*

Mammat4sesser

Mammat4sesser

Gift med forumet
*poff
 
jeg fjerner innlegget etterhvert forresten.....
 
Dette var trist å lese! Nå er ikkje eg den som liker å gi råd om at par skal gå fra hverandre, spesielt med barn inni bilde. Men dette virker som noe du har følt på lenge? En grunn til at du kanskje får nok nå mens du er gravid er at du får ikkje tryggheten som er nødvendig, og da sier instinktet ditt at du har fått nok. Det kan godt være det beste for dere begge å flytte fra kvarandre en periode, kanskje det vil gjøre det lettere for deg selv om det er trist, kanskje han innser sine feil og sjerper seg? Veldig vanskelig å gi råd om slike ting men har du en mor eller far, vennine du kunne pratet med temaet om? Få gode råd? Ønsker deg lykke til! Det som er viktigst er å gjøre det DU meiner du blir gladest for! Eg er av den oppfatning at barn bli tryggest og gladest i hjem hvor foreldrene føler det samme, uavhengig av økonomi, eller enslige eller parforhold.  
 
Må si du er tøff som i d hele tatt orker dette, og har holdt ut så lenge..
Og jeg syns IKKE at du overreagerer på noen måte.
 
Hadde d vært meg i din situasjon,så hadde jeg nok flytta ut for lenge siden.
Hvor lenge har dere vært sammen da?
Og hvor gammel er sønnen hans?
 
Syns du skal gjøre d som du føler er best for deg.
 
Men etter min mening, så hadde d beste for ungene og dere selv hadde kanskje vært om du hadde flytta ut, for på den måten bevare et vennskap for ungene sin skyld.
For så lenge du blir boende der så kan d hende at du bygger deg opp et " hat"-forhold t han på en måte om du skjønner..?
Og d er jo heller ikke bra i lengden så lenge d er barn inn i bildet her.
 
Jeg tror du vil klare deg mye bedre på egen hånd[:)][:)]
 
Lykke til med valget ditt[:)]
 
Jeg har full forståelse for det du skriver nå, har selv opplevd det i litt "mildere form" og i en liten periode...
Min hørte hvertfall på meg når jeg sa ifra at sånn kan det ikke være. Og ga seg med det... Og jeg holdt på å bli gal. Så skjønner at du flyr på veggen snart ja!
Og det er ikke hormonene det altså, skal jo ikke være sånn! Man er 2 om å få seg barn og hus og da må arb.mengden fordeles. Synes heller han kunne tatt i et ekstra tak jeg nå da, siden du går gravid med hans barn.
Du får si ifra skikkelig til han en dag i klartekst, sånn at han forstår alvoret... Og skjer det ikke noe da så hadde nok jeg pakket sakene og dratt.
 
Du fortjener bedre!!!!
 
huff, slikt er vanskelig, men jeg hadde nok også blitt veldig sint og såret om det var slik hjemme...
har du sagt til han at du drar om han ikke sjerper seg?? pratet skikkelig med han om ALT??

vil iallfall gi deg en klem... og håper du finner ut av hva som er rett for deg...

husk: barna har det ikke alltid best når mamma og pappa er sammen....
At mamma og pappa er lykkelig, sammen eller hver for seg, er viktigst....
 
*
 
*
 
Leit å høre at du har det sånn, og jeg vet så alt for godt hvordan du har det...desverre... Menn har en tendens til å ikke tenke konsekvens og kan nok ta ting for gitt alt for ofte. De skjønner ikke alltid alvoret før du faktisk står der med kofferten. Mitt råd er at du følger hjertet ditt. Det kan hende dere har det bedre fra hverandre, om ikke annet så for en liten stund. Det hender jo at menn våkner når de får kniven på strupen.
Jeg ble alene da mine barn var 6 mnd og 3 1/2 år... Vårt forhold var ødelagt lenge før siste fødsel, og jeg hadde det sånn som du beskriver. Etter at han flyttet fikk jeg det sååååå mye bedre, selv om det var tungt å være alene med tre små. Han har angret i alle år etterpå.... Han innså litt for sent hva han mistet...
Nå venter jeg barn nr 4 med min vakre mann som jeg møtte for 4 år siden[:)]

Masse lykke til, tenk på deg selv[;)]
 
*
 
ORIGINAL: LilleKulaogFredrik

hadde pakka tingene mine og flytta ut tvært jeg.



Hadde heller ikke nølt...men nå er ikke jeg tålmodig i det hele tatt, men virker jo ikke som det har tenkt å bli noe endring helelr så[&:]
 
Jeg hadde flytta når det er SÅÅ ille som du beskriver nå... Hadde ikke vært i tvil!
Tenk på deg selv, og barna har det bedre med en mor som er lykkelig! :)
 
Hva med å skremme han litt og flytte ut en dag og bli borte ei uke? Trenger jo ikke å si hvor lenge du blir borte til han... Om du har mulighet til å bo hos noen venner for en kort periode. Bare for å se om han våkner litt. Min søster gjordet det og det funket veldig bra! De har nå vært sammen i 15 år[:D]

Ønsker deg masse masse lykke til og sender deg 150 tusen klemmer!
 
ORIGINAL: Gravid_igjen

ORIGINAL: valsbu

Leit å høre at du har det sånn, og jeg vet så alt for godt hvordan du har det...desverre... Menn har en tendens til å ikke tenke konsekvens og kan nok ta ting for gitt alt for ofte. De skjønner ikke alltid alvoret før du faktisk står der med kofferten. Mitt råd er at du følger hjertet ditt. Det kan hende dere har det bedre fra hverandre, om ikke annet så for en liten stund. Det hender jo at menn våkner når de får kniven på strupen.
Jeg ble alene da mine barn var 6 mnd og 3 1/2 år... Vårt forhold var ødelagt lenge før siste fødsel, og jeg hadde det sånn som du beskriver. Etter at han flyttet fikk jeg det sååååå mye bedre, selv om det var tungt å være alene med tre små. Han har angret i alle år etterpå.... Han innså litt for sent hva han mistet...
Nå venter jeg barn nr 4 med min vakre mann som jeg møtte for 4 år siden[:)]

Masse lykke til, tenk på deg selv[;)]


ja,det er ikke noe godt aa ha det slik.. [&:]  jeg tror selv at jeg hadde hatt dert mye bedre uten han,for gaar jo bare aa irriterer meg over han og blir sur og gretten.
synes denne situasjonen er veldig vanskelig,i allefall naar det er barn inni bildet. men,naar han har null intr av meg og barna saa maa han jo skjonne at jeg faar nok.. men,han har som sagt alltid rett og jg er bare dum og barnslig hvis je foler det slik. har stengt ting inni meg lenge naa,pga at deet ikke gaar ann aa snakke m han.. blir gaaal snart [&:]


Du må huske på at barn tilpasser seg[;)] Tror vi voksne ofte lager problemer som egentlig ikke er reelle. Vi tenker at det skal bli vanskelig for barna, noe det mest sannsynlig ikke blir. Vi ønsker jo å beskytte barna våre hele tiden, men noen ganger må vi faktisk gjøre det som er best for oss selv også. Husk at du er du, ikke bare en mamma[;)] Mine barn har det helt supert, har aldri lidd under at vi gikk fra hverandre. Og jeg var sikker på at jeg hadde ødelagt hele barndommen deres.... Mye unødvendig bekymring, men sånn er det vel å være mamma[:)]
 
*
 
Ville bare sende deg en klem. Syntes det er skikkelig trist at du skal gå rundt og ha det sånn når du skulle vært glad og lykkelig...
Samboeren din bør sette pris på deg og ikke være lat og uengasjert.
Ta vare på deg selv og jeg ønsker deg alt det beste!
 
*
 
Leste dette for sambo jeg nå, og han bare rister på hodet..
"Hadde jeg vært slik, så hadde jeg flytta ut av meg selv" var hans kommentar på dette.
 
Nej, vettu hva.. Kom deg ut mens du ennå kan, så kanskje dere kan være kjærester istedet?
For noen så kan dette funke..
 
*
 
*
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp