Blomsterpiken83
Forelsket i forumet
Hva som er verst/vondest, åpningsrier eller pressrier?
Åpningsrier eller pressrier?
- Trådstarter Blomsterpiken83
- Opprettet
De er så forskjellige at det nesten ikke kan sammenlignes. Med pressrier får man endelig gjøre noe aktivt med de, så følte ikke at pressrien ga samme rie-smerte. Men da skal jo barnet gjennom fødselskanalen og ut, så fokuset på smerte blir kanskje veldig avledet av det.
Åpningstidene varer jo som regel lenge og øker i styrke etterhvert som man nærmer seg. En rie alene er ikke så vondt, men det er jo kombinasjonen av smerten og antallet repetisjoner av det, og det at man blir sliten etter mange rier som totalt setter smertenivået. Og det varierer jo veldig fra person til person og fødsel til fødsel.
Åpningstidene varer jo som regel lenge og øker i styrke etterhvert som man nærmer seg. En rie alene er ikke så vondt, men det er jo kombinasjonen av smerten og antallet repetisjoner av det, og det at man blir sliten etter mange rier som totalt setter smertenivået. Og det varierer jo veldig fra person til person og fødsel til fødsel.
Heartbeat<3
Flørter med forumet
Jeg synes de siste riene før pressriene var de verste. :-S
VeJe
Betatt av forumet
Vanskelig å sammenligne synes jeg. Værst var vel å ha begge deler samtidig - når pressriene meldte sin ankomst før det var full åpning... Da blir man bedt om å holde igjen, noe jeg må si er lettere sagt enn gjort 
Åpningsriene er vonde og øker i intensitet. Man får gjerne pauser innimellom, men de som opplever raske fødsler ser ikke alltid så mye til disse pausene. Smertene sitter nede i magen og korsryggen og sammenlignes ofte med sterke menssmerter. Jeg for min del har erfart at ekstrem mageknip, som ved forstoppelse e.l., også er sammenlignbart...
Når det gjelder pressriene føles det som når du skal på do med nr 2. Smertene i mage/rygg kommer fortsatt i tak, men fokuset flytter seg til en umåtelig trykketrang. For noen er dette over på noen få rier, andre må jobbe lengre, men felles for alle er at denne fasen skal være den korteste. Smertene som oppleves er ulike, noen blir kvalme, noen beskriver "the ring of fire" om barnet får stå i åpningen å "tøye", noen får en følelse av å rives i stykker og andre beskriver dette som "a piece of cake".
Som fødekvinne har min strategi vært å ikke fokusere på smertene, men på avslapning. Hva skal til for at du skal slappe mest mulig av i kroppen for øvrig mens frk livmor gjør jobben sin? Jeg bruker også å tenke på at dette ikke er farlige smerter, at målstreken er rett foran meg og at det finnes værre ting i livet. Jeg skal snart føde for 4. gang - jeg gleder meg ikke akkurat til selve fødselen, men forløsningen er intet mindre enn fantastisk om alt ellers er bra med mor og barn - plutselig ligger det lille vidunderet der og alle de vonde riene er borte som ved et vingeslag <3
Lykke til alle dere som ennå går å venter!
Åpningsriene er vonde og øker i intensitet. Man får gjerne pauser innimellom, men de som opplever raske fødsler ser ikke alltid så mye til disse pausene. Smertene sitter nede i magen og korsryggen og sammenlignes ofte med sterke menssmerter. Jeg for min del har erfart at ekstrem mageknip, som ved forstoppelse e.l., også er sammenlignbart...
Når det gjelder pressriene føles det som når du skal på do med nr 2. Smertene i mage/rygg kommer fortsatt i tak, men fokuset flytter seg til en umåtelig trykketrang. For noen er dette over på noen få rier, andre må jobbe lengre, men felles for alle er at denne fasen skal være den korteste. Smertene som oppleves er ulike, noen blir kvalme, noen beskriver "the ring of fire" om barnet får stå i åpningen å "tøye", noen får en følelse av å rives i stykker og andre beskriver dette som "a piece of cake".
Som fødekvinne har min strategi vært å ikke fokusere på smertene, men på avslapning. Hva skal til for at du skal slappe mest mulig av i kroppen for øvrig mens frk livmor gjør jobben sin? Jeg bruker også å tenke på at dette ikke er farlige smerter, at målstreken er rett foran meg og at det finnes værre ting i livet. Jeg skal snart føde for 4. gang - jeg gleder meg ikke akkurat til selve fødselen, men forløsningen er intet mindre enn fantastisk om alt ellers er bra med mor og barn - plutselig ligger det lille vidunderet der og alle de vonde riene er borte som ved et vingeslag <3
Lykke til alle dere som ennå går å venter!
Blomsterpiken83
Forelsket i forumet
Tusen takk for svar alle sammen [emoji4]
Guttemamma91
Betatt av forumet
Husk at du kan bli overrasket etter fødselen med etterrier. De kommer gjerne når du ammer, og jo flere barn du føder jo sterkere blir de. Hadde ikke anelse om hva jeg fikk en kopp med pracet etter første mann skulle brukes til, men med andre mann skjønte jeg det for å si det sånn
PurpleLady
Forelsket i forumet
Jeg synes åpningsrier. Når pressriene kommer følte jeg fokuset gikk over på å få babyen ut og ikke smerten. Mens under åpningsriene hadde jeg fokus på smerten
Husk at du kan bli overrasket etter fødselen med etterrier. De kommer gjerne når du ammer, og jo flere barn du føder jo sterkere blir de. Hadde ikke anelse om hva jeg fikk en kopp med pracet etter første mann skulle brukes til, men med andre mann skjønte jeg det for å si det sånn
Jeg må si meg enig
Av alle rier syns jeg egentlig etterrier er verst Helt gruuusomt nå etter nr. 3. Like ille som selve fødselen (føles bare hundre ganger mer meningsløst) og ga seg ikke før dag 6.Men i løpet av selve fødselen (den siste nå) tror jeg alle rier før pressriene var verst. Skal sies at jeg gikk fra umoden med 2 cm lang mormunn til at barnet var født på ca 45 minutt, så for min del var jo ikke de såkalte åpningsriene av den langdrøye typen med pause i mellom. På de to andre fødslene mine, tross styrtfødsler da også, så var pressriene verst.
Jeg synes åpningsriene var verst. Varte lenge og ble vondere og vondere. Pressriene husker jeg egentlig lite av, for fosterlyden bke svakere og jeg fikk beskjed om at hun måtte ut og da var hele fokuset på nettopp det. Tror jeg kunne ane det de kaller "the ring of fire", men syns det var barnemat mot åpningsriene. Gleder meg i grunnen litt til å oppleve det igjen for jeg følte meg som superkvinnen etterpå
Riene fra 7-9 cm var verst siden de satt på fremsiden.. fikk vite at det var hode som skulle gjennom symfebeinet og de kunne ikke gjøre noe med smerten.. med en gang hode var kommet forbi var det klart til å presse.. med meg dabbet pressriene av, så måtte få drypp siste 10 min
Det verste var når de prøvde å sette epidural og bomma - og bomma - og bomma 
Det slo alt av riesmerter og jeg skal aldri noen sinne ønske meg epidural igjen! 
Åpningsriene var piece of cake i forhold, og pressriene var over på kort tid... Premien er verdt alt 
Det slo alt av riesmerter og jeg skal aldri noen sinne ønske meg epidural igjen! Åpningsriene var piece of cake i forhold, og pressriene var over på kort tid... Premien er verdt alt 
Åpningsriene var helt klart verst, sto i bro i senga da de skulle kjøre registrering på et tidspunkt [emoji57] Da åpningsriene satte inn var det en befrielse. Kjente instinktet tok helt over, og smerten var helt annerledes. Jeg opplevde pressriene som roligere og mye enklere å håndtere. Kroppen fikk endelig lov å jobbe [emoji173]
Begge deler var like ille denne gangen, kanskje fordi fødselen tok så lang tid og fordi hun kom med den ene armen ved hodet, så jeg hadde forferdelig vondt på den ene siden av magen og ryggen hele tiden.
MOR TIL SNART TRE
Flørter med forumet
Første gang var pressriene vært. Denne gangen var de vanlige riene uutholdelig. Tror mye av det har med dryppen jeg fikk. pressriene var gode å jobbe med denne gangen. Det har kanskje noe med at jeg denne gangen viste at slutt målet var rett rundt hjørne så fort pressingen var i gang, mens sist gang trodde jeg at pressriene var bare en ny fase med flere timer med smerte hvor jeg da endte med å nesten ikke gidde å presse. Godt at alt er over nå.
Familiekaos81
Andre møte med forumet
Synes det ble skikkelig ille da de tok vannet! Men da gikk det også veldig raskt!