11 måneder med prøving uten en eneste positiv test

[inderligønsket]

Kjenner at jeg begynner å bli motløs!

Vi har nå prøvd i 1 år snart og er nå i pp14 med 1 mnd igjen til 1 år. Vi har ikke hatt en eneste positiv test og begynner å bli skikkelig urolige! Jeg har ordinær time hos gyn snart og håper de er greie og vil ta en skikkelig kikk i og med det er snakk om et par uker til 1 år (er ikke henvisning ifht utredning, men spotting- burde sikkert få endret denne…). Vi tester etter EL og har kontroll på den.

Noen råd? Andre som er i samme situasjon eller har vært der vi er nå?
Hva kan årsaken være når det er slik?

 

[Kinelill]

Uff, det skjønner jeg godt at du blir motløs av! Jeg var "bare" på 6. prøveperiode da jeg skjønte at noe var galt og oppsøkte gyn. Vi endte jo opp med IVF og fikk da en liten forklaring på hvorfor det ikke hadde gått for oss naturlig. Dessverre er jo graviditet og fertilitet en veldig kompleks greie, så det er vanskelig å kunne si noe om hvorfor det går for noen og ikke andre.

Jeg anbefaler at du snakker godt med gyn og spør om undersøkelser og blodprøver. Det kan være ting som ikke dukker opp der, men jeg tror det kan være en ok start

Masse lykke til med prøvingen, håper du blir litt klokere av time hos gyn

 

[Kinelill]

PS! Jeg tror du vil finne mange som bare hadde litt "uflaks" og trengte litt ekstra tid, men at det gikk naturlig til slutt. Har ei venninne som gav opp og bestilte seg legetime for hjelp men ble gravid like etterpå. Frisk og fin gutt, ingenting galt med noen. De andre barna tok kortere tid. Det trenger ikke være noe galt

 

[inderligønsket]

Uff, det skjønner jeg godt at du blir motløs av! Jeg var "bare" på 6. prøveperiode da jeg skjønte at noe var galt og oppsøkte gyn. Vi endte jo opp med IVF og fikk da en liten forklaring på hvorfor det ikke hadde gått for oss naturlig. Dessverre er jo graviditet og fertilitet en veldig kompleks greie, så det er vanskelig å kunne si noe om hvorfor det går for noen og ikke andre.

Jeg anbefaler at du snakker godt med gyn og spør om undersøkelser og blodprøver. Det kan være ting som ikke dukker opp der, men jeg tror det kan være en ok start

Masse lykke til med prøvingen, håper du blir litt klokere av time hos gyn

Tusen takk for det! Håper det går veien snart, er så vanskelig å ikke vite noe.
Har lest at noen ikke klarer å få barn til tross for at de ikke finner noe galt, og det skremmer meg skikkelig er så redd for å aldri få bli gravid og alt bare rakner i hodet mitt

 

[FruHåpefull82]

Kjenner at jeg begynner å bli motløs!

Vi har nå prøvd i 1 år snart og er nå i pp14 med 1 mnd igjen til 1 år. Vi har ikke hatt en eneste positiv test og begynner å bli skikkelig urolige! Jeg har ordinær time hos gyn snart og håper de er greie og vil ta en skikkelig kikk i og med det er snakk om et par uker til 1 år (er ikke henvisning ifht utredning, men spotting- burde sikkert få endret denne…). Vi tester etter EL og har kontroll på den.

Noen råd? Andre som er i samme situasjon eller har vært der vi er nå?
Hva kan årsaken være når det er slik?

Føler så inderlig med deg! Vi prøvde lenge før det ble baby. Vårt forløp er litt annerledes da, for jeg ble gravid ganske fort, men mistet og mistet og mistet ... Til slutt, da jeg ble gravid for sjette gang, trodde jeg ikke på at det kunne gå, men da omsider ble det barn! Det jeg derimot skal frem til er at det KAN dessverre ta tid uten at det er noe galt. Vi ble undersøkt og jeg tok alt mulig av blodprøver og ultralyd, men de fant ingenting galt verken på mannen eller meg. Vi ble til slutt "diagnostisert" som "barnløs med ukjent årsak" og var henvist til IVF da jeg ble gravid med barnet vi fikk.

Det vi fikk høre om alle steder i helsevesenet var at vi bare var uheldige. Det føltes urettferdig å høre at det var et så enkelt svar på det vi sto i, men det gikk jo til slutt, og det uten hjelp.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis alder ikke er en indikator, og dere har prøvd i et år, tror jeg dere har rett på utredning, uansett fint å få sjekket opp. Kanskje tar det bare litt tid, men det er uansett tungt å stå i en prøvetid som drar ut

 

[Blomsterbien90]

Føler virkelig med deg! Jeg hadde en skikkelig knekk i går for syns prosessen begynner å bli tøff og frustrerende å bare få negative tester måned etter måned.. Vi har prøvd i over et år nå og hadde en svak positiv test mai 2023 som endte i kjemisk. Vi oppsøkte hjelp privat og tok en fertilitetssjekk av både meg og mannen. Vil anbefale det hvis offentlig tar tid. Ingenting "galt" med noen av oss men jeg har litt kort syklus og får nå støttemedisiner mens vi venter på IVF, men har fortsatt ikke blitt gravid. Var hos offentlig gynekolog noen mnd etter privat og hun henviste meg rett til IVF så det var veldig effektivt faktisk Nå venter vi på time der men tror det fort kan ta litt tid..

 

[inderligønsket]

Føler så inderlig med deg! Vi prøvde lenge før det ble baby. Vårt forløp er litt annerledes da, for jeg ble gravid ganske fort, men mistet og mistet og mistet ... Til slutt, da jeg ble gravid for sjette gang, trodde jeg ikke på at det kunne gå, men da omsider ble det barn! Det jeg derimot skal frem til er at det KAN dessverre ta tid uten at det er noe galt. Vi ble undersøkt og jeg tok alt mulig av blodprøver og ultralyd, men de fant ingenting galt verken på mannen eller meg. Vi ble til slutt "diagnostisert" som "barnløs med ukjent årsak" og var henvist til IVF da jeg ble gravid med barnet vi fikk.

Det vi fikk høre om alle steder i helsevesenet var at vi bare var uheldige. Det føltes urettferdig å høre at det var et så enkelt svar på det vi sto i, men det gikk jo til slutt, og det uten hjelp.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis alder ikke er en indikator, og dere har prøvd i et år, tror jeg dere har rett på utredning, uansett fint å få sjekket opp. Kanskje tar det bare litt tid, men det er uansett tungt å stå i en prøvetid som drar ut

Føler virkelig med deg! Jeg hadde en skikkelig knekk i går for syns prosessen begynner å bli tøff og frustrerende å bare få negative tester måned etter måned.. Vi har prøvd i over et år nå og hadde en svak positiv test mai 2023 som endte i kjemisk. Vi oppsøkte hjelp privat og tok en fertilitetssjekk av både meg og mannen. Vil anbefale det hvis offentlig tar tid. Ingenting "galt" med noen av oss men jeg har litt kort syklus og får nå støttemedisiner mens vi venter på IVF, men har fortsatt ikke blitt gravid. Var hos offentlig gynekolog noen mnd etter privat og hun henviste meg rett til IVF så det var veldig effektivt faktisk Nå venter vi på time der men tror det fort kan ta litt tid..

Vi er begge i starten av 30-årene og lever et sunt og normalt liv. Håper ting ikke tar så lang tid! Håper på at det er en "liten sak" som er problemet slik at vi bare trenger et lite push. Jeg har begynt å spotte opp til en uke før TR og har ikke brukt det før. Så håper egentlig at jeg kun trenger litt progesteronstøtte takk for støtten dere

 

[Prinsessa*]

Jeg har prøvd i 1.5 år nå , vi sliter ikke med å bli gravide . Har tre barn og blitt gravid før det også . Men i fjor ble det to MA og noen kjemiske . På privat gu fant hun polypper i livmoren . Det jeg har lært av det , er at de er ufarlige og alle kan få det , noe økende med alder. Men noen sliter veldig med å bli gravid med dem . Andre har spotting etter EL fram til mens og SA er vanlig . Jeg sliter med spotting og at vi mister . Så skulle fjerne de denne mnd her , men har blitt gravid igjen , så litt panikk for å miste igjen . Begynn hos gu så ser hun på hele forplantningsorganet

Mannen din kan jo avlegge en sperm prøve også . Skjønner frustrasjonen tror dere får mer svar etter timen .

 

[BK92]

Vi prøvde i 9 mnd. før jeg oppsøkte lege. Fikk medisiner mot bakteriell vaginose (eller noe lignende) og ble faktisk gravid relativt få mnd. etterpå. Har senere lest flere steder at man kan ha BV uten å merke det, og at det kan påvirke. Men jeg har ingen kilder, så det er sagt Ville bare oppfordre deg til å snakke med din lege/gynekolog og få tatt prøver hvis de synes det er relevant.

 

[Hagedama]

Vi runder året med prøving uten en eneste positiv test nå i august - så du er ikke alene! Det kan føles ganske håpløst, særlig når man vet hvor vanlig det er å miste om den først skulle bli positiv. Legen min var ganske avfeiende da jeg tok det opp i et annet ærend etter 6mnd, så jeg tenker jeg bare får fortsette som vanlig gjennom sommeren og heller ringe ned legekontorene til høsten! håper du får noen gode svar på timen din og holder oss oppdatert

 

[Marlene92]

Kjenner at jeg begynner å bli motløs!

Vi har nå prøvd i 1 år snart og er nå i pp14 med 1 mnd igjen til 1 år. Vi har ikke hatt en eneste positiv test og begynner å bli skikkelig urolige! Jeg har ordinær time hos gyn snart og håper de er greie og vil ta en skikkelig kikk i og med det er snakk om et par uker til 1 år (er ikke henvisning ifht utredning, men spotting- burde sikkert få endret denne…). Vi tester etter EL og har kontroll på den.

Noen råd? Andre som er i samme situasjon eller har vært der vi er nå?
Hva kan årsaken være når det er slik?

Holdt på 6 måneder før vi oppsøkte hjelp, men tatt oss 3 år før Spira satt, mista 3 på veien, så bedre søke hjelp tidlig enn seint, men vær forberedt det tar tid dessverre

 

[Lil_sol]

Vi prøvde i ett og et halvt år før vi fikk EN positiv test, og spiren satt til termin heldigvis.
Forstår godt at du blir urolig og utålmodig, det er dermed ikke avgjort at det må være noe galt selv om det tar tid

 

[Mumle8978]

Veldig mange menn har nedsatt/ikke optimal sædkvalitet. Og så er det noe som heter Dna fragmentering av spermier, og det kan man ikke se om spermier har i mikroskopet, da må det mer spesialiserte tester til å sjekke. Da ser man om dna inne i spermienes hode er ødelagt. Høy grad av dna fragmentering fører til ingen graviditet eller aborter... Anyway, "kurern" mot dna fragmentering er antioksinatkur, godt kosthold, bort med nikotin og alkohol, mosjon, ikke trange boksere osv.. veldig mange tenker ikke over hvor mye disse tingene har å si for sædkvaliteten og hvor enkelt det kan være å forbedre den. har mannen din sjekket seg? En standard sædanalyse tar kort tid.

 

[Lillafrosk]

Var ingenting galt med meg eller eksen etter en utredning, men tok likevel 18 pp'er før det gikk. noen ganger tar det bare lengre tid, men det kan også selvsagt være småting. Hos meg og gubben er det redusert sædkvalitet som er hovedgrunnen til at vi måtte ha ivf. På papiret i alle fall, jeg tenker jo selv at jeg mulig har noe redusert fertilitet selv, siden tidligere erfaring er lang prøvetid. Men gikk i alle fall fort med ivf.

Uansett, hvis de ikke tar full utredning hos gynekolog nå, så kan jeg absolutt anbefale å ta selve utredningen privat. Så mye mer lettvint å få alt gjort på én dag, fremfor å bruke måneder i det offentlige. (Private klinikker kan henvise til offentlig ivf om du oppfyller kravene til henvisning)

 

[AnnAnn]

Gå privat for å få utredning. Og så søker du ivf offentlig samtidig Ikke vits å vente, tenk om for eksempel sæden til mannen din ikke er god og så kaster dere bort tid på å prøve. Kunnskap er makt

 

[inderligønsket]

Jeg har prøvd i 1.5 år nå , vi sliter ikke med å bli gravide . Har tre barn og blitt gravid før det også . Men i fjor ble det to MA og noen kjemiske . På privat gu fant hun polypper i livmoren . Det jeg har lært av det , er at de er ufarlige og alle kan få det , noe økende med alder. Men noen sliter veldig med å bli gravid med dem . Andre har spotting etter EL fram til mens og SA er vanlig . Jeg sliter med spotting og at vi mister . Så skulle fjerne de denne mnd her , men har blitt gravid igjen , så litt panikk for å miste igjen . Begynn hos gu så ser hun på hele forplantningsorganet

Mannen din kan jo avlegge en sperm prøve også . Skjønner frustrasjonen tror dere får mer svar etter timen .

Ja, polypper er absolutt på lista over ting jeg vil skal bli sjekket! Og forsåvidt muskelknuter også. Jeg har gynekologtimen med utgangspunkt i at jeg har plutselig begynt å spotte lenge før TR, og det har jeg ikke gjort før. Men vi håper hen er grei nok til å starte utredning på oss begge to.

Vi prøvde i 9 mnd. før jeg oppsøkte lege. Fikk medisiner mot bakteriell vaginose (eller noe lignende) og ble faktisk gravid relativt få mnd. etterpå. Har senere lest flere steder at man kan ha BV uten å merke det, og at det kan påvirke. Men jeg har ingen kilder, så det er sagt Ville bare oppfordre deg til å snakke med din lege/gynekolog og få tatt prøver hvis de synes det er relevant.

Jeg hadde BV for 2 år siden i flere måneder før det gikk bort, og har ikke hatt det siden. Har celleforandringer uten HPV som sannsynligvis stammer fra BV. Har hørt at infeksjoner kan hindre graviditet, men har ikke tegn til noe unormalt.

Takk for svar dere! Skal holde dere oppdatert

 

[Spiire]

Skjønner godt at det er stressende!!

Ei venninne av meg ble gravid på første forsøk med nr. 1, mens nr. 2 ikke satt før det var gått over et år siden de begynte å prøve. Ikke antydning til strek på graviditetstest en gang. Hun var til utredning, alt så normalt ut! Noen ganger tar det kanskje bare litt tid

 

[krippi95]

Har prøvd siden september, ingen positiv her heller enda. Har PCOS - så skal bestille legetime no for hjelp og støtte på veien vidare, for eg har ikkje tru på at vi får det til aleine uansett. På gyn undersøkelse i februar i fjor fann gynekolog ein muskleknute i livmora - uten at eg veit kva det skal bety... Nokon andre som har muskleknute?

Heldigvis finst det masse hjelp å få, så vi får berre vere optimistiske og tolmodige - det går nok bra til slutt Litt "godt" å lese at fleire synst det er tungt og vanskelig, vi må støtte kvarandre så godt vi kan.

 

[inderligønsket]

Har prøvd siden september, ingen positiv her heller enda. Har PCOS - så skal bestille legetime no for hjelp og støtte på veien vidare, for eg har ikkje tru på at vi får det til aleine uansett. På gyn undersøkelse i februar i fjor fann gynekolog ein muskleknute i livmora - uten at eg veit kva det skal bety... Nokon andre som har muskleknute?

Heldigvis finst det masse hjelp å få, så vi får berre vere optimistiske og tolmodige - det går nok bra til slutt Litt "godt" å lese at fleire synst det er tungt og vanskelig, vi må støtte kvarandre så godt vi kan.

Har vært snakk om muskelknute her også, og jeg har syntes det har vært frustrerende at det ikke har blitt tatt tak i fra gyn sin side. I og med at vi prøver på barn, så blir alt dysset ned føler jeg, man "skal ikke ha hjelp før etter 1 år" på et vis. Hadde vi ikke prøvd så hadde det blitt tatt tak i mye raskere!

Det er tungt ja, føler savnet etter barn blir større for hver dag og hver syklus og skrekken om at det aldri blir kryper seg innpå. Og så har man alt det sosiale også, der "alle andre" har barn og der man plutselig ikke blir invitert på ting sammen med gjengen fordi alle unntatt oss har fått barn… vi har ikke sagt noe enda, men skulle ønske de visste at det ikke var frivillig at vi ikke har barn!

Men jeg har troa!

Håper det ordner seg for dere også enig med deg at det er litt godt å vite at man (dessverre) ikke er alene med å bruke lang tid

 

[Cowgirl]

Jeg er ikke helt i samme situasjon da jeg har hatt 3 kjemiske. Men jeg ville bare du skulle vite at du ikke er alene i denne frustrasjonen. Vi startet å prøve i januar 23, det nærmer seg 1 1/2 år. Det er ganske vondt og frustrerende når det gang på gang ikke går.

Håper spiren sitter hos deg plutselig