Ønsker ikke at barnet skal være enebarn

bertetrude

Andre møte med forumet

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, er så mye lei meg om dagen og det blir bare verre og verre. Håper noen her har noen tips til meg.

Vi fikk et barn for snart 1,5 år siden. Svangerskapet og fødselen var tøft og de første 6 mnd etter fødselen var enda verre. Nå de siste 6 mnd derimot, har alt gått kjempefint!

Før vi fikk babyen snakket vi om hvor mange barn vi skulle ha og ble enige om å få en selv også adoptere eller bli fosterforeldre til en til. Nå vil ikke sambo ha flere enn den vi har.

Jeg er vokst opp som enebarn og vil ikke for alt i verden at barnet vårt skal det samme. Dette er det sikkert 1000 grunner til, uten at jeg går inn på det her og nå. Hver gang jeg har litt tid for meg selv, tenker jeg på hvor mye jeg ønsker å få et barn til, ikke bare for min egen del, men også for barnets. Jeg begynner å bli mer og mer lei meg og gråter nesten hver dag og av og til flere ganger om dagen, når jeg tenker på at barnet vårt må bli enebarn. 

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre, er redd for å bli deprimert på nytt igjen. Tror ikke samboeren min kommer til å skifte mening om dette.

 
har du pratet med ham om disse følesene om dette?
Jeg tenker som et skritt på veien er at du forteller ham om dette og følesene du har om dette temaetdet kan jo være at han ikke ønsker flerre barn fordi han har sett vhordan du har slitt med ting
 
Jeg var syk mye av sist svangerskap, og gutten vår hadde "kolikk" i 1 år før vi fant ut av hva som feilte han. Så lenge at vi ikke så for oss flere barn. Men jammen så er jeg gravid igjen.... Mannen min har endra mening nå som han storkoser seg med sønnen vår på 2. Er noe helt annet nå som han er stor og selvstendig. Så selv om du ikke tror han skal endre mening, så skal man aldri si aldri ;-) lykke til!
 
Eg sitter på andre side av bordet, mannen ve ha fleire barn og eg vil ikkje. Eg har gått te skrittet å sterilisere meg, so viss han ve ha fleire får han gå te andre. Han er enebarn og har hatt det supert. So for all del, ikkje mas. Då blir det verre.
 
Snakk og lytt til hverandre, og spør han hvorfor han ikke føler for flere barn.

Mener ikke det at trenger noen god grunn, noen vil jo faktisk ikke ha i det hele tatt, men som nevnt over her så kan det jo hende han er skremt over noe, og det er jo eventuelt noe man kan jobbe seg igjennom. Tror det kunne vært verdt en god samtale, og om det blir for vanskelig så kan du jo skrive ham et brev eller noe og be ham lese det, da får du fullført tanke rekken din skikkelig og du får sagt akkuart hva du føler og tenkt gjennom det flere ganger før du legger det frem :-)

Lykke til :-)
 
Back
Topp