♡ Drømmen vår - med litt hjelp ♡

[Enkefalos]

Fine Lykkeliten. ❤ Du er herlig, du Er ikke overrasket over at du ville ha oversikten allerede nå. Det er jo en tidkrevende prosess, og man er ikke garantert at det går på første forsøk, så det er sikkert greit å ha begynt å tenke tanken allerede Og jeg synes det er så utrolig herlig å høre at du trives så godt i mammarollen. Det er deg ekstremt vel unt ❤❤

 

[Sara]

Greit å ha avklart. Når den tid kommer at dere bestemmer dere for om dere vil.

 

[Lykkeliten_86]

Jepp Vestfold ja Norges eldste by

Da er vi ikke så veldig langt fra hverandre nei.

 

[Lykkeliten_86]

Jeg bor også i Vestfold

Skjønner godt du vil planlegge litt, Lykkeliten Vi planla to tette nå, og sånn ble det ikke

Det var egentlig bare fordi det ble regelendringer ved OUS at jeg har tenkt på det nå i det siste, tror jeg hadde ventet en god del måneder til om ikke det var noen nyheter om OUS. Jeg liker å ha oversikt, og merket at det plaget meg litt at jeg ikke riktig visste hva veien videre blir OM vi går for søskenforsøk. Enda jeg ikke er sikker på at vi i det hele tatt skal prøve.

Ja, jeg håper du lykkes nå på nytt forsøk, veldig glad for at du slipper å vente hvert fall. Jeg tenker også at ting absolutt kan ta mer tid enn man håper, så jeg synes det er greit å ha alt klart dersom vi vil prøve. Så slipper vi å tro at det bare var å ringe Ullevål for full pakke med tre søsken-ferskforsøk, og vips måtte vente noen måneder på henvisning til Porsgrunn. Da er hvert fall den ventetiden spart.

 

[Lykkeliten_86]

Fine Lykkeliten. ❤ Du er herlig, du Er ikke overrasket over at du ville ha oversikten allerede nå. Det er jo en tidkrevende prosess, og man er ikke garantert at det går på første forsøk, så det er sikkert greit å ha begynt å tenke tanken allerede Og jeg synes det er så utrolig herlig å høre at du trives så godt i mammarollen. Det er deg ekstremt vel unt ❤❤

Hadde jeg ikke hørt noe om regelendringene/innstramningene ved OUS så hadde jeg nok latt det ligge i hvert fall en god del måneder til, men det stresset meg at jeg ikke visste helt sikkert hva vi eventuelt må gjøre dersom vi ønsker søskenforsøk. Nå kommer vi nok til å sende henvisning til Porsgrunn med en gang vi føler oss eventuelt litt klare, slik at vi forhåpentligvis er klare for forsøk hos dem så tidlig som mulig etter fryseforsøket dersom vi ikke lykkes på det. Greit å vite. Jeg er utrolig usikker på hvordan man føler seg klar når man har et lite barn man ikke har lyst til å være en dårlig mamma for, så vi får nå se. Tusen takk gode du, mammarollen er akkurat sånn som jeg trodde, du kan glede deg av hele ditt hjerte, det er et fantastisk nytt eventyr du skal i gang med nå snart.

 

[Lykkeliten_86]

Greit å ha avklart. Når den tid kommer at dere bestemmer dere for om dere vil.

Ja, veldig greit å vite hva som faktisk gjelder ved Ullevål. Alt er jo forskjellig fra klinikk til klinikk med amming, prevensjonsslutt osv., og den avisartikkelen om innstramningene ved OUS gjorde jo at Lykkeliten MÅTTE vite. Nå kan søskenforsøk bli liggende langt nede i underbevisstheten igjen, kose oss med lillegutt.

 

[Sara]

Kos dere med lillegutt

Å ha et barn du ikke ønsker å være en dårlig mor for, du er ikke en dårlig mor selv om du er en syk, kan jeg ikke helt sette meg inn i. Jeg får bekkenløsning og funker ikke som jeg vil, men det er i en annen liga.

Men om dere bestemmer dere for søsken, så gir det barnet noe også. Det ikke bare tar

Men om det er verd det, er det dere som vet

 

[Lykkeliten_86]

Kos dere med lillegutt

Å ha et barn du ikke ønsker å være en dårlig mor for, du er ikke en dårlig mor selv om du er en syk, kan jeg ikke helt sette meg inn i. Jeg får bekkenløsning og funker ikke som jeg vil, men det er i en annen liga.

Men om dere bestemmer dere for søsken, så gir det barnet noe også. Det ikke bare tar

Men om det er verd det, er det dere som vet

Ja, eneste grunnen til at jeg i det hele tatt tenker på søskenforsøk er at han skal få søsken. Mitt eget barneønske er egentlig tilfredsstilt nå, siden veien var så tøff. Så det er kun fordi jeg ser så mye positivt i det å ha søsken. Hm.. Likevel er 9 måneder så fryktelig lang tid å være syk, og det blir så mye for lillegutt. Huff. Jeg vet virkelig ikke om jeg klarer det, jeg skjønner at det ikke er dårlig mor, men det føles litt sånn på et vis.

 

[Sara]

Om det hjelper. De må ikke ha søsken mens de er små. Mine har enorm glede av lillesøster. Og var så store at man kunne forklare dem hvorfor ting var som de var.

(eldstemann spurte mamma en dag om hun hadde baby i magen. "For du går sånn som mamma gjør når hun har det." min mor har kronisk, revmatisk betennelse i bekkenet.)

 

[Lykkeliten_86]

Om det hjelper. De må ikke ha søsken mens de er små. Mine har enorm glede av lillesøster. Og var så store at man kunne forklare dem hvorfor ting var som de var.

(eldstemann spurte mamma en dag om hun hadde baby i magen. "For du går sånn som mamma gjør når hun har det." min mor har kronisk, revmatisk betennelse i bekkenet.)

Nå måtte jeg fnise litt av storebror. Barn sier det som det er hvert fall.

Ja, eggene blir destruert august 2020 hvert fall. Men jeg kjenner at jeg nesten er litt sånn "Enten prøver vi om ikke altfor lenge eller så orker jeg ikke". Jeg gruer meg på en måte litt til hele greia, og har en eller annen slags idé om at jeg kommer til å grue meg helt til vi er ferdige eller skrinlegger det helt - så at jeg heller bare vil bli ferdig med det. Jeg er litt sær. Jeg ser at andre med hyperemesis er litt sånn enten eller, noen vil "bli ferdig raskest mulig" og lager de barna de orker på løpende bånd, mens andre venter til de "har glemt det så godt de kan" og så får de barn med mange års mellomrom (og så er vi jo selvfølgelig noen som ikke kan planlegge sikkert, men man kan jo bestemme når man vil forsøke hvert fall.)

Takk for gode ord uansett. Det kan bli bra på mange måter. Enebarn. Flere år i mellom. Og ikke egentlig dårlig mamma selv om man er syk og ikke så tilstedeværende mamma.

 

[123Kjør!]

Nå måtte jeg fnise litt av storebror. Barn sier det som det er hvert fall.

Ja, eggene blir destruert august 2020 hvert fall. Men jeg kjenner at jeg nesten er litt sånn "Enten prøver vi om ikke altfor lenge eller så orker jeg ikke". Jeg gruer meg på en måte litt til hele greia, og har en eller annen slags idé om at jeg kommer til å grue meg helt til vi er ferdige eller skrinlegger det helt - så at jeg heller bare vil bli ferdig med det. Jeg er litt sær. Jeg ser at andre med hyperemesis er litt sånn enten eller, noen vil "bli ferdig raskest mulig" og lager de barna de orker på løpende bånd, mens andre venter til de "har glemt det så godt de kan" og så får de barn med mange års mellomrom (og så er vi jo selvfølgelig noen som ikke kan planlegge sikkert, men man kan jo bestemme når man vil forsøke hvert fall.)

Takk for gode ord uansett. Det kan bli bra på mange måter. Enebarn. Flere år i mellom. Og ikke egentlig dårlig mamma selv om man er syk og ikke så tilstedeværende mamma.

2020 er nå er stund til uansett, så dere har tid å tenke på det En av grunnene til at vi har barna våre så spredd, er at jeg ikke orket tanken på å være så dårlig med ansvaret for veldig små barn, og jeg hadde nok ikke hyperemesis engang Som Sara sier, stor aldersforskjell går fint det også. Eldste og mellomste hos oss var 6 og 9 da minste kom, og de har virkelig stor glede av hverandre nå.

Kjekt å lese at dere og lillegutt har det bra

 

[123Kjør!]

Dobbelpost

 

[Lykkeliten_86]

2020 er nå er stund til uansett, så dere har tid å tenke på det En av grunnene til at vi har barna våre så spredd, er at jeg ikke orket tanken på å være så dårlig med ansvaret for veldig små barn, og jeg hadde nok ikke hyperemesis engang Som Sara sier, stor aldersforskjell går fint det også. Eldste og mellomste hos oss var 6 og 9 da minste kom, og de har virkelig stor glede av hverandre nå.

Kjekt å lese at dere og lillegutt har det bra

Ja, 2020 er en god stund til. Jeg vet ikke enda hva vi ender med, men tusen takk for innspill. Jeg tror barn kan ha glede av søsken uansett alder. Vi får nok bare se an etter hvert hva vi vil og hva jeg tør.

Takk, vi koser oss masse. Mammarollen er fantastisk!

 

[Lykkeliten_86]

I dag ringte de meg fra IVF seksjonen på Ullevål.

"Du fikk satt inn et egg i august 2015, og så ble du gravid. Vi lurer på hvordan det har gått?"

De fører visst statistikk på fødselsdato, fødselsvekt og kjønn. Og etter det så spurte hun om vi begge var friske, at alt har gått bra og at vi har det bra nå. Jeg synes det var lenge etter, de har jo ventet til han er nesten 7 måneder gammel, men uansett hyggelig å fortelle at vi har det veldig bra og at vi har fått en nydelig gutt takket være dem. Jeg glemte å si: "Tusen takk for hjelpen!", men hele samtalen kom så overraskende på meg, så jeg bare svarte pent og pyntelig på spørsmålene.

Da er vi med i IVF-statistikken. Tenk hvor stor kjærlighet og mye lykke det ligger bak hvert forsøk som ender med barn, de tallene burde være pyntet med hjerter rundt. [emoji173]️

 

[Leniiis]

I dag ringte de meg fra IVF seksjonen på Ullevål.

"Du fikk satt inn et egg i august 2015, og så ble du gravid. Vi lurer på hvordan det har gått?"

De fører visst statistikk på fødselsdato, fødselsvekt og kjønn. Og etter det så spurte hun om vi begge var friske, at alt har gått bra og at vi har det bra nå. Jeg synes det var lenge etter, de har jo ventet til han er nesten 7 måneder gammel, men uansett hyggelig å fortelle at vi har det veldig bra og at vi har fått en nydelig gutt takket være dem. Jeg glemte å si: "Tusen takk for hjelpen!", men hele samtalen kom så overraskende på meg, så jeg bare svarte pent og pyntelig på spørsmålene.

Da er vi med i IVF-statistikken. Tenk hvor stor kjærlighet og mye lykke det ligger bak hvert forsøk som ender med barn, de tallene burde være pyntet med hjerter rundt. [emoji173]️

Jeg fikk også den tlf

 

[Lykkeliten_86]

Jeg fikk også den tlf

Det var jo bare hyggelig å få en sånn telefon når man endelig kan være med på den positive statistikken.

 

[Leniiis]

Det var jo bare hyggelig å få en sånn telefon når man endelig kan være med på den positive statistikken.

Ja så absolutt Jeg ble først litt nervøs for at jeg hadde glemt å sende inn noen papirer eller noe Hehe

 

[Lykkeliten_86]

Ja så absolutt Jeg ble først litt nervøs for at jeg hadde glemt å sende inn noen papirer eller noe Hehe

Jeg var redd noe hadde skjedd med fryseeggene mine. Haha... Enda jeg ikke vet om jeg skal bruke dem. [emoji14]

 

[Lykkeliten_86]

Den lille gutten min har blitt stor. Han er barnehage-gutt og kosegutt. I sommer tok jeg bilder av han på stranden (badet naken) og da jeg så på bildene igjen så kjente jeg på en stor takknemlighet for de minnet meg om det bildet jeg fant da jeg startet denne dagboken. Da jeg var redd for at kroppen min ikke ville mestre dette uansett, at endometriosen ville ta livet av alt liv. Da det var som om lyset var delvis slukket inni meg, selv om vi forsøkte å leve som normalt mens vi håpet på å lykkes.

Jeg føler at jeg fortsatt hører til her på assistert, men jeg mener ikke å plage dere som står midt oppi det nå. Takknemligheten min til Ullevål og de som hjalp oss er så stor at det fremdeles er overveldende. Jeg tenker titt og ofte på hvor heldige vi er, som fikk hjelpen. Livet er noe helt annet nå enn da jeg fant det bildet.

Jeg er veldig glad for at nesten alle som var aktive samtidige som meg har lykkes, og jeg unner virkelig alle som må forholde seg til ufrivillig barnløshet (eller habituell abort) å lykkes med og oppfylle barneønsket på den ene eller andre måten.

 

[LizRachel]

Den lille gutten min har blitt stor. Han er barnehage-gutt og kosegutt. I sommer tok jeg bilder av han på stranden (badet naken) og da jeg så på bildene igjen så kjente jeg på en stor takknemlighet for de minnet meg om det bildet jeg fant da jeg startet denne dagboken. Da jeg var redd for at kroppen min ikke ville mestre dette uansett, at endometriosen ville ta livet av alt liv. Da det var som om lyset var delvis slukket inni meg, selv om vi forsøkte å leve som normalt mens vi håpet på å lykkes.

Jeg føler at jeg fortsatt hører til her på assistert, men jeg mener ikke å plage dere som står midt oppi det nå. Takknemligheten min til Ullevål og de som hjalp oss er så stor at det fremdeles er overveldende. Jeg tenker titt og ofte på hvor heldige vi er, som fikk hjelpen. Livet er noe helt annet nå enn da jeg fant det bildet. [emoji813]red

Jeg er veldig glad for at nesten alle som var aktive samtidige som meg har lykkes, og jeg unner virkelig alle som må forholde seg til ufrivillig barnløshet (eller habituell abort) å lykkes med og oppfylle barneønsket på den ene eller andre måten. [emoji813]red


Vis vedlegget 230408

[emoji173][emoji173][emoji173][emoji173][emoji173]
Fantastisk skrevet, får tårer i øynene