Ærlige blandede følelser etter oul.

[Spurveugla]

Hei!

Har ei jente fra før og er jo gravid med nr to. Da jeg var yngre ønsket jeg meg en gutt og en jente om jeg skulle få barn. Da jeg var gravid med jenta var det mange i familien som kun hadde gutter, så jeg var overrasket og glad da vi fikk vite at det ble en jente.

Så ble vi gravid med nr to, men opplevelsen med den herlige jenta vår forskjøv på mitt bilde om en jente og en gutt. Hun er sprudlende, utadvendt, aktiv, morsom, tøff, glad og kjærlig. Hun var ett veldig enkelt barn med mat og soving, en drøm for førstegangs foreldre. Og vi er veldig klar over hvor heldige vi er. At vi skal slå lykkepotten to ganger skal godt gjøres, så vi bare venter på at det skal bli vår tur med kolikk og søvnløse netter.

Plutselig ønsket vi oss begge ei jente til, som kunne arve klær og dele rom med søsteren sin. Og jeg vet det er farlig å ønske, jeg har ikke kjøpt noe klær og jeg har sett på både gutte og jente navn. Jeg prøvde å forberede meg før ultralyd mentalt, i tilfelle funn og også på at det like godt kunne være en liten gutt.
Heldigvis stod alt godt til med barnet, og det var en lettelse.
Og det var en gutt, med flagget til værs så det var ingen tvil. Jeg ble litt paff der og da og tenkte jaja.

Så var det å overraske samboer med kjønnsavsløringen, men både han og lillegull på 2 var ikke særlig fysen på å være med på film for å vise resten av familien. Jeg : "Hun vil ikke være med! "Han : "Ingen vil være med, det er teit og amerikansk". Så det endte bare med at jeg trampet opp på loftet og sturet der. Jeg sa til han at jeg kan si hvilken kjønn det er så kan han fortelle sin familie og jeg fortelle min. Men det ville han ikke, han ville prøve filmingen igjen. Men stemningen for min del var jo ødelagt for kvelden.

Jeg ville så gjerne han skulle vite det så vi kunne prate om gutten vår. Sambo er selv en av tre brødre og han har en lillesøster. Han ønsket seg også en jente til da han etter egne erfaringer.

Så lå jeg der på kvelden i sengen, full av hormoner og tårer som rant. Alene om følelsene av feilet gender reveal og jenta som forsvant for denne gang.

I dag kan endelig begynne å se etter klær, og konsentrere meg om en navnegruppe istedenfor to. Så må jeg bare bli kjent med tanken om lille pjokken vår, og prise meg lykkelig for en sunn baby og mine tidligere kjønnsnøytrale innkjøp.

Og smøre meg med tålmodighet for at sambo skal få vite kjønn i kveld.

"Jeg ble overrasket av reaksjonen min, men vet det er viktig å være ærlig med følelsene sine. Og å tenke, dette skal gå bra."

Oppdatering:

Jeg laget ferdig videoen, med opptak og bilder av ultralyden, ett avslørende bilde og tilslutt silkebånd avsløring. Så viste jeg til sambo før vi sendte den videre til våre nærmeste. Vi snakket litt sammen og har de siste dagene diskutert guttenavn og er langt fra enige! Type hans forslag : Guttorm!
Ikke helt min smak, men passer sikkert fint for andre... Har også etter en titt på face og finn, nettshoppet noen klær til knøttet, hjalp også på humøret. 

Her er fangsten :

 

[Laanoo87]

Da jeg var gravid med nummer to var jeg heeelt sikker på at det var en jente til i magen. Jeg fikk også et «slag i fjeset» da det tydelig var en gutt som sprellet inni der.
Heldigvis ville jeg vite kjønnet på ul, det gir en litt tid til å prosessere før fødsel. I dag er jeg veeeldig glad for gutten vår, og de to er søsken på godt og vondt. De leker godt sammen, og krangler nesten daglig... men jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Men DEN følelsen når jordmor sa «gutt», den satt langt inne. Bruk tiden frem mot fødsel så er jeg helt sikker på at du gleder deg til gutten kommer

 

[Spurveugla]

Da jeg var gravid med nummer to var jeg heeelt sikker på at det var en jente til i magen. Jeg fikk også et «slag i fjeset» da det tydelig var en gutt som sprellet inni der.
Heldigvis ville jeg vite kjønnet på ul, det gir en litt tid til å prosessere før fødsel. I dag er jeg veeeldig glad for gutten vår, og de to er søsken på godt og vondt. De leker godt sammen, og krangler nesten daglig... men jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Men DEN følelsen når jordmor sa «gutt», den satt langt inne. Bruk tiden frem mot fødsel så er jeg helt sikker på at du gleder deg til gutten kommer

Takk for det!
Ja tar tiden til hjelp, blir nok bedre etter å få prate med sambo i kveld slik at vi er to om det. Baby er hjertelig ønsket uansett.

 

[MissFlite]

Så deilig at alt så bra ut med den lille i magen, uansett kjønn! Skal på ultralyd om tre dager og er så livredd for at noe er alvorlig galt. Det er nok lurt å fokusere på den lettelsen du kjente på når du fikk vite at alt sto bra til! Og så heldig du er som får en av hver

Ellers er jeg ganske enig med samboeren din om at gender reveal videoer er ganske teit, og jeg hadde nok vært så frekk og svart likt som han om min mann hadde prøvd å få meg med på en sånn video Til mitt forsvar så mener jeg jo ikke noe stygt med det og jeg forstår at man ihvertfall i disse dager har lyst å feire hver eneste liten ting som man kan feire, for å få litt lyspunkter. Kanskje du kan legge det frem slik?

 

[koalababy]

Jeg fikk en gutt første gang og var sikker på gutt med nr 2..men var jente og jeg ble veldig glad for det, følte meg veldig heldig som skulle få "en av hver".. Samtidig som jeg syns det var litt skremmende og ukjent med jente. Den dag i dag kunne jeg ikke være mere heldig med både gutt og jente... Og nå venter vi spent på hva nr 3 blir... Hadde selv et mareritt i starten av graviditeten hvor jeg våknet opp og var "skuffet" fordi jeg fikk vite gutt.. Og etter den drømmen fikk jeg så dårlig samvittighet for vet jo jeg uansett hva blir like glad for gutt eller jente.. Men noen ganger skal man ha litt tid til å venne seg til tanken.. Og på sikt er det faktisk veldig morsomt å ha en av hver.. I alt fra leker, klær, ting å gjøre sammen som både gutte/jente mamma og pappa er sikker på du vil elske å bli guttemamma også, for der er ganske morsomt det å

 

[Softis]

Synes det er flott at du er ærlig om det! Er nok mange som føler det slik uten å si det. Man er jo like glad i babyen når den kommer ut, selv om man trengte litt tid til å venne seg til tanken!

 

[Emmeli]

Det er faktisk lov å føle slik. Man har sett for seg noe, en forventning. Og plutselig er den ikke slik likevel. Det betyr jo absolutt ikke at du er noe mindre glad i lillebror når han kommer. Kanskje tilogmed motsatt.
Selv har jeg hatt mange følelser rundt kjønn, og det er fortsatt mange der. Nå er vi blitt forespeilet ei jente på TUL, så om det plutselig viser seg å være gutt på oul så vet jeg ikke hva jeg føler med en gang. Men jeg ville selvfølgelig blitt like glad i han. Etterhvert.

 

[Novemberbarn14]

Jeg skjønner godt hva du mener, og det er så fint å kunne lufte tankene sine her. Her har jeg tre gutter, og er skikklig lei av alle som kommenterte forrige graviditet «krysser fingrene for at det blir en jente denne gangen» «håper virkelig det blir en jente» «dere ønsker dere vel en jente nå?» helt ærlig, så ja, jeg ønsker meg en jente. Mest pga jeg ønsker i fremtiden å få det samme forholdet til noen som jeg har til min mor idag. Men det aller viktigste er at babyen er frisk. Men ja, synes det er ekstra sårt at alle vi kjenner skal kommentere det, må alltid prøve å prate det vekk og si at kjønn ikke er så nøye, selv om jeg synes at det er det.

 

[Lykkenerstor]

Takk for at du er ærlig om følelsene dine. Jeg også hadde er forestilling om at baby i magen var en til jente, så helt ærlig var det en stor overraskelse på meg når vi fikk beskjed om at det var gutt. I forhold til NUB teori skulle vi hatt jente. Men jeg elsker gutten i magen, glad jeg får oppleve å bli guttemamma og ikke minst få en av hver, for jeg vet om mange som gjerne ønsker det. Samtidig som jeg har to nære venninner som har termin bare dager/uker før meg som venter jenter, jeg kjenner at det er litt «sårt», og samboeren vil egentlig ikke ha flere barn så da får vi ikke en jente til senere. Men alt i alt så er jeg velsignet med to friske barn