Eldorado
Forumet er livet
Ja, i går fikk jeg en tekstmelding av pappan min der det stod : Du skal få en lillesøster til, glad i dere!
Herregud, det første som skjedde var at jeg ble skuffet og lei meg. Kanskje galt det da, men det var min reaksjon! Jeg har akkurat blitt mamma og min datter blir eldre enn sin egen tante. Dette er jo ikke unormalt for jeg har jo venner som er eldre enn sine tanter og onkler. Men stemor og far har to barn fra før, og jeg trodde kanskje de var ferdige.. eller i det hele tatt kunne tatt seg bryet med å høre vår mening om saken. Jeg blir 22 år eldre enn det barnet, og kommer aldri til å få et ordentlig søsken forhold til henne. For mine andre søsken på 10, 5 og 3 år sliter jeg allerede med å få et ordentligs søskenforhold med dem. Jeg blir vel heller en barnevakt, eller ja.. en tante. Dessuten har de planer om enda en etter denne.. Jeg er faktisk litt lei meg, samtidig som jeg på en måte ser frem til det. Men jeg vet ikke om jeg gleder meg til å bli storesøster, eller å møte en helt fersk ny baby! Besteforeldrene blir foreldre? Blæ..
Jeg har tenkt meg litt om, og jeg kommer selvsagt til å ta i mot henne, og bli like glad i henne som alle de 5 andre brødre og søstre jeg har. Men jeg syns allikevel det blir veldig spesielt. Og har fortsatt ikke kontaktet pappa etter han fortalte det.. Kanskje jeg er sikkelig slem.
Syns dere jeg overreagerer? Om dere mener det skal jeg ta meg selv i nakken!
Herregud, det første som skjedde var at jeg ble skuffet og lei meg. Kanskje galt det da, men det var min reaksjon! Jeg har akkurat blitt mamma og min datter blir eldre enn sin egen tante. Dette er jo ikke unormalt for jeg har jo venner som er eldre enn sine tanter og onkler. Men stemor og far har to barn fra før, og jeg trodde kanskje de var ferdige.. eller i det hele tatt kunne tatt seg bryet med å høre vår mening om saken. Jeg blir 22 år eldre enn det barnet, og kommer aldri til å få et ordentlig søsken forhold til henne. For mine andre søsken på 10, 5 og 3 år sliter jeg allerede med å få et ordentligs søskenforhold med dem. Jeg blir vel heller en barnevakt, eller ja.. en tante. Dessuten har de planer om enda en etter denne.. Jeg er faktisk litt lei meg, samtidig som jeg på en måte ser frem til det. Men jeg vet ikke om jeg gleder meg til å bli storesøster, eller å møte en helt fersk ny baby! Besteforeldrene blir foreldre? Blæ..
Jeg har tenkt meg litt om, og jeg kommer selvsagt til å ta i mot henne, og bli like glad i henne som alle de 5 andre brødre og søstre jeg har. Men jeg syns allikevel det blir veldig spesielt. Og har fortsatt ikke kontaktet pappa etter han fortalte det.. Kanskje jeg er sikkelig slem.
Syns dere jeg overreagerer? Om dere mener det skal jeg ta meg selv i nakken!