Her er det jo stort sett veldig sammensatte og komplekse årsaker til at man ikke oppnår graviditet, men IVF er jo ikke annet enn litt «starthjelp» det man vet er at egget har blitt befruktet og utviklingen så langt ser normal ut. Resten må kroppen fikse selv, akkurat som ved naturlig befruktning. Man sier jo at man skal prøve 1 år før man søker hjelp, og at det må regnes som helt normalt å bruke opp til 1 år. Dermed tenker jeg at det også er naturlig å tenke at det må påberegnes en del forsøk også ved IVF.
Brukte selv lang tid på å bli gravid med nr 1, selv om jeg var under 30 (28) da vi starter prøvingen. God helse og ingen åpenbare årsaker til at det ikke skulle gå. Brukte allikevel over 2 år og hadde flere spontanaborter.
På 2. barn har vi brukt 11 innsett med IVF. Ingen funn ved utredning, tilsynelatende god kvalitet på embryoer, men allikevel lang tid for å oppnå en graviditet som (forhåpentligvis) holder seg.
Vi prøvde for oss selv på søsken i 2 år, og har holdt på med IVF i over 3, så jeg har jo blitt eldre, men ellers skulle det ikke være noen spesiell årsak til at det skulle ta så mange forsøk.
Jo lengre man holder på med IVF jo mer innser man at det fortsatt er så utrolig mye man ikke klarer å finne ut av. Og det er kanskje den største påkjenningen med det hele. Det finnes ikke nødvendigvis noen gode svar på hvorfor det ikke går. Mye er rett og slett tilfeldigheter eller «flaks» og «uflaks» om man kan si det sånn. Man kan være heldig og treffe en «god» syklus hvor man høster mange egg av god kvalitet eller uheldig og treffe på en hvor man får færre og dårligere. Det er ikke sånn at alt er konstant. I tillegg skal jo alt klaffe ved befruktningen, og så vidt jeg har forstått er det mest kritiske på dette stadiet reduksjonsdelingen. Hvis den ikke er perfekt og ender opp med for mange av noen kromosomer her kan det fortsatt se ut som et friskt embryo av god kvalitet, men det vil mest sannsynlig ikke utvikle seg videre etter innsett og dermed ikke resultere i graviditet, eller ende som en tidlig spontanabort. I tillegg til at selve embryoet skal være friskt og utvikle seg skal hormonnivåene i kroppen være perfekte og forholdene i livmoren skal være optimale.
Noen ganger kan jeg undres på hvordan det i det hele tatt går an at vi kvinner i verden produserer så mange helt perfekte og friske barn når man tenker på alt som skal klaffe for at det skal gå.
Ofte kan man nesten se på forsøk 1 med IVF som en «test» legene prøver ut de medisinene i de dosene de tror vil fungere best ut i fra den informasjonen de har. Noen ganger kam det hende man ikke responderer som forventet på medisiner og dermed får ut færre eller dårligere egg, og dermed ikke oppnår graviditet første gang. Jo flere forsøk/stimuleringer jo mer vil legene prøve å justere og optimalisere for å finne den beste medisineringen for akkurat din kropp.
Så som sagt; det kan være utallige årsaker. I det offentlige er det også sånn at man bruker ikke nødvendigvis masse ressurser på å undersøke ting «just in case» dvs man er ikke nødvendigvis utredet 100% i det man starter et IVF forsøk.
Kanskje man må gjøre en del forsøk før man f.eks kan få hysteroskopi, era-test eller andre inngrep som eventuelt kan avdekke noe mere.
Edit: leste nå i dagboken din at du prøver å bli gravid med donasjon. Da er det jo en del av det jeg har skrevet som ikke gjelder deg, iom at du ikke skal stimuleres og ha egguttak
Masse lykke til, håper det klaffer neste gang
