Nja, nei. Han lar meg snakke, og har tålmodighet og forståelse for at jeg trenger det, men han er jo ikke interessert i temaet eller husker det jeg har sagt. Så det blir veldig kjedelig samtaler vanligvis.

Han er spent og håper dette skal gå bra, han bare... Tja. Er litt "mann". "Vi får vel bare vente og se" og "Vi er jo fornøyde sånn som det er også, ikke sant?" Og jeg kan jo ikke si han imot på noe av det, jeg bare er så innmari oppi det hele. Men så er det jo vi som må gjøre nesten hele jobben og alle hormonene også. Og vi har også gjort det sånn at han kun er med på forsamtale og uttak nå ved søskenforsøk. Så hittil har han vært med på to forsamtaler og ett uttak siden mai 2017. Jeg har jo i tillegg vært på tre innsett og masse kontroller på klinikkene og også henvisningssamtale (og andre samtaler) hos fastlegen. Så jeg må jo tenke på det. Han signerer papirer. Og ja. Leverer varer ved behov.