Øh..nei vel..

Skravlebøtta

Skravlebøtta

Forumet er livet
jentene i juni13
Dette nettmøtet..
Ser han sier at time-out skal ikke brukes på 2 åringer.
Min snart 3 åring har da virkelig ikke tatt skade av det. Vi begynte så smått da han var litt under 2 faktisk. Hadde vi ikke gjort det hadde det blitt mye bråk her. Er det da bedre at jeg blir så sint at jeg brøler og ungen blir lei seg?
Eller er det bedre at han vet at hvis han gjør sånn eller sånn når jeg sier fra,så må han sitte og kjede seg i 30 sek? var den tiden vi begynte med siden han var så liten,men det var nok til at han skjønte at det var bedre å gjøre som han fikk beskjed om,for de 30 sek var grusomt kjedelige.
Og vi (eller jeg.. for mannen har aldri brukt time-out..) forklarer alltid først, "det er ikke lov å slå. hvis du slår en gang til må du sitte der og vente til den piper" (kjøkkentimer).
Og forklarer etterpå "det er ikke lov å slå. Jeg sa at det er ikke lov og hvis du slår må du sitte og vente til den piper. Du slo allikevel,derfor måtte du sitte her."

Han skriver også at 2 åringer har begrenset språk og klarer ikke utrykke seg alltid og derfor blir frustrete. Joda,greit nok det,men de forstår da "nei" og "ikke gjør det" ( altså konkret hva "det" er da selvfølgelig).

Nå skal det også sies at gutten min har et godt utviklet språk, noe vi har fått høre av både helsesøster,bhg og andre,så det er ikke der problemet ligger. Han tester grenser,da må jeg jo svare han når han spør hvor grensen går?

Det var ikke jeg som stilte spørsmål til denne eksperten altså,bare reagerte på svaret hans..
 
Jeg tror 2åringer skjønner mer enn vi tror ja. Og det er jo så stor forskjell på barna. Men mener å huske et program med hu nanny dama som brukte time out på en på 2år, el litt over...husker ikke helt i farta. Men det funka iallfall. Er vel heller ikke noe fasit svar på når man burde begynne med time out??
 
Kjenner meg igjen i mye du sier, våre er jo likegamle. Vi bruker ikke så mye time out, hvis jeg tar han birt og sier han skal sitte der til han skal være snill så kommer han med en gang og er somregel snill:p min har jo nesten ikke språk. Er veldig den, men han har en enorm forståelse så han forstår godt hva vi mener. Men viktig å forklare dem vvorfor de må sitte der og viktig å prate med dem etter på. På jobb driver jeg ikke med timeout på den måten. Der kan jeg ta barnet med ut fra situasjonen, men jeg forlater det ikke og snakker med det hele tiden. Synes det er forskjell på hva som kan brukes hjemme og i bhg:)
 
Man må jo selvfølgelig sette grenser for hva barna har lov til og ikke har lov til, ellers så gjør de som de selv vil, noe som som oftest ender i krig. Å timeout er effektiv så lenge man forklarer barnet det gjorde galt. Har måtte gjøre det på tantebarnet mitt og lære min søster hvordan hun skulle gjøre det, og etter en stund når han skjønte hva det gikk ut på å hvorfor det ble gjort så ble oppførselen bedre, han var da litt over 2 år.
 
Godt det ikke bare er meg.
Jeg skjønner jo at man ikke skal bruke det på 1 åringer f.eks for de må jo være såpass utvikla at de skjønner noe av det. Men syns det var merkelig av han å si så bastant at time-out skal ikke brukes på 2 åringer.
Jeg er heller ikke fan av det der å ignorere negativ/uønsket oppførsel som han også sier man heller bør gjøre. Joda i noen situasjoner kan det selvfølgelig være greit. Men jeg syns det blir veldig feil om man skal ignorere hele tiden. Hvordan skal de da lære at noe er galt? Skjønner greia med at de slutter hvis de ikke får respons på en ting,men allikevel syns det blir litt feil.
Jeg kan f.eks ikke ignorere det når han slår. Da sier jeg heller noe sånt som "ja nå er du sint på meg fordi .... men det er ikke lov å slå for det" Nå har han begynt å knurre til meg istedenfor ;)
Og han sier faktisk ofte når han knurrer at han er sint på meg. Det syns jeg er kjempebra. De må jo få lov å vise at de er sinte,men ikke nødvendigvis ved å slå.

Og selvfølgelig helt enig Rutla,det er forskjell på hjemme og bhg. Man kan jo ikke sette andres barn i time-out ;)
Men som du sier,fjerne barnet fra situasjonen og forklare.
 
Min gutt blir 2 år i april og det eneste som hjelper på han er time ute.. Han gir seg nemlig ikke uansett hvor mye vi tar han bort og snakker til han. Men en time ute fungerer kjempe bra. 2 min i senga si med døra åpen så han ser åss, åsså går jeg inn å prater med han å da er alt greit :)
 
Jeg hørte engang at to åringer er de mest " voldelige". De slår og dytter o.l , men har ikke lært ennå at det ikke er akseptabelt. Og det er viktig å lære dem at å slå er ikke godtatt. Så slik skravlebøtta forklarer høres i hvert fall fornuftig ut i mine ører. Sikkert mange som er uenige, men hvis det funker så hvorfor ikke, min mening uansett.
 
Skravlebøtta skrev:
Godt det ikke bare er meg.
Jeg skjønner jo at man ikke skal bruke det på 1 åringer f.eks for de må jo være såpass utvikla at de skjønner noe av det. Men syns det var merkelig av han å si så bastant at time-out skal ikke brukes på 2 åringer.
Jeg er heller ikke fan av det der å ignorere negativ/uønsket oppførsel som han også sier man heller bør gjøre. Joda i noen situasjoner kan det selvfølgelig være greit. Men jeg syns det blir veldig feil om man skal ignorere hele tiden. Hvordan skal de da lære at noe er galt? Skjønner greia med at de slutter hvis de ikke får respons på en ting,men allikevel syns det blir litt feil.
Jeg kan f.eks ikke ignorere det når han slår. Da sier jeg heller noe sånt som "ja nå er du sint på meg fordi .... men det er ikke lov å slå for det" Nå har han begynt å knurre til meg istedenfor ;)
Og han sier faktisk ofte når han knurrer at han er sint på meg. Det syns jeg er kjempebra. De må jo få lov å vise at de er sinte,men ikke nødvendigvis ved å slå.

Og selvfølgelig helt enig Rutla,det er forskjell på hjemme og bhg. Man kan jo ikke sette andres barn i time-out ;)
Men som du sier,fjerne barnet fra situasjonen og forklare.
Klikk for å utvide …
Enig der. Blir litt feil å bare ignorere. Har jo prøvd det, og syns det bare ble værre. Som du sier, hvordan skal dem ellers lære?
 
Vi bruker litt "time out" innimellom. Ikke så ofte da han er veldig rolig, smilende og glad gutt til vanlig, men noen ganger kommer trassen som gjør at han låser seg fullstendig. Og da er det godt med en ¨time out¨. Og har gjort det ei stund. Begynnte å bruke det rundt 2 års alderen. Litt over 2 tror jeg det var.

Vi bruker det når han er helt låst, og vi ikke får roet han eller snudd han. Da sier vi at hvis han ikke slutter med det, så må han sette seg i gangen. (gangen er rett ved stue og kjøkkenet)
Og hvis han da ikke hører etter, setter vi han i gangen. Noen ganger går det veldig fort over andre ganger kan han ligge der og klikke mentalt og vaske gulvet med tårer før han plutselig begynner å le av en ting ogkommer smilende og blid. Helt merkelig..

For 14 dager siden måtte han på gangen en tur, da satt vi ved middagsbordet og skulle spise laks. Sambo begynnte å snakke om hva han og poden skulle spise til middag neste dag da jeg skulle bort. Han sa at de kanskje kunne lage seg pølse med lompe. (ikke særlig smart å si det av sambo) Men junior hørte det, og ville da ha pølse med lompe da. Vi sa at nei, i dag er det fisk, men at i morgen skal han få det. ( Ikke så enkelt å sjønne det for en liten pjokk på 3,5 år men slik var det....)

Det endte ihvertfall med klikkings og raserianfall delux, han skulle ikke spise laks(som han elsker) men han skulle ha pøøøøøøøølse med lompe.

Så etter litt klikkings så sa vi at hvis han ikke sluttet å hyle og spiste middag sammen med oss, så måtte han ut på gangen. Han sluttet ikke og ut på gangen måtte han.

Så lå han der og hylte til han glemte hva han rasa for og så hylte han litt til. Vi satt ved kjøkkenbordet og ignorerte hylinga hans. (1,5 m unna han)

Etter ei stund så begynnte han å flire av et eller annet, og vi ble med på den humoren. (vi sjønnte ikke helt hva som var morsomt, men det var tydeligvis noe) Så spurte jeg om han ville komme og spise laks, han kom og spiste myyyye. Sa at det var veldig godt osv osv.. Var plutselig verdens blideste gutt..

Så for oss fungerer ¨time out¨veldig bra. :)
 
He he.
Høres kjent ut.
Han får jo alltid beskjed først, om at det han gjør ikke er akseptabelt. Og at hvis han gjør det så må han sitte og vente til den piper. I gangen,ved trappa,mellom stue og kjøkken her også ;)
Jeg har sagt som en generell regel at hvis han ikke hører på meg så må han sitte der. Ellers blir det mye å holde styr på av hva som ikke er lov.
Syns ikke han kan få lov til å ignorere meg når han helt tydelig hører meg f.eks,men velger å ikke gjøre det han får beskjed om.
noen ganger er han jo helt inni sin egen verden og hører faktisk ikke,men når jeg går bort og tar på han og sier "nå snakker jeg til deg" så blir han tilgjengelig ;)
Og hvis han da ikke hører så sier jeg "nå hører ikke du på mamma. Hva skjer når du ikke hører på mamma?"
Da svarer han som regel "(jeg vil ikke) sitte og vente til den piper"
Så får han valget igjen, høre på meg og gjøre det jeg har bedt han om eller timeout.
Og da gjør han som regel det han får beskjed om. Da sier jeg at han er flink som hører på meg og at det var lurt,for da trenger han ikke timeout.
Funker bra her hvertfall.
 
Vi har brukt den teknikken siden før snuppa var to år. å det funker så bra på henne... hun er to nå, og det er det eneste som funker når hun har gått helt i lås eller er rampetroll ut av en annen verden;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp