å fortelle sjefen.....

August16spire

Elsker forumet
Bare jeg som har nerver på topp av dette? Nå vet den aller nærmeste familien nyheten og min nærmeste venninne,så tenker den neste som blir å få vite det er sjefen... har jobbet der I 1 år og noen mnd og skrev kontrakt på fast stilling ca samtidig som lille frø I magen har plantet seg:wideyed: Vet de ikke kan bli sint og vi gravide er godt beskyttet akkurat der, men gruer meg uansett...
 
Jeg er veldig nervøs. Veit ikke helt hvordan jeg skal si det eller hvordan reaksjonen blir. Jeg veit hun ikke kan bli sint, men jeg kommer til å få en negativ reaksjon. Uææ :(
 
Gruer meg jeg også. Har bare vikariat ut mars, og håpet om fast jobb er vel bare å legge på hylla nå. Håper di vil ha meg der til jeg skal i permisjon iallefall.
Lykke til iallefall!
Tror nok sjefen bare blir glad på dine vegne
 
Jeg er i akkurat samme situasjon! Vært vikar i 7 mnd så fikk jeg faststilling for 2 måneder siden.
Jeg har en kjempe god leder å alt slik. Men jeg gruer meg uansett veldig..
 
Jeg er i akkurat samme situasjon! Vært vikar i 7 mnd så fikk jeg faststilling for 2 måneder siden.
Jeg har en kjempe god leder å alt slik. Men jeg gruer meg uansett veldig..

Hehe, nesten samme her.. fikk ny jobb fast stilling i oktober, så gruer meg til å si det!!! :( super sjef da, men likevel så liker jeg det ikke. :/
 
Begynte i den nye jobben 1des, og fant ut om spira 10.des. Gruer meg virkelig til å si det da jeg egentlig skal være vikar fra våren av når ho ene går ut i mammaperm. Super sjef, men kjempe skummelt å si det. :(
 
Begynte i den nye jobben 1des, og fant ut om spira 10.des. Gruer meg virkelig til å si det da jeg egentlig skal være vikar fra våren av når ho ene går ut i mammaperm. Super sjef, men kjempe skummelt å si det. :(
Oi, ja den ser jeg. Jeg ville nok venta litt og vist hva jeg er god for. venta til etter uke 12 i allefall. Masse lykke til!!
 
Last edited:
Oi, ja den ser jeg. Jeg ville nok venta litt og vist hva jeg er god for. venta til etter uke 12 i allefall. Masse lykke til!!
Ja, venter så lenge jeg kan. Skjønner godt hvis ho blir sur, da 2av 6ansatte e sjukemldt og ei er i mamma perm (ei sjukemldt pga oppkast i svangerskap). Håper bare ikkje ho blir for sur når jeg sier det. Tror ikke jeg sier noe før i slutten av februar.
 
Ja, venter så lenge jeg kan. Skjønner godt hvis ho blir sur, da 2av 6ansatte e sjukemldt og ei er i mamma perm (ei sjukemldt pga oppkast i svangerskap). Håper bare ikkje ho blir for sur når jeg sier det. Tror ikke jeg sier noe før i slutten av februar.
Jeg jobber også i en liten bedrift. Blir så mye mer utslag av at en er borte, i allefall med sykdom i tillegg. Det skal jo ikke få følger å bli gravid, men skjønner deg veldig godt. Jeg ville nok følt det samme i din situasjon. Det kan være en ide å se over kontrakten din. Man har ofte prøvetid så selv om du ikke skal få problemer av at du er gravid så kan det være greit å lese over?.
 
Fikk bare ein mnd prøvetid så er ferdig med prøvetiden i morgen heldigvis. Får ny kontrakt på mandag. Kjenner jeg gruer meg veldig til å si noe.
 
Bra at prøvetiden var kort. Men det blir jo ikke lettere å fortelle og det blir du jo nødt til etterhvert. Kan ikke annet enn å ønske lykke til! Spennende å høre hvordan det går om du vil fortelle etterpå.
 
Nei, er jo bare å hoppe i det, men vil i allefall la de 12ukene gå først. :) ja, blir spennende å se hva som blir sagt. Kan godt hende jeg deler etter jeg har sagt det. :)
 
I 2010 fikk jeg meg fast jobb og 2 uker senere fant jeg ut at jeg var gravid. Da fikk jeg helt hetta..
Sjefen var litt sur av seg hvis man kan si det på den måten og fikk aldri et godt inntrykk av henne så jeg gruet meg fælt..
Når jeg fortalte henne det 1 uke etter det så reagerte hun bare positivt og sa at det ikke var noe problem.. Noen mennesker lyser litt opp når det er snakk om svangerskap og baby og blir glad på andres vegne så jeg håper det blir tilfellet hos dere som skal fortelle sjefen!:)

Uansett, prøv så godt det er mulig å distansere dere fra den negativiteten som måtte komme.
Sjefer som som tar ting som dette negativt kan gå å ta seg ei bolle.
 
Jeg fortalte det til sjefen i ren skadefryd. Han begynte å gnåle om fellesferien og at vi måtte bli enige om den. Jeg ble så irritert (hormonell ) at jeg plumpet ut med at de kunne bare count me out fra diskusjonen. Sjefen min har ikke barn, ingen planer om barn og liker ikke barn. Jeg har jobbet noen år i bedriften og er ikke redd for å si og kreve mitt :D
 
Back
Topp