Takk for svar alle sammen

Forstår vi er forskjellige ja

jeg orker bare ikke tanken på å må forklare hva som skjer hele tiden, og om det ikke skulle klaffe.. tung prosess for meg dette
Hei Mira2007,
Ja, vi er forskjellige alle sammen og vi har ulike behov. Det er en tung prosess uansett for hvem det måtte gjelde. Det er ikke lett å prøve å få barn hjemme i mange år uten resultater, og det er heller ikke lett å fortsette veien med ivf. man vet jo ikke hvor lang tid det kan ta før man sitter med resultatet. Og til tross for opplevelsen av at der skjer noe nå, er det ikke umulig at du befinner deg i lik situasjon i stampe igjen.
Jeg opplevde det som svært godt å ha noen venninner å lene meg på. Det er ikke slik at de spurte hver gang jeg traff de om hvordan det gikk. De var der og ble en flukt fra virkeligheten. Det er viktig å finne støttespillere som kan få deg til å glemme litt.
Vi taklet ikke tanken på å fortelle alt til familien, da det allerede var et slags forventende spørsmål hver gang vi var på besøk og det ble spørsmål om vin. I tillegg på min side har jeg ei mor som fint kunne ringe meg å spørre hver dag om hvordan der gikk. Foruten om dette og en pågående konflikt i familien min valgte vi å bare holde oss unna og drive med vår greie. Det var det enkleste.
Jeg skjønner deg godt med dine tanker om hvem du skal dele det med. Nå er det ikke slik ivf er en rett frem enkel prosess å holde med på heller.
Det jeg lærte etterhvert som vi gikk gjennom forsøk (mange) var at man trenger gode støttespillere som får deg til å glemme og leve som vanlig. Man anbefales å gjøre ivf til en veldig liten del av hverdagen sin. Det vil si det er god nytte i å trene, stikke på kino evt gjøre ting som gjør at dere glemmer situasjonen dere er i. Og da kan venner være gode å ha.
Dere kan selv definere hvordan dere vil at de skal bry seg. Som å ikke spørre om hvordan det går og at dere kan fortelle litt på eget intiativ når dere er klare for det
Så er det dette med at dere strever mens andre popper opp barn og server heller inne lett. Den er ikke usannsynlig at du kan oppleve. Det kan føles umåtelig urettferdig. Der har det ene paret blitt gravid tilfeldig første gangen de prøver/ ved tilfeldig sex eller alle varianter unntatt din som innebærer hjelp.det oppleves også urettferdig om du har vennepar som holder på med ivf og får det til på første forsøk. Man kan være glad på andres vegne, men inni deg kan det være at du føler verden er i mot deg, og du begynner å lure på når det er din tur.
Man har mange ulike veier å gå før man kommer i mål. Jeg er veldig glad for vennene våre som var der for oss. Vi hadde en lang vei med ferske forsøk. Ble gravide på forsøk nr 9.startet med ivf i slutten av 2013 og ble gravid i oktober 2016.