Jeg er overrasket over hvor mange som frivillig ber om sykemelding når de faktisk har rett på svangerskapspenger i stedet...
Er det ikke mulig å tilrettelegge på arbeidsplassen, har man rett til svangerskapspenger. Det har man og av psykososiale grunner, og en del andre ting.
Jeg jobber selv i dagligvarebutikk. Vi er maks fire på jobb av gangen, burde til tider vært fler, jeg er fruktansvarlig og løfter, flytter og bærer rundt ett tonn varer på èn vakt noen ganger (ikke samtidig selvfølgelig, SÅ sterk er jeg ikke XD), og foreløpig går det helt fint. Kommer det en dag der hvor jeg merker at det ikke går lenger, så trapper jeg ned, men det er likevel mye ståing, gåing og sitting i kassen på en sykt vond stol som henger fast i hele kassagreiene. Men jeg går ikke fra jobben med en sykemelding. Jeg skal ikke sykemeldes for at stolene som er laget til kassen er katastrofalt designet. Blir jeg for stor rekker jeg ikke frem til tastaturet f eks. Da må jeg stå. Og da må jeg være så heldig at magen er så høyt oppe at den er over kassabåndet. Og jeg kan ikke stå i ro i åtte timer om dagen heller. De par vaktene jeg har tatt slik har jeg endt opp med ufattelig hovne og vonde ben, og jeg har kollapset i sengen når jeg har kommet hjem fra jobb og blitt der til jeg har gått på jobb igjen.
Nei, de får det vanskelig med meg. Sykemeldinger kan de stappe langt opp i ræven. Jeg er ikke syk!