OdaM97
PCOS og veien mot en graviditet
Da henger jeg meg på og skriver litt dagbok. Kommer nok ikke til å skrive her hver dag, men kanskje når jeg har ting på hjertet og trenger noen utblåsninger!
Den dagen jeg fylte 16 år, og fortsatt ikke hadde fått mensen begynte jeg å bekymre meg for at det var noe galt.
Dro til fastlegen min og ble henvist til Gynokolog med en gang, og fikk time ganske kjapt.
Gynokologen fant mange cyster på begge eggstokkene og jeg fikk diagnosen PCOS. Jeg begynte da på p-piller for å kunne ha en så normal syklus som mulig, og selvfølgelig en beskyttelse for å ikke bli gravid. Etter dette har jeg ikke gått til samme Gynokolog fordi jeg ikke følte meg så komfortabel med henne.
Yasmin gikk jeg på i nesten ett år, før jeg begynte å kaste opp helt plutselig, og dette mest sannsynlig pga. P-pillene.
Jeg gikk uten noen måneder, og gikk på nytt til fastlegen for å få nye som kroppen tålte. Ble da satt på noen som visstnok var helt nye på markedet og som ikke skulle ha så mye hormoner i seg. Husker ikke navnet på disse, men... Gikk helt fint med disse frem til mensen kom, dette er ca. Seks uker siden. Den uken jeg hadde mens dro jeg til en Gynokolog i Tønsberg som skal være spesialist på kvinnesykdommer som jeg har, for en vanlig skjekk og videre oppfølging. Der fikk jeg metformin og fikk beskjed om å bytte over til microgynon, denne skulle fungere godt på oss med PCOS. Jeg begynte på disse når det forrige brettet var ferdig, men blødningene stoppet aldri igjen etter det. Fikk sterke smerter i magen, ved eggstokkområdet og måtte gå til legen med det. Han ville sette meg på enda et nytt merke, diane fikk jeg denne gangen. Jeg tok vel kun to piller av disse, men fant heller ut at jeg ville slutte på alt av prevensjon. Han henviste meg også videre til sykehuset, så jeg fikk sjekket opp dette ordentlig, men fikk ikke time før 12.mai. Mens jeg gikk disse to dagene med diane, øke smertene og blødningene gikk på, og bestemte meg for å dra inn på legevakten. Der sa legen jeg var hos at jeg også burde slutte på alt av p-piller til kroppen hadde kommet til seg selv igjen, og han virket veldig sjokkert over at jeg hadde fått beskjed om å bytte mellom så mange merker uten pause. Han rådet meg til å gå tilbake til fastlegen min for å prøve å få litt fortgang i henvisningen til sykehuset, og jeg dro dit når helgen var over.
Svigermora mi ringte sykehuset mandag morgen og fikk beskjed om at de syns jeg burde komme inn samme dagen, men at jeg trengte en hastehenvisning fra legen. Jeg dro til fastlegen min litt senere den mandagsmorgenen, og fikk komme inn.
Der forteller legen meg at disse smertene og blødningene ikke var noe farlig, uten at han hadde skjekket dette. Han sa han ikke kunne gi meg noen hastetime på sykehuset fordi jeg ikke hadde hatt vondt nok og jeg var heller ikke syk nok.
Jeg var kjemperedd for at det kunne være både det ene og det andre, og klarte ikke å roe meg med det han sa.
Ferdig hos fastlegen dro jeg sammen med svigermora mi inn på legevakten i håp om at jeg fikk bedre hjelp der.
Jeg forklarte situasjonen på nytt og fikk time samme uke.
Jeg var derfor på sykehuset i går, og bra for den tullete fastlegen jeg har, så var det heldigvis ikke noe galt med meg. Jeg har mindre cyster en noengang, og legen måtte til og med dobbelsjekke med meg om det var PCOS jeg hadde. Da ble jeg super lykkelig og fikk et håp om at det kanskje ikke vil bli så vanskelig for meg å bli gravid likevel!
Vi har bestemt oss for å starte prøvingen om et år, og forventer at det vil ta litt til å bli gravide, mens nå bruker vi tiden på å bli kjent med kroppen min, og ser om jeg kanskje med hjelp av metformin til å en så normal syklus som mulig. Nå bruker vi ingen prevensjon, og samboeren min bryr seg jo ikke noe om å bruke kondom eller å unngå å komme inni meg så det virker ikke som om det gjør noe om jeg blir gravid i mellomtiden akkurat.
Så dette blir veldig veldig spennende tid!
Den dagen jeg fylte 16 år, og fortsatt ikke hadde fått mensen begynte jeg å bekymre meg for at det var noe galt.
Dro til fastlegen min og ble henvist til Gynokolog med en gang, og fikk time ganske kjapt.
Gynokologen fant mange cyster på begge eggstokkene og jeg fikk diagnosen PCOS. Jeg begynte da på p-piller for å kunne ha en så normal syklus som mulig, og selvfølgelig en beskyttelse for å ikke bli gravid. Etter dette har jeg ikke gått til samme Gynokolog fordi jeg ikke følte meg så komfortabel med henne.
Yasmin gikk jeg på i nesten ett år, før jeg begynte å kaste opp helt plutselig, og dette mest sannsynlig pga. P-pillene.
Jeg gikk uten noen måneder, og gikk på nytt til fastlegen for å få nye som kroppen tålte. Ble da satt på noen som visstnok var helt nye på markedet og som ikke skulle ha så mye hormoner i seg. Husker ikke navnet på disse, men... Gikk helt fint med disse frem til mensen kom, dette er ca. Seks uker siden. Den uken jeg hadde mens dro jeg til en Gynokolog i Tønsberg som skal være spesialist på kvinnesykdommer som jeg har, for en vanlig skjekk og videre oppfølging. Der fikk jeg metformin og fikk beskjed om å bytte over til microgynon, denne skulle fungere godt på oss med PCOS. Jeg begynte på disse når det forrige brettet var ferdig, men blødningene stoppet aldri igjen etter det. Fikk sterke smerter i magen, ved eggstokkområdet og måtte gå til legen med det. Han ville sette meg på enda et nytt merke, diane fikk jeg denne gangen. Jeg tok vel kun to piller av disse, men fant heller ut at jeg ville slutte på alt av prevensjon. Han henviste meg også videre til sykehuset, så jeg fikk sjekket opp dette ordentlig, men fikk ikke time før 12.mai. Mens jeg gikk disse to dagene med diane, øke smertene og blødningene gikk på, og bestemte meg for å dra inn på legevakten. Der sa legen jeg var hos at jeg også burde slutte på alt av p-piller til kroppen hadde kommet til seg selv igjen, og han virket veldig sjokkert over at jeg hadde fått beskjed om å bytte mellom så mange merker uten pause. Han rådet meg til å gå tilbake til fastlegen min for å prøve å få litt fortgang i henvisningen til sykehuset, og jeg dro dit når helgen var over.
Svigermora mi ringte sykehuset mandag morgen og fikk beskjed om at de syns jeg burde komme inn samme dagen, men at jeg trengte en hastehenvisning fra legen. Jeg dro til fastlegen min litt senere den mandagsmorgenen, og fikk komme inn.
Der forteller legen meg at disse smertene og blødningene ikke var noe farlig, uten at han hadde skjekket dette. Han sa han ikke kunne gi meg noen hastetime på sykehuset fordi jeg ikke hadde hatt vondt nok og jeg var heller ikke syk nok.
Jeg var kjemperedd for at det kunne være både det ene og det andre, og klarte ikke å roe meg med det han sa.
Ferdig hos fastlegen dro jeg sammen med svigermora mi inn på legevakten i håp om at jeg fikk bedre hjelp der.
Jeg forklarte situasjonen på nytt og fikk time samme uke.
Jeg var derfor på sykehuset i går, og bra for den tullete fastlegen jeg har, så var det heldigvis ikke noe galt med meg. Jeg har mindre cyster en noengang, og legen måtte til og med dobbelsjekke med meg om det var PCOS jeg hadde. Da ble jeg super lykkelig og fikk et håp om at det kanskje ikke vil bli så vanskelig for meg å bli gravid likevel!
Vi har bestemt oss for å starte prøvingen om et år, og forventer at det vil ta litt til å bli gravide, mens nå bruker vi tiden på å bli kjent med kroppen min, og ser om jeg kanskje med hjelp av metformin til å en så normal syklus som mulig. Nå bruker vi ingen prevensjon, og samboeren min bryr seg jo ikke noe om å bruke kondom eller å unngå å komme inni meg så det virker ikke som om det gjør noe om jeg blir gravid i mellomtiden akkurat.
Så dette blir veldig veldig spennende tid!
Henger meg på det som er sagt. Gutter er så umodne når det gjelder dette, gi han kondomer og pass på at han bruker til han har bestemt seg, lurt så ikke forholdet ryker når han får sjokk fordi du er gravid. Tenker worst case nå altså. Viktig at begge er 100% med - så dere kan dele gleder og sorger SAMMEN 
