"Å vite hvordan man tar vare på en baby"

[B.I_84❤️]

Jeg var 21 år med min første,hadde kun erfaringen fra mine 3 småbrødre i bagasjen.Gikk rett fra ungdomstid med fest,morto og null ansvar til mammarollen.Fikk sikkert en million råd og tips,men ting bare ordnet seg av seg selv,føler alt gikk veldig bra, og morsinstinktet kom med en gang
Alle råd og tips passer ikke da alle babyer er ulike,og du kjenner din best,og vet hva som passer best for dere,det var min største erfaring.

Og nå er han 14 år,og et av de fineste menneskene jeg vet om

stol på deg selv!

 

[Hannelore.tmp]

Som de andre her skriver så kommer det meste naturlig. Ingen babyer er lik og du må bare lære deg å kjenne din egen.

Husker godt når vi sto ferdigpakket og med førstemann i bilstolen og klar til å dra hjem fra sykehuset, og tenkte «herregud, skal de bare la oss dra hjem med babyen». Det var veldig skummelt
Men det gikk veldig bra, følte meg mye tryggere og mer avslappet etter å ha kommet hjem.
Tipper du vil gjøre en fantastisk jobb

Haha, akkurat sånn jeg følte det også da vi skulle hjem. Følte det var totalt uansvarlig at samboer og jeg skulle ha han med hjem og være helt alene med han, men vi klarte det nå bra på et vis

 

[Cinderella89]

Haha, akkurat sånn jeg følte det også da vi skulle hjem. Følte det var totalt uansvarlig at samboer og jeg skulle ha han med hjem og være helt alene med han, men vi klarte det nå bra på et vis

Tror det er mange som føler det sånn
Men det er jo ikke så rart da, som førstegangsfødende er alt ofte helt nytt og man har "eksperter" rundt seg nesten til enhver tid som viser og lærer bort både det ene og det andre som om de aldri har gjort noe annet. Og plutselig skal man bare dra hjem.
Heldigvis har de aller aller fleste av oss et godt utviklet morsinstinkt som sørger for at vi greier å ta godt vare på barna våre uten barnepleiere og jordmødre hengende over skuldra

 

[Hannelore.tmp]

Tror det er mange som føler det sånn
Men det er jo ikke så rart da, som førstegangsfødende er alt ofte helt nytt og man har "eksperter" rundt seg nesten til enhver tid som viser og lærer bort både det ene og det andre som om de aldri har gjort noe annet. Og plutselig skal man bare dra hjem.
Heldigvis har de aller aller fleste av oss et godt utviklet morsinstinkt som sørger for at vi greier å ta godt vare på barna våre uten barnepleiere og jordmødre hengende over skuldra

Ja, sant Det meste kommer instinktivt ja, heldigvis Men husker jeg fikk helt freakout da navlestumpen begynte å løsne Da var instinktet mitt full panikk. Bare samboer som klarte å beholde roen Det ordna seg jo, men kjenner jeg ikke gleder meg til neste gang

 

[Magespiren]

Gruer meg til den navlegreia jeg

 

[Cinderella89]

Ja, sant Det meste kommer instinktivt ja, heldigvis Men husker jeg fikk helt freakout da navlestumpen begynte å løsne Da var instinktet mitt full panikk. Bare samboer som klarte å beholde roen Det ordna seg jo, men kjenner jeg ikke gleder meg til neste gang

Heldigvis datt navlestumpen til førstemann av mens vi enda var på sykehuset. Til minstemann husker jeg det var skikkelig ekkelt når den var veldig løs. Hadde liksom lyst til å plukke den av men man kan jo ikke bare gjøre det. Den ser jo heller ikke noe pen ut

 

[Hannelore.tmp]

Heldigvis datt navlestumpen til førstemann av mens vi enda var på sykehuset. Til minstemann husker jeg det var skikkelig ekkelt når den var veldig løs. Hadde liksom lyst til å plukke den av men man kan jo ikke bare gjøre det. Den ser jo heller ikke noe pen ut

Åå, så kjekt! Det var litt det jeg tenkte da vi stod der dagen etter å ha kommet hjem, og så at den begynte å løsne: «hvorfor skjedde ikke dette i går da, mens vi fortsatt var der?!» Herrigud, da følte jeg meg helt hjelpesløs Heldigvis ringte jordmor fra helsestasjonen senere samme dag, og hun var selvfølgelig helt rolig og sa at dette er null stress Så da fikk jeg roa meg litt jeg også. Ja, nei, sant! Det så ikke noe godt ut.. Og var småskummelt hver gang vi skulle bytte bleie, for å åpne og se om den ”endelig“ var falt av Også var den liksom sånn akkurat i bleiekanten, så jeg tenkte «dette må gnage og være skikkelig vondt?» Uæ, skummelt. Men håper jeg takler det litt bedre denne gangen

 

[Cinderella89]

Åå, så kjekt! Det var litt det jeg tenkte da vi stod der dagen etter å ha kommet hjem, og så at den begynte å løsne: «hvorfor skjedde ikke dette i går da, mens vi fortsatt var der?!» Herrigud, da følte jeg meg helt hjelpesløs Heldigvis ringte jordmor fra helsestasjonen senere samme dag, og hun var selvfølgelig helt rolig og sa at dette er null stress Så da fikk jeg roa meg litt jeg også. Ja, nei, sant! Det så ikke noe godt ut.. Og var småskummelt hver gang vi skulle bytte bleie, for å åpne og se om den ”endelig“ var falt av Også var den liksom sånn akkurat i bleiekanten, så jeg tenkte «dette må gnage og være skikkelig vondt?» Uæ, skummelt. Men håper jeg takler det litt bedre denne gangen

Du vil nok være mer forberedt denne gangen så det går nok veldig bra

 

[Nordlys2018]

Gruer meg til den navlegreia jeg

Jeg sitter her og tenker bare "herregud, er det også... en ting? selvfølgelig er det en ting. hjelp. Eeeeeek!" hahahaha. Og jeg er over 30 år altså

 

[Hannelore.tmp]

Gruer meg til den navlegreia jeg

Jeg sitter her og tenker bare "herregud, er det også... en ting? selvfølgelig er det en ting. hjelp. Eeeeeek!" hahahaha. Og jeg er over 30 år altså

Huff, ikke meninga å skremme noen, men greit å være litt forberedt kanskje Jeg var ikke forberedt. Hadde bare lest noe sånn «navelstumpen vil tørke inn og etterhvert falle av av seg selv». Og tenkte ikke mer over det. Det løser seg av seg selv, liksom. Men det tok en stund før den faktisk falt av, så jeg ble litt stressa Jeg er generelt dårlig på å takle sånt, så de fleste takler det nok bedre enn meg Når dere kommer dit selv, kommer dere sikkert til å tenke «å, herrigud ho der på forumet overreagerte skikkelig altså» Håper jeg kan tenke det om meg selv nå neste gang i alle fall