æ

MammaTilToSmå

MammaTilToSmå

Glad i forumet
Ja
 
OI! 

Whatever floats your boat? 
 
oj... bare vær forsiktig før du lar barna treffe han.. kan hende de ser litt annerledes på saken...

men fint for deg! 
 
Jeg håper at hans familie ikke føler seg støtt av det.
Jeg tror at en måned er altfor kort tid til å bearbeide en slik hendelse for de aller fleste mennesker, selv om man kan føle seg "ferdig". Jeg håper at du ikke opplever at det kommer tilbake å "biter" deg senere.
 
Sikker på du ikkje er i sjokkfasen enda?? Har du fått hjelp til å bearbeide det som har skjedd?
Husk at ungane dine har mista pappaen sin, og nok ikkje er klar for ein ny mann på ei god stund!!
Men, for all del, du fortjener å ha det godt, så så lenge du passar på ungane, så håpar eg den nye mannen er den rette for deg :o)
 

sogn78 skrev:
Sikker på du ikkje er i sjokkfasen enda?? Har du fått hjelp til å bearbeide det som har skjedd?
Husk at ungane dine har mista pappaen sin, og nok ikkje er klar for ein ny mann på ei god stund!!
Men, for all del, du fortjener å ha det godt, så så lenge du passar på ungane, så håpar eg den nye mannen er den rette for deg :o)


Enig. Etter så kort tid så har nok ikke realiteten lagt seg helt ennå. Syns absolutt det er for tidlig å gå inn i et nytt forhold, ikke minst for barnas skyld. De føler nok ikke at de er "over den perioden".. som du føler du er.
 

EFM skrev:
Synes det var litt tidlig jeg ...

trokke jeg tørr å skrive mer... 
 
Syns det er altfor tidlig uansett hva som har komt frem eller ikke i ettertid.. Uansett hva som skjedde mellom deg og samboeren din, så har barna dine mistet pappaen sin.
 
Håper virkelig du venter en laaaaaang stund før du involverer barna... selv om du ikke sørger så har barna dine mista pappaen sin og savner nok han mer en det du tydeligvis gjør! Det er jo ikke gått 2 mnd engang, er det? jaja hver sin lyst 
 
Wow, det må jeg si.. Skal ikke si så veldig mye av det jeg tenker.. Men kan si at jeg syntes det var fryktelig fort! 
Nesten så jeg egentlig lurer på om du og din historie faktisk er ekte =/ 
 
Du skrev selv i en tråd at du ikke har hatt en reaksjon på det som har skjedd. Synes du skal ta deg tid til å bearbeide sorgen, for din del og for barnas del. Ellers kan sjansen være stor for at du vil få den senere, kanskje i mye større grad. Dette er nok en form for sorgreaksjon tror jeg, for jeg synes det er veldig tidlig å gå inn i noe som helst forhold med en annen mann. Det er ikke rart at man savner noen etter tap av en samboer/ektemann, men det savnet må man nesten føle litt på, for å lære å leve normalt fysisk og psykisk etterpå. Hadde det bare vært deg, kunne du gjort hva som helst, men siden du har barn synes jeg du først og fremst må tenke på dem. De ha mistet en pappa, og trenger en tilstedeværende mamma i denne perioden.
 
Fint for deg, men jeg håper du skjønner at dette ikke nødvendigvis er noe du vil sanke enorm forståelse for på et sted som dette. Og jeg håper som flere sier at du holder det for deg selv, slik at du gir barna dine en sjanse til å bearbeide tapet før de må forholde seg til en ny mann i rollen som faren deres hadde. Dette er vanskelig nok om den andre forelderen fortsatt lever.
 
Hmm, dette hørtes ikke helt "normalt" ut egentlig, er du helt sikker på at det går fint med deg?

Og har du fått tilstrekkelig med hjelp? Du må virkelig tenke på ungene dine, og at de har mistet pappaen sin, og de savner han nok veeeeldig, så en ny mann som de kan tro skal erstatte pappa kan være grusomt..
 
Det er ingen her inne som skal eller kan fortelle deg hvordan du nå skal føle det. Sorg takler vi alle forskjellig, og den er i mange ulike stadier. Det å komme seg ut av døren kan gjøre deg veldig godt, glemme den gammle verden litt. Jeg klarte ikke å lese at du hadde tenkt å presantere han du skal møte for barna dine med engang, skjønner ikke hvordan de andre får dette ut av hi. Det er Sundt å komme seg ut, kjenne at man lever osv. Ønsker deg lykke til fremmover. Ingen her kan eller vet hvor lenge akkuratt du trenger å sørge. Så ikke bry deg om de krasse kommentarene:)
 

Waxi skrev:
Wow, det må jeg si.. Skal ikke si så veldig mye av det jeg tenker.. Men kan si at jeg syntes det var fryktelig fort! 
Nesten så jeg egentlig lurer på om du og din historie faktisk er ekte =/ 


Tenkte det samme...
 
blir faktisk litt sjokkert.. er det lenge siden han gikk bort? 1mnd? 
Du skriver at du ikke savner han og ikke tenker på han lenger.. er jo ikke slik at han er flyttet fra deg.. han er død.. brått og uventa..barna deres har mista faren sin :( 

viss dette ikke er tull, trur jeg du må være i sjokkfasen enda.. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp