M
Mamma_Lillemor
Guest
Jeg ER så forbanna. Jeg finner ikke ord.
Jeg er ansatt som nattevakt. Ble ansatt i år, så ikke vært der lenge. Sover kun noen få timer når jeg kommer hjem fra jobb og får ikke sove mer før neste morgen etter jobb igjen, og går derfor heeelt i kjelleren og føler meg dævvsjuk flere dager senere. Føler meg fysisk dårlig liksom. Dagene etter nattevakt er jeg bare zombie, gråter fordi jeg er så sliten - men ikke får sove.
Så når jeg fant ut jeg var gravid fikk jeg gradert sykemelding av legen, hvorav det stod at jeg var sykemeldt etter kl 22 og måtte fritas fra nattevakter. Men nei, de kunne ikke tilrettelegge noe som helst sa sjefen, så jeg måtte bare tilbake til legen og be om 100% sykemelding. Javel.. fikk det da. Har nå vært sykemeldt 100% en måned.
Snakket med min lege idag. Vi fant ut det ble en måned til med 100% sykemelding, altså frem til 1. august. Da er jeg over de magiske 12 ukene. Så er planen at jeg skal prøve å jobbe 50% av nattevaktene mine selv fra 1. august. (Jobber 60%, så blir ca 2 vakter per uke. Blir jo bare 30% jobb).
Jeg tenkte at dette var jo positivt, så slipper jeg å være nyansatt som er 100% sykemeldt i 9 måneder for så å gå i permisjon 1 år liksom.. Ser etter en annen jobb, men er nesten ingenting relevant ute nå i juni/juli for min del. Så går litt tregt på den fronten for å si det sånn.
MEN SÅ TIL POENGET: Jeg ringer sjefen idag for å informere om at jeg har tenkt å ta halvparten av vaktene selv. "Åja, skal du ikke si opp stillingen din..?". får jeg til svar. HERREGUD SÅ FREKT. Svarte at nei, jeg ville jo ikke si opp jobben min uten å ha noe annet å gå til, og derfor ønsket jeg nå å prøve så godt jeg kunne å jobbe hvertfall litt. Så klarer hun etter dette igjen å spørre "Men du er i en prosess eller?". Hvorav jeg spør hva hun mener med prosess. Hvor hun da lurer på om jeg ikke er i en prosess for å finne meg en annen jobb da. Forklarte at nei det er ikke bare å knipse med fingern. Så ble hun bare helt stille.
Så sier jeg at med tanke på vaktene fra 1. august så er det jo veldig kjekt om jeg kan ta de 2 ut av 4 vaktene etter hverandre. Så ikke det er 1 dag på, 1 dag fri, 1 dag på. For da tilsvarer jo det 3 søvnløse døgn så og si for meg siden ejg ikke får snudd døgnet hverken hit eller dit. Da avbrøt hun meg i hver setning jeg prøvde å si og bare sa at det bestemte HUN for hun måtte ivareta bedriftens beste, og det var så SYKT vanskelig å få dekket opp de vaktene mine. Så sier jeg at da må det jo være bra om jeg kan klare å ta halvparten selv, men en forutsetning for at jeg faktisk kan ta 50% av de er jo at dette fungerer for meg med søvn og alt. JA MEN JEG BESTEMMER DETTE HER sier hun. Så sier jeg: Jaaa.. men hvis det IKKE fungerer, så blir jeg vel bare 100% sykemeldt igjen, og da får jeg jo ikke hjulpet til med de jeg kan engang...
"JEG FINNER UT AV NOE. DU SKAL FÅ TILBAKEMELDING. MEN DETTE MÅ JEG BESTEMME. JEG MÅ IVARETA DRIFTEN HER!". Virket drit-irritert. Jaaa, jeg er jo ikke født i går. Jeg skjønner jo at hun må gjøre det som er bedriftens beste osv. - men i mine øyne må det for f* være vinn-vinn her og samarbeide litt så er det jo faktisk en haug av vakter hun IKKE trenger slite med å dekke opp da, hvis hun bare kan sørge for at jeg klarer å fungere 50% av tida !
Kan ikke akkurat si jeg hopper i taket over å skulle tilbake dit og prøve å gjøre en hederlig innsats..
ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!!!!!!!!!!!!!
Jeg er ansatt som nattevakt. Ble ansatt i år, så ikke vært der lenge. Sover kun noen få timer når jeg kommer hjem fra jobb og får ikke sove mer før neste morgen etter jobb igjen, og går derfor heeelt i kjelleren og føler meg dævvsjuk flere dager senere. Føler meg fysisk dårlig liksom. Dagene etter nattevakt er jeg bare zombie, gråter fordi jeg er så sliten - men ikke får sove.
Så når jeg fant ut jeg var gravid fikk jeg gradert sykemelding av legen, hvorav det stod at jeg var sykemeldt etter kl 22 og måtte fritas fra nattevakter. Men nei, de kunne ikke tilrettelegge noe som helst sa sjefen, så jeg måtte bare tilbake til legen og be om 100% sykemelding. Javel.. fikk det da. Har nå vært sykemeldt 100% en måned.
Snakket med min lege idag. Vi fant ut det ble en måned til med 100% sykemelding, altså frem til 1. august. Da er jeg over de magiske 12 ukene. Så er planen at jeg skal prøve å jobbe 50% av nattevaktene mine selv fra 1. august. (Jobber 60%, så blir ca 2 vakter per uke. Blir jo bare 30% jobb).
Jeg tenkte at dette var jo positivt, så slipper jeg å være nyansatt som er 100% sykemeldt i 9 måneder for så å gå i permisjon 1 år liksom.. Ser etter en annen jobb, men er nesten ingenting relevant ute nå i juni/juli for min del. Så går litt tregt på den fronten for å si det sånn.
MEN SÅ TIL POENGET: Jeg ringer sjefen idag for å informere om at jeg har tenkt å ta halvparten av vaktene selv. "Åja, skal du ikke si opp stillingen din..?". får jeg til svar. HERREGUD SÅ FREKT. Svarte at nei, jeg ville jo ikke si opp jobben min uten å ha noe annet å gå til, og derfor ønsket jeg nå å prøve så godt jeg kunne å jobbe hvertfall litt. Så klarer hun etter dette igjen å spørre "Men du er i en prosess eller?". Hvorav jeg spør hva hun mener med prosess. Hvor hun da lurer på om jeg ikke er i en prosess for å finne meg en annen jobb da. Forklarte at nei det er ikke bare å knipse med fingern. Så ble hun bare helt stille.
Så sier jeg at med tanke på vaktene fra 1. august så er det jo veldig kjekt om jeg kan ta de 2 ut av 4 vaktene etter hverandre. Så ikke det er 1 dag på, 1 dag fri, 1 dag på. For da tilsvarer jo det 3 søvnløse døgn så og si for meg siden ejg ikke får snudd døgnet hverken hit eller dit. Da avbrøt hun meg i hver setning jeg prøvde å si og bare sa at det bestemte HUN for hun måtte ivareta bedriftens beste, og det var så SYKT vanskelig å få dekket opp de vaktene mine. Så sier jeg at da må det jo være bra om jeg kan klare å ta halvparten selv, men en forutsetning for at jeg faktisk kan ta 50% av de er jo at dette fungerer for meg med søvn og alt. JA MEN JEG BESTEMMER DETTE HER sier hun. Så sier jeg: Jaaa.. men hvis det IKKE fungerer, så blir jeg vel bare 100% sykemeldt igjen, og da får jeg jo ikke hjulpet til med de jeg kan engang...
"JEG FINNER UT AV NOE. DU SKAL FÅ TILBAKEMELDING. MEN DETTE MÅ JEG BESTEMME. JEG MÅ IVARETA DRIFTEN HER!". Virket drit-irritert. Jaaa, jeg er jo ikke født i går. Jeg skjønner jo at hun må gjøre det som er bedriftens beste osv. - men i mine øyne må det for f* være vinn-vinn her og samarbeide litt så er det jo faktisk en haug av vakter hun IKKE trenger slite med å dekke opp da, hvis hun bare kan sørge for at jeg klarer å fungere 50% av tida !
Kan ikke akkurat si jeg hopper i taket over å skulle tilbake dit og prøve å gjøre en hederlig innsats..
ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!!!!!!!!!!!!!
