEGET godt at du syns det er vanskelig og si til helsesøster eller jordmor, men kan du ikke skrive en mail om det? Eller brev? Jeg har gjort det med jordmoren min og syns d var mye lettere å få ting sagt på den måten, når man heller kan gjemme seg litt bak skjermen å gråte en skvett eller 200 enn å måtte sitte der face to face.

Folk kan være meget heldige med fødslene sine og få en såkalt "lett" fødsel. Men det er mye mer enn bare det fysiske som er vanskelig ved en fødsel. Man blir utsatt for et enormt press og stress og alt er egentlig en sjokk opplevelse, det synes ihvertfall jeg, spesielt med førstemann..[8|] Jeg gikk lenge og skulle være supermamma og bite i meg smertene og late som alt var helt harmonisk, men slik var det ikke og jeg gikk på en smell tilslutt der jeg var fysisk og psykisk kaputt. Tilslutt innså jeg at jeg måtte slutte å late som å drite i om folk fikk vite at jeg var dausliten på den ene og den andre måten. Og folk tok heldigvis imot meg med åpne armer, mest sambo og familie da, fortalte d ikke til kassadamen på Rimi lissom..[8D]

Å skrive fødselshistorien ned kan være god terapi også. Jeg har en "mammadagbok" hvor jeg skriver usensurert hvordan jeg har det. Bruker den enda. Det er en liten svart bok med masse sorte "hemmeligheter"..[8D] Uansett, poenget var; det er godt å bare få det ned en plass. Men om du føler det er vanskelig å snakke om eller skrive om det nå så kan du gi deg selv litt til  å på en måte la sjokket gå innover deg. Det er lov å grine, du er ikke en dårlig mamma fordiom. Å vise at man er lei seg, trøtt og sliten er ikke et tegn på svakhet, det er et tegn på at du har vert sterk for lenge![:)] Og alle mammaer vil nok kjenne seg igjen i det. For småbarnstiden er tøff! Ingenting å legge skjul på det. Og barseltiden enda mer krevende.

Du får gjøre så godt du kan, ingen som krever noe mer enn det [:)] Og ikke ha så store krav til deg selv [:)]

Og jeg LOVER deg, at alt blir bedre med tiden! Jeg trodde seriøst jeg skulle dø den første uken hjemme med eldstemann, alt var så tungt og vanskelig og ingen hadde fortalt meg om dette på forhånd. Men ta en dag av gangen og ikke bekymre deg for framtiden eller klesvasken eller hvordan hårsveisen er. Det viktigste er at junior OG MAMMAEN får det de trenger![:)]

Å ha barnevernet hengende over seg er en stor stressfaktor men det er som du sier selv: hadde de ville tatt han fra deg (sorry for harde ord, ikke meningen å være stygg altså) så hadde de nok gjort det for lenge siden. Du må bare forsette så godt du kan. Så lenge du gjør så godt du greier og Neo-Aleksander så kan de faktisk ikke pirke på noe, fordi du gjør det de passer på at du gjør; gjør så godt du kan for barnet ditt.

Ingen mamma er perfekt. Det er bare det at det er lettere å snakke om de hyggelige tingene ved å ha unge enn de tyngre, så da virker kansje "alle andre" perfekte, men skal love deg det at ALLE mammaer er sliten å lei iblandt! [;)]

Tror du hadde hatt mer enn godt nok av litt avlastning, du får ikke moren din eller en venninne til å se til Neo litt da? Gå en tur eller noe? Eller noen kan passe han mens du trener eller går på kino med venninner eller noe?
En liten time-out for mammsen er gull verdt [:)]

Masse, MASSE lykke til! Bare stå på videre så godt du kan å gjør ditt beste, ingen kan forlange noe mer![:)]
 
Tusen takk for de fine ordene deres. vet at jeg må snakke med noen, men vanskelig å stole på folk som hardnakket påstår de har taushetsplikt akkurat nå, men skal prøve å prate med jordmora om det, hun er minst verst. Dere har helt rett - trengte bare et lite spark i ræva som man gjerne får her på forumet [8D]

Og Krøsamaia: Takk for svaret ditt. [:D] Mammadagbok hørtes veldig lurt ut sålenge ingen finner den! [&:] skal hvertfall skrive ned det jeg vil si, så ikke det berømte hjerneteppe slår inn når det gjelder.
 
Back
Topp