.....

Tja hva skal jeg si. Har heldigvis ikke en svigermor fra helvete.
 
Hadde vel prøvd å la henne være barnepike å sett hvordan det går.
 
Du må prøve å heve deg over henne si at dine regler for ditt barn gjelder og sånn er det. Kan hun ikke respektere det blir det sammvær kun med dere til stede.Og det kan jo hende hun endrer seg litt når den lille kommer.
 
Masse lykke til
 
Spørsmålet blir vel egentlig om at du er villig til å være den voksne eller ikke?

Blir jo dumt å ta opp krangelen igjen nå tenker jeg, som dere har "latt det gå" så lenge.

Jeg hadde fortsatt som før, men hun hadde ikke vært førstevalg som barnevakt.. forøvrig så trenger hun ikke være en dårlig barnevakt fordi om dere har vært uenige!

Hadde jeg vært mannen din så hadde jeg sagt til henne DEN GANGEN at om hun har mot til å spy utav seg så mye galle så har hun mot til å be deg om unnskyldning også!

Misforstå meg rett, du har min forståelse til det fulle.. men man kommer ingen vei med å være bitter i ettertid, det skulle vært ordnet opp i der og da.
 
Men hva er det med disse svigermødrene,da??
Er hun slik mot de andre også? Hun kan helt sikkert være flink med barn, men jeg hadde ikke likt å ha ungen min for mye hos noen som behandler andre sånn.

Håper dere finner en løsning på det, i hvert fall.
 
Jeg har og et svigermonster, vi er aldeles ikke på talefot. Hun prøver å legge problemene hun hadde med svigerfar (de er skilt nå) over på min mann og at d er han som er grunnen til at vi ikke har kontakt med henne. Hun har kjeftet på meg utallige ganger og når hun gjør d vet jeg stortsett ikke helt hva d gjelder. Så fikk vi en mail om at hun med glede kunne betale for ekteskapsrådgivning til oss siden vi ikke hadde d så bra. HALLO vi har aldri hatt problemer vi ikke kan fikse opp i. Min mann skrev tilbake at fordi om hennes ekteskap røyk betyr ikke d at vårt kommer til å gjøre d og at vi elsker hverandre og trenger ikke hjelp til noe som helst. Så var d stilt en stund, så fikk vi ny mail at hun hadde sett i et av bryllupsalbumene våre noen bilder hun ville ha så om vi ikke kunne sende de på mail til henne. På samme tidspunkt var jeg 15 uker på vei så vi bestemte oss for å skrive at vi venter oss en skatt i april. Da fikk vi at hun ikke likte måten vi gjorde ting på og at d var et stort ansvar med barn. Men hun ønsket å hjelpe til med barnepass. Vi gav beskjed om at vi faktisk har vært gift i mange år og er voksne nå, begge har gode faste jobber og vi ønsker virkelig oss barn. Så sa vi og at hun kom ikke til å få være alene med våre barn før hun tar seg sammen, vi må kunne stole på de som er med barna. etter dette har d vært stilt før vi fikk en god jul melling. Hun er helt håplæs og vi er blitt så såret over alt hun har gjort oppigjenom. Vi har gitt opp og vet at vi kommer aldri til å ha noe normalt forhold til henne. Er veldig dumt, men sånn er situasjonen. Vil råde deg til å snakke med henne og ikke få d slik vi har d. Si at du ble såret over d. Hos oss hjelper ingenting lenger dessverre.
 
ORIGINAL: Destiny85

Spørsmålet blir vel egentlig om at du er villig til å være den voksne eller ikke?

Blir jo dumt å ta opp krangelen igjen nå tenker jeg, som dere har "latt det gå" så lenge.

Jeg hadde fortsatt som før, men hun hadde ikke vært førstevalg som barnevakt.. forøvrig så trenger hun ikke være en dårlig barnevakt fordi om dere har vært uenige!

Hadde jeg vært mannen din så hadde jeg sagt til henne DEN GANGEN at om hun har mot til å spy utav seg så mye galle så har hun mot til å be deg om unnskyldning også!

Misforstå meg rett, du har min forståelse til det fulle.. men man kommer ingen vei med å være bitter i ettertid, det skulle vært ordnet opp i der og da.


Min mann sa fra til henne den gangen at vi ikke aksepterte slik oppførsel. Samtidig er både svigerfar og min mann litt tøffel ift henne. Men dere har jo rett i at ettersom vi har latt det gå siden, blir det barnslig å stenge henne helt ute nå..
 
Jeg føler veldig med deg! Er utrolig kjipt å ikke ha et normalt forhold til sine svigerforeldre. Jeg har store problemer med mine og får ingen støtte av min mann, han unnskylder dem bare og bortforklarer alt sammen fordi det er jo aldri noe galt med han eller hans familie. Og som du skriver, så har min familie også samme oppfatning av svigers som det jeg har.

Hvordan det vil bli når dere får et barn, ja si det... Her ble det bare verre, mer sjalusi og misunnelse(uten grunn). Uff, håper dere finner ut av det og at situasjonen bedrer seg! Er ikke godt å ha det sånn. Lykke til!
 
ORIGINAL: Benedicte23

Jeg føler veldig med deg! Er utrolig kjipt å ikke ha et normalt forhold til sine svigerforeldre. Jeg har store problemer med mine og får ingen støtte av min mann, han unnskylder dem bare og bortforklarer alt sammen fordi det er jo aldri noe galt med han eller hans familie. Og som du skriver, så har min familie også samme oppfatning av svigers som det jeg har.

Hvordan det vil bli når dere får et barn, ja si det... Her ble det bare verre, mer sjalusi og misunnelse(uten grunn). Uff, håper dere finner ut av det og at situasjonen bedrer seg! Er ikke godt å ha det sånn. Lykke til!


Akkurat sånn det er her det gitt :(
 
Velkommen til vi som har lever med et svigermonster [;)]
 
Hvorfor er det så mange svigerforeldre som er sånn???!!! Jeg skal ALDRI bli sånn, føler meg ganske "normal" og har tenkt å fortsette med det. Er så lei av svigerforeldre som utelukkende beskytter barna sine selv om det ikke er grunnlag for det, har sterke meninger om barneoppdragelse og blir lei seg når man ikke ønsker å følge deres råd, svigerforeldre som skal styre hvor man skal på ferie og tre gamle tradisjoner over hodet vårt(les mitt). Åååååå er så lei meg og sint, det verste er å ikke få støtte av mannen sin. Er nesten så det ødelegger ekteskapet vårt, man blir jo så fortvilet[:(] kjenner jeg må stoppe å skrive nå, kunne skrevet side opp og side ned om mine svigerforeldre, er så trist at jeg må deale med dem resten av livet liksom [:'(]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp