Vanskelig å sammenligne synes jeg. Værst var vel å ha begge deler samtidig - når pressriene meldte sin ankomst før det var full åpning... Da blir man bedt om å holde igjen, noe jeg må si er lettere sagt enn gjort
Åpningsriene er vonde og øker i intensitet. Man får gjerne pauser innimellom, men de som opplever raske fødsler ser ikke alltid så mye til disse pausene. Smertene sitter nede i magen og korsryggen og sammenlignes ofte med sterke menssmerter. Jeg for min del har erfart at ekstrem mageknip, som ved forstoppelse e.l., også er sammenlignbart...
Når det gjelder pressriene føles det som når du skal på do med nr 2. Smertene i mage/rygg kommer fortsatt i tak, men fokuset flytter seg til en umåtelig trykketrang. For noen er dette over på noen få rier, andre må jobbe lengre, men felles for alle er at denne fasen skal være den korteste. Smertene som oppleves er ulike, noen blir kvalme, noen beskriver "the ring of fire" om barnet får stå i åpningen å "tøye", noen får en følelse av å rives i stykker og andre beskriver dette som "a piece of cake".
Som fødekvinne har min strategi vært å ikke fokusere på smertene, men på avslapning. Hva skal til for at du skal slappe mest mulig av i kroppen for øvrig mens frk livmor gjør jobben sin? Jeg bruker også å tenke på at dette ikke er farlige smerter, at målstreken er rett foran meg og at det finnes værre ting i livet. Jeg skal snart føde for 4. gang - jeg gleder meg ikke akkurat til selve fødselen, men forløsningen er intet mindre enn fantastisk om alt ellers er bra med mor og barn - plutselig ligger det lille vidunderet der og alle de vonde riene er borte som ved et vingeslag <3
Lykke til alle dere som ennå går å venter!