11 måneder med prøving uten en eneste positiv test

Veldig mange menn har nedsatt/ikke optimal sædkvalitet. Og så er det noe som heter Dna fragmentering av spermier, og det kan man ikke se om spermier har i mikroskopet, da må det mer spesialiserte tester til å sjekke. Da ser man om dna inne i spermienes hode er ødelagt. Høy grad av dna fragmentering fører til ingen graviditet eller aborter... Anyway, "kurern" mot dna fragmentering er antioksinatkur, godt kosthold, bort med nikotin og alkohol, mosjon, ikke trange boksere osv.. veldig mange tenker ikke over hvor mye disse tingene har å si for sædkvaliteten og hvor enkelt det kan være å forbedre den. har mannen din sjekket seg? En standard sædanalyse tar kort tid.
Ja har hørt at ca 40 eller 50% av menn har nedsatt fertilitet no enn for 50 år sida. Det er denne livstilen vi har i dag som ikkje er optimalt for fruktbarheten.
 
Kjenner at jeg begynner å bli motløs!:Heartpink

Vi har nå prøvd i 1 år snart og er nå i pp14 med 1 mnd igjen til 1 år. Vi har ikke hatt en eneste positiv test og begynner å bli skikkelig urolige! :( Jeg har ordinær time hos gyn snart og håper de er greie og vil ta en skikkelig kikk i og med det er snakk om et par uker til 1 år (er ikke henvisning ifht utredning, men spotting- burde sikkert få endret denne…). Vi tester etter EL og har kontroll på den.

Noen råd? Andre som er i samme situasjon eller har vært der vi er nå? Hva kan årsaken være når det er slik?
Det kan være veldig mange årsaker, så eneste måte å finne det ut på er å gjøre undersøkelser hos lege og gynekolog. Har ingen gode råd, men du er ikke alene. Alle som har prøvd å bli gravid kan i alle fall prøve å sette seg inn i hvor vondt det er å ikke få det til når man ønsker. Det er lov å være lei seg og det er normalt at det blir altoppslukende. Bare ikke mist motet eller håpet, plutselig skjer det <3
 
Last edited:
Det kan være veldig mange årsaker, så eneste måte å finne det ut på er å gjøre undersøkelser hos lege og gynekolog. Har ingen gode råd, men du er ikke alene. Alle som har prøvd å blir gravid kan i alle fall prøve å sette seg inn i hvor vondt det er å ikke få det til når man ønsker. Det er lov å være lei seg og det er normalt at det blir altoppslukende. Bare ikke mist motet eller håpet, plutselig skjer det <3
Takk for så fine og støttende ord :Heartpink

For andre som har brukt lang tid - hva tenker dere om å dele det med sine nærmeste? Jeg kjenner egentlig på behov for å dele… hvilke erfaringer har dere? Vi har ikke sagt det til noen om at vi ikke klarer å bli gravid og skal til på utredning. Vi snakker godt om det hjemme, men jeg kjenner at jeg noen ganger har behov for mer trøst:Heartpink
 
Takk for så fine og støttende ord :Heartpink

For andre som har brukt lang tid - hva tenker dere om å dele det med sine nærmeste? Jeg kjenner egentlig på behov for å dele… hvilke erfaringer har dere? Vi har ikke sagt det til noen om at vi ikke klarer å bli gravid og skal til på utredning. Vi snakker godt om det hjemme, men jeg kjenner at jeg noen ganger har behov for mer trøst:Heartpink
Du kan velge deg ut noen få nære å snakke med. Det kan gjøre godt. Trenger ikke være åpen med alle
 
Takk for så fine og støttende ord :Heartpink

For andre som har brukt lang tid - hva tenker dere om å dele det med sine nærmeste? Jeg kjenner egentlig på behov for å dele… hvilke erfaringer har dere? Vi har ikke sagt det til noen om at vi ikke klarer å bli gravid og skal til på utredning. Vi snakker godt om det hjemme, men jeg kjenner at jeg noen ganger har behov for mer trøst:Heartpink
Vi har prøvd siden juni, men har mest sannsynlig tette eggledere,så venter på laparoskopi for å åpne dem. Jeg har delt det med bestevenninnen min og med mamma, godt å ha noen andre enn samboer å snakke med hvis jeg trenger :Heartred (jeg har to barn fra før, så så ikke for meg at det skulle bli så vanskelig denne gangen)
 
Vi har prøvd siden juni, men har mest sannsynlig tette eggledere,så venter på laparoskopi for å åpne dem. Jeg har delt det med bestevenninnen min og med mamma, godt å ha noen andre enn samboer å snakke med hvis jeg trenger :Heartred (jeg har to barn fra før, så så ikke for meg at det skulle bli så vanskelig denne gangen)
Uff, jeg føler med deg! Hvordan vet du at det mest sannsynlig er tette eggledere? Beklager min nysgjerrighet altså. Jeg vil gjerne bare lære og forstå så mye som mulig :) har du hatt problemer med å bli gravid de andre gangene?
 
Uff, jeg føler med deg! Hvordan vet du at det mest sannsynlig er tette eggledere? Beklager min nysgjerrighet altså. Jeg vil gjerne bare lære og forstå så mye som mulig :) har du hatt problemer med å bli gravid de andre gangene?
Nei, tok ca 6mnd med begge de to andre (med nr 1 ble jeg gravid 6mnd etter pilleslutt og uten direkte aktiv prøving). Har vært på gyn.undersøkelse med både ultralyd og skylling :) eneste måte er ordentlig få bekreftet endo og tette eggledere er ved laparoskopi :)
 
Vi har prøvd I snart 2 år uten hell, uten at det er funnet noe grunn til det. Skal henvises til ivf i høst. Veldig slitsomt å prøve måned etter måned uten hell og uten en eneste positiv test, både samboern og jeg har blitt grundige sjekket og ingen av oss skal ha noe grunn til at det ikke skal bli noe graviditet men det å vite at vi får hjelp gjør forhåpentligvis at jeg klarer å slappe med av og at det forhåpentligvis går av deg selv eller som vi og legen vår tror at ivf er det som gir oss barnet vi ønsker oss så sårt ♡♡ krysser fingrene for at dere også får det og at legene har gode svar til dere☆
 
Last edited:
Har vært snakk om muskelknute her også, og jeg har syntes det har vært frustrerende at det ikke har blitt tatt tak i fra gyn sin side. I og med at vi prøver på barn, så blir alt dysset ned føler jeg, man "skal ikke ha hjelp før etter 1 år" på et vis. Hadde vi ikke prøvd så hadde det blitt tatt tak i mye raskere!:banghead:

Det er tungt ja, føler savnet etter barn blir større for hver dag og hver syklus og skrekken om at det aldri blir kryper seg innpå. Og så har man alt det sosiale også, der "alle andre" har barn og der man plutselig ikke blir invitert på ting sammen med gjengen fordi alle unntatt oss har fått barn… vi har ikke sagt noe enda, men skulle ønske de visste at det ikke var frivillig at vi ikke har barn! :sorry:

Men jeg har troa! :Heartpink

Håper det ordner seg for dere også :Heartpink enig med deg at det er litt godt å vite at man (dessverre) ikke er alene med å bruke lang tid:Heartpink
Kjenner meg så igjen i alt du skriv. Samboer er 5 år eldre enn meg, og vi har omtrent ingen igjen i vennegjengen som ikkje har barn. Lillebroen min har også baby på vei, så kjenner veldig på det no... Veldig glad på alle andre sine vegner, men det er sårt... Har snakka litt med ei venninne om det - som sliter med å få barn nr 2, så eg har heldigvis ei å dele det vanskelige med. I tillegg til samboer selvsagt - han er helten min. Eg har trua, går til slutt. Mange varme klemmar til deg :Heartred :Heartred :Heartred
 
Føler så med deg. Samme situasjon (snart). Hadde MA i august i fjor, og etter det har det ikke klaffet. Lei meg og lei av å prøve og å vente. For de fleste går det til slutt. Vi har et nydelig barn fra før av, så jeg vet vi er heldige. Kjenner og vet om mange som prøvde 1,5-2 år før det gikk. Er likevel utrolig tungt å stå i det over tid når ønsket er så høyt.
 
Du er absolutt ikke alene! :Heartred Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, for jeg var der selv for 3 år siden.
Samboer og jeg prøvde i over ett år før vi endelig fikk en positiv test. Jeg sluttet på p-pillen sommeren 2020, og i løpet av høsten ble det mer aktiv prøving med EL-testing. Jeg tok kontakt med fastlegen min på våren 2021 da jeg begynte å bli bekymret. Vi var begge tidlig i 30-åra og var sunne og friske. Gynekologen min sa at hun så ingen grunn til at jeg ikke skulle kunne bli raskt gravid. Vi skulle på utredning til høsten, men plutselig så fikk jeg positiv test på sensommeren/høsten. Vi var også så heldige at spiren satt helt til termin og nå er en sunn og frisk 2-åring.

Jeg håper virkelig det sitter for dere snart :Heartpink
 
Snakk med dem som er dine beste venner. Jeg har mye gjort det. Fødte et dødt barn i fjor. Uke 16.
Har totalt 3 spontanabort / 1 ma.
Prøver fremdeles å bli gravid. Men det er vanskelig. Tar medisiner. Men. Fremdeles ikke gått vår vei. Alle mine venner forstår mitt savn. Det er ikke lett når 2 på jobben venter barn. Og 2 venninner . Baby ønsket er et av de største ønsker vi har i våres liv. At det skulle bli en kjempe lang reise viste jeg ikke...
 
Du er absolutt ikke alene! :Heartred Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, for jeg var der selv for 3 år siden.
Samboer og jeg prøvde i over ett år før vi endelig fikk en positiv test. Jeg sluttet på p-pillen sommeren 2020, og i løpet av høsten ble det mer aktiv prøving med EL-testing. Jeg tok kontakt med fastlegen min på våren 2021 da jeg begynte å bli bekymret. Vi var begge tidlig i 30-åra og var sunne og friske. Gynekologen min sa at hun så ingen grunn til at jeg ikke skulle kunne bli raskt gravid. Vi skulle på utredning til høsten, men plutselig så fikk jeg positiv test på sensommeren/høsten. Vi var også så heldige at spiren satt helt til termin og nå er en sunn og frisk 2-åring.

Jeg håper virkelig det sitter for dere snart :Heartpink
Veldig godt å høre en solskinnshistorie :Heartpink
Jeg viser jo tegn til at noe er endret og at ting ikke er helt som det skal mtp at jeg har begynt å spotte så mye… så jeg er jo nervøs for at det er noe galt. Er så fryktelig redd for å aldri få oppleve å gå gravid, noen drømmer om å bli prinsesse som barn- jeg drømte om å bli mamma fra tidlig av og det er det største ønsket den dag i dag:Heartpink
Det bare må gå:Heartpink
 
Da skal vi prøve med Femar / Letrozol i noen måneder :)

Det blir ikke utredning før til høsten… men vi fikk prøve Femar så lenge - så det er vi glad for! Hadde positiv EL-test i går på morgenurin og han så at ett egg nettopp hadde sluppet fra venstre eggstokk:cool: CD 11 i dag. Han så ingenting unormalt, fin 3-lags slimhinne:)

Noen som har erfaringer med Femar/Letrozol der det var "kun" dette som var nødvendig av hjelp?:Heartpink
 
Da skal vi prøve med Femar / Letrozol i noen måneder :)

Det blir ikke utredning før til høsten… men vi fikk prøve Femar så lenge - så det er vi glad for! Hadde positiv EL-test i går på morgenurin og han så at ett egg nettopp hadde sluppet fra venstre eggstokk:cool: CD 11 i dag. Han så ingenting unormalt, fin 3-lags slimhinne:)

Noen som har erfaringer med Femar/Letrozol der det var "kun" dette som var nødvendig av hjelp?:Heartpink
Hadde jeg vært deg så hadde jeg allikevel påkostet meg en fertilitetsutredning til noen tusen kroner via privat klinikk. Istedenfor å vente til etter sommeren. Det er kjempe enkelt og fort gjort og kan gjøres i regi av privatklinikk på hjemstedet dersom klinikken er et stykke unna.

Men har også hørt om en del som har god erfaring med de medisinene du nevner :)
 
Kaster meg med i frustrasjonsboblen jeg.. straks prøvd i to år :smiley-ashamed008 var hos gyn i går, så fint ut der- ett egg på 20 mm som kanskje slipper snart.. ingen polypper, knuter eller cyster… men, ingen baby enda… ingen fine rosa streker..
 
Da skal vi prøve med Femar / Letrozol i noen måneder :)

Det blir ikke utredning før til høsten… men vi fikk prøve Femar så lenge - så det er vi glad for! Hadde positiv EL-test i går på morgenurin og han så at ett egg nettopp hadde sluppet fra venstre eggstokk:cool: CD 11 i dag. Han så ingenting unormalt, fin 3-lags slimhinne:)

Noen som har erfaringer med Femar/Letrozol der det var "kun" dette som var nødvendig av hjelp?:Heartpink
Har lest flere dagbøker i 2022/2023 der det ble svangerskap kun ved letrozol :happy:
 
Back
Topp