Barnestell falt på en måte helt naturlig for meg med første, men jeg misliker å bade babyer.
JEg er helt sikker på at jeg skal drukte stakkaren.
Tror de første månedene med storesøster så var det kun barnefaren som badet henne.
Med meg bare skrek hun og med pappan stooorkosa hun seg.
Men jeg regner med at det er bare å hoppe i det og jeg kommer nok til å be om veiledning på barsel uansett
Friske opp gamle kunster kan være greit
Og jeg håper dette barnet er like tydelig som storesøster.
Det var den tingen jeg "kunne best".
Hun var kolikkbarn og vi kalte henne ofte Decibel når det stod på som værst.
Men når hun var sulten så smattet hun. ikke med lyd, men munnen gikk.
De forsket på barnegråt og sist så fant jeg en artikkel her på BV om de 5 forskjellige typene barnegråt.
Den var virkelig gull verdt for det ble aldri til skriking. Jeg forstod med en gang hva hun ba om.
Så for meg var det alltid et stort mysterium med andre mødre som hadde unger som hylskrek uten å skjønne hva problemet var (og man kan jo ikke akkurat bare gå å fortelle en mor hva barnet hennes vil, selv om man kanskje har skjønt svaret).
Men datteren min og jeg hadde noen slike episoder. Hun snakket tydelig veldig tidlig og intill barna er ca 3 år sies det at de fortsatt skjønner hva barnegråten betyr og flere ganger på tog eller cafe så kunne datteren min påpeke til mamman hva babyen hennes gråt for. Og hun hadde alltid rett.
De aller fleste hun sa fra til forsøkte det hun forelso og gråten stilnet.
Det var veldig spesielt å se på
Tror jeg får lete opp den artikkelen for den var god.
