Ønsker råd. 5 åring som gråter når far drar bort.

gutt09jente11

gutt09jente11

Forumet er livet
Er ganske oppgitt og frustrert.
Har en følsom 5 år gammel gutt som gråter/styrer på og hyler og skriker når faren skal på jobb, dra bort sammen med noen (på møte, hente noe, bort på besøk osv).

Det ender som regel med at jeg blir oppgitt og irritert og sint.

Føler vi har prøvd ALT. Trøstet, forklart, forbereder og snakker og snakker.. Ingenting hjelper...

Om morgenen hver dag drar far på jobb (noen ganger leverer han ungene, da går det fint i bhg.), de dagene jeg skal levere drar han ca 7 og det er et underlig styr. Går bra, sønnen sitter i sofaen og ser på PC/TV eller spiser mat, og alt ser greit ut, helt til pappaen går på vaskerommet og skal dra.

Da er det hyl og gråt og vræl, kan løpe etter i sokkene ut på verandaen osv for han vil faren skal være hjemme.
Det har jo aldri skjedd? Han må jo på jobb..

Samme er hvis far skal bort til kamerater, være med noen for å hente noe, fikse noe osv.. Da ser det ut til å gå veldig fint helt til han faktisk skal dra, da blir det krise..

Dette kan vare et par minutter med hysteri, gråt og alt det der, før det går over igjen og gutten er normalt, alt går fint igjen etterpå. Det henger ikke i...


Gutten har vært sta og trassete og "vanskelig" til tider helt siden han var liten :P Men nå er han jo en grei gutt bortsett fra det styret der. Er sårt og vanskelig for oss!!

Ønsker råd.............. Føler vi har prøvd alt.
 
Har det skedd noe den siste tiden som kan føre til at han er sånn?

Hos oss var det dødfall som førte til at han ble superengstelig, vi trygget han hver gang til dt gikk over, det tok vel ett års tid..
 
Kengu skrev:
Har det skedd noe den siste tiden som kan føre til at han er sånn?

Hos oss var det dødfall som førte til at han ble superengstelig, vi trygget han hver gang til dt gikk over, det tok vel ett års tid..
Klikk for å utvide …

Nei.. Det har ikke det, alltid vært sånn egentlig. Ganske følsom og veldig sta og bestemt, har hatt sine raserianfall for å si det sånn, far var ettergivende på småting når han var på sitt verste i 2-3 årsalderen, men det bestemte vi oss for å ikke være da det tok helt av. Så da gikk ting mye bedre. Men dette med at han gråter og sånt når far drar har ikke kommet bort.. Utrolig frustrerende.

Nå er jeg hjemme i permisjon, så vi føler vi må bruke tiden på å få bort dette problemet..

Veldig vanskelig da det går over fort og virkelig litt som sånn "teste-greie", men forstår ikke at det kan være det heller.....................
 
Når far har kommet ut døra varer det i 10-15 sek så bryr han seg ikke mer? Så skjønner liksom ikke helt.. Ordner helvette i 2 min så er det over når far har dratt, for han vet jo han må på jobb.. Det er han jo HVER dag.
 
Ha begynner sånn:

Jeg vil ikke at du skal dra osv osv når far begynner å ordne seg, så blir det katastrofe på kort tid.
 
Har far prøvd å snakke med han? Spørre han kvifor det er så grusomt at han reiser, er det ikkje det når mamma reiser feks?

Forklare at det er ingen som forventer at han skal grine, at både du og pappaen forstår at han syns det er trist når nokon reiser, uten at han trenger å vise det med gråt/hysteri.

Barn gjer ofte det dei trur er forventa av dei, og det kan jo høyres ut som om dette er noko han tenker han bør gjere/vil gjere for å vise at han bryr seg?

Vanskeleg å gi råd. Men er han lei seg, eller virka det kun trassete?
Om det er trass ville eg nok prøvd å seie at sånn oppfører me oss ikkje, og det må han slutte med, i stedenfor å trøste, kanskje det ikkje er så lenge han holder på da?

Mine to har for eksempel hatt periodar der dei har gått rundt å sutra, litt sånn buuhuu lyd, uten noko god grunn. Med begge har me måtte gjenta at den lyden er ikkje nødvendig, og at dei ikkje feks får trøst, mat, leke el ved å lage slik lyd. Minsten prøver seg litt enda, mens største slutta fort.

Om han er lei seg ville eg prøvd å spørre om kvifor. Det har du sikkert gjort og... Er han redd han ikkje skal komme tilbake feks?

Hmm, vanskeleg. Lykke til:)




Sent from my iPhone using BV Forum
 
sogn78 skrev:
Har far prøvd å snakke med han? Spørre han kvifor det er så grusomt at han reiser, er det ikkje det når mamma reiser feks?

Forklare at det er ingen som forventer at han skal grine, at både du og pappaen forstår at han syns det er trist når nokon reiser, uten at han trenger å vise det med gråt/hysteri.

Barn gjer ofte det dei trur er forventa av dei, og det kan jo høyres ut som om dette er noko han tenker han bør gjere/vil gjere for å vise at han bryr seg?

Vanskeleg å gi råd. Men er han lei seg, eller virka det kun trassete?
Om det er trass ville eg nok prøvd å seie at sånn oppfører me oss ikkje, og det må han slutte med, i stedenfor å trøste, kanskje det ikkje er så lenge han holder på da?

Mine to har for eksempel hatt periodar der dei har gått rundt å sutra, litt sånn buuhuu lyd, uten noko god grunn. Med begge har me måtte gjenta at den lyden er ikkje nødvendig, og at dei ikkje feks får trøst, mat, leke el ved å lage slik lyd. Minsten prøver seg litt enda, mens største slutta fort.

Om han er lei seg ville eg prøvd å spørre om kvifor. Det har du sikkert gjort og... Er han redd han ikkje skal komme tilbake feks?

Hmm, vanskeleg. Lykke til:)




Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …

Takk for svar.
Når vi spør om hvorfor svarer han så klart at han vil at far skal være hjemme, og ikke dra bort/på jobb osv.

vi vet ikke om det er trass eller lei seg, men det stopper alltid fort, max 2-3 minutter, som regel bare 30-40 sek så er det over, tørker tårer og dagen fortsetter.

Det er hysteri med gråt, løper ut, henger i døra osv, løper til verandadøren for å vinke og se han kjører. Hysterisk utrøstelig den korte tiden det varer.

Det er ikke sutring, det er hyling.

Vi er litt rådville.. Han skal starte på skolen til høsten, så er litt frustrert...
 
Hva gjør du og pappan når han blir sånn?
 
Da jeg var lita opplevde familien et dødsfall og etter det har jeg hatt det sånn da pappa skulle ut huset. Var bare en periode og det gikk over.
Ellers har jeg mine barn som har begynt å oppføre seg litt merkelig i hvertfall nå det siste året her. De er på gråten hvergang når pappaen skal på jobb (reiser ofte også). Så jeg skjønner egentlig dem litt! For han ser de ikke så mye til.
Dette er våre tilfeller, så i ditt aner jeg ikke altså.. Det er egentlig ikke så mye du kan gjøre helt til han selv skjønner at det ikke lenger nytter, for far må jo uansett på jobb!
 
tenker at det ikkje er noe skadelig at barn kjenner på følelsen "savn".
.det vil over tid oppleve at pappa kommer jo alltid tilbake igjen :)
 
Om han springer hysterisk rundt, så ville eg uansett prøvd å stoppe han, avbryte handlingen.
Vanskeleg å sette seg inn i situasjonen, men trur eg hadde tenkt at han må lære seg at det er andre, og meir hensiktmessige måter, å reagere på savn, enn å skrike og løpe rundt.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Akkurat sånn er eldste her også, men med meg. Det er krise hvis jeg sksl noe! Utrolig slitsomt...
 
Vanskelig å sette seg ordentlig inn i situasjonen. Men jeg ville fått pappa til å prate ordentlig med han og forklare at han må på jobb, og avtale en slags rutine som de gjør hver morgen. F.eks først hadetklem og så vinke i vinduet eller noe lignende. Så det blir rutine og han slipper å tenke så mye hver morgen.
 
Jeg var litt sånn når jeg var liten. Sto alltid opp å vinka til pappa når han skulle på jobb. Og gråt og vekket hele huset når han kjørte bort. Men for meg var det tvangstanker tror jeg.

Har du lest om høysensitive barn?
 
Lizarella skrev:
Vanskelig å sette seg ordentlig inn i situasjonen. Men jeg ville fått pappa til å prate ordentlig med han og forklare at han må på jobb, og avtale en slags rutine som de gjør hver morgen. F.eks først hadetklem og så vinke i vinduet eller noe lignende. Så det blir rutine og han slipper å tenke så mye hver morgen.
Klikk for å utvide …

Enig i denne.

I barnehagen hadde vi ei jente som begynte å skape seg hver gang foreldrene skulle levere, men det var verst med mora. Det vi gjorde var å snakke med jenta og avtale med henne og foreldrene om hvordan rutinen for levering skulle foregå. Det hjalp. :) Her var det kanskje litt andre faktorer som spilte inn i tillegg, men det skader ikke å prøve, tenker jeg.
 
Venterpå<3 skrev:
Hva gjør du og pappan når han blir sånn?
Klikk for å utvide …


Vi har prøvd det meste, trøstet, vært litt streng, tatt han med bort, avledet, ignorert... :P

Men han må på en måte bli ferdig :P Det varer alt fra 5 - 45 sek liksom.. Og kommer seg veldig fort og da er det ingenting mer om det..
 
Applepie skrev:
Da jeg var lita opplevde familien et dødsfall og etter det har jeg hatt det sånn da pappa skulle ut huset. Var bare en periode og det gikk over.
Ellers har jeg mine barn som har begynt å oppføre seg litt merkelig i hvertfall nå det siste året her. De er på gråten hvergang når pappaen skal på jobb (reiser ofte også). Så jeg skjønner egentlig dem litt! For han ser de ikke så mye til.
Dette er våre tilfeller, så i ditt aner jeg ikke altså.. Det er egentlig ikke så mye du kan gjøre helt til han selv skjønner at det ikke lenger nytter, for far må jo uansett på jobb!
Klikk for å utvide …

Her ser de pappaen sin masse, han har vanlig jobbtider, og hjemme hver helg.

Men det er jo mye mamma-mamma likevel, da jeg er hjemme nå i permisjon. Men har jo vært sånn før perm også..
 
Lizarella skrev:
Vanskelig å sette seg ordentlig inn i situasjonen. Men jeg ville fått pappa til å prate ordentlig med han og forklare at han må på jobb, og avtale en slags rutine som de gjør hver morgen. F.eks først hadetklem og så vinke i vinduet eller noe lignende. Så det blir rutine og han slipper å tenke så mye hver morgen.
Klikk for å utvide …


Ja, men vi har rutine på det, samme som i bhg. Og der er det ikke noe problem lenger, men har vært perioder der også. Sånn lyn fra klar himmel...

Vi har pratet, begge to...

Men nå: bank i bordet har det gått bra 4 dager på rad ;)
 
gutt09jente11 skrev:
Når far har kommet ut døra varer det i 10-15 sek så bryr han seg ikke mer? Så skjønner liksom ikke helt.. Ordner helvette i 2 min så er det over når far har dratt, for han vet jo han må på jobb.. Det er han jo HVER dag.
Klikk for å utvide …
Noen barn er bare sånn, det er sikkert ikke lett for han heller. Det går som regel over etter en periode.
 
Kengu skrev:
Noen barn er bare sånn, det er sikkert ikke lett for han heller. Det går som regel over etter en periode.
Klikk for å utvide …

Håper det går over ja, og det er ikke hver gang. Han er ellers en følsom type, og må ha ting forutsigbart. Helt annerledes enn søstra.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp