Oppdatering:
Denne dagen var det faktisk rier jeg opplevde. Ringte føden da jeg var usikker, og fordi jeg kjente lite liv i magen ba de meg om å komme ned for en sjekk. Ca 1530 ble jeg sjekket. Hadde en kvalm følelse i magen og var slapp - de fant ut at jeg hadde en påbegynnande forgiftning. Da ble vi værende på sykehuset. Heldigvis. Og heldigvis pakket vi bilen med alt vi trengte i tilfelle.
Ca 1630/1700 kom jeg inn på fødestue for en sjekk. 2-3 cm åpning. Riene var godt i gang, men jeg tålte de. Samboeren min hjalp til med mat, vann og smertelindring, og var motivator. Ny sjekk kanskje rundt 18? 4-5cm åpning. Nå var det ordentlige rier i gang. Jordmoren fortalte at om vannet ikke går av seg selv på et viss tidspunkt så kommer de til å ta det, pga svangerskapsforgiftningen. Fra klokken 18-21 gikk hver rie over i neste. Det var nesten ikke til å leve med. Hvordan jeg klarte det, det vet jeg faktisk ikke. Ny sjekk ca 20, 8cm! Og jordmoren sa "oj, der gikk vannet"! (Jeg tror hun tok det med vilje.., men for en lettelse. Da var vi nærmere målet!) Frem til nå hadde jeg et TENS-apparat (elektroder) på korsryggen som fungerte nokså fint. Etter ca 20 kjente jeg ikke noen effekt og glemte at de var der. Jeg ble klippet i siste liten da pulsen til lille var for lav. Men skal ikke komme med flere detaljer nå..
3. August altså, kl 2112 poppet vår lille prinsesse ut etter 3 eller 4 pressrier. Hun veide 2745g og var 47cm, knøtt liten
har vært på sykehuset til igår pga overvåkning og en blødning etter fødsel. Pappa måtte virkelig ta på seg papparollen fort siden jeg var dårlig. Nå står det til med meg og alt er bra med vårt lille nurk
Denne dagen var det faktisk rier jeg opplevde. Ringte føden da jeg var usikker, og fordi jeg kjente lite liv i magen ba de meg om å komme ned for en sjekk. Ca 1530 ble jeg sjekket. Hadde en kvalm følelse i magen og var slapp - de fant ut at jeg hadde en påbegynnande forgiftning. Da ble vi værende på sykehuset. Heldigvis. Og heldigvis pakket vi bilen med alt vi trengte i tilfelle.
Ca 1630/1700 kom jeg inn på fødestue for en sjekk. 2-3 cm åpning. Riene var godt i gang, men jeg tålte de. Samboeren min hjalp til med mat, vann og smertelindring, og var motivator. Ny sjekk kanskje rundt 18? 4-5cm åpning. Nå var det ordentlige rier i gang. Jordmoren fortalte at om vannet ikke går av seg selv på et viss tidspunkt så kommer de til å ta det, pga svangerskapsforgiftningen. Fra klokken 18-21 gikk hver rie over i neste. Det var nesten ikke til å leve med. Hvordan jeg klarte det, det vet jeg faktisk ikke. Ny sjekk ca 20, 8cm! Og jordmoren sa "oj, der gikk vannet"! (Jeg tror hun tok det med vilje.., men for en lettelse. Da var vi nærmere målet!) Frem til nå hadde jeg et TENS-apparat (elektroder) på korsryggen som fungerte nokså fint. Etter ca 20 kjente jeg ikke noen effekt og glemte at de var der. Jeg ble klippet i siste liten da pulsen til lille var for lav. Men skal ikke komme med flere detaljer nå..
3. August altså, kl 2112 poppet vår lille prinsesse ut etter 3 eller 4 pressrier. Hun veide 2745g og var 47cm, knøtt liten
har vært på sykehuset til igår pga overvåkning og en blødning etter fødsel. Pappa måtte virkelig ta på seg papparollen fort siden jeg var dårlig. Nå står det til med meg og alt er bra med vårt lille nurk 
