Å være sykemeldt

Har du vært sykemeldt dette svangerskapet?

  • Antall som har svart
    18
  • Avstemningen er avsluttet .
Miyazaki

Miyazaki

Førstegangsgravid
Føler bare for å dele litt om hvor yr og glad jeg føler meg over endelig å ha energi og matglede tilbake. Jeg er akkurat blitt frisk fra svangerskapskvalmen, etter å ha vært sykemeldt i 10 lange uker. Dvs jeg hadde min første arbeidsdag på mandag denne uken. Og min første dag som ordentlig frisk på søndag.

Siden uke 6 har jeg ligget rett ut. Har kastet opp 1-3 ganger per dag, av og til ikke. Men har vært konstant kvalm, svimmel og trøtt. Nesten ikke klart å stå på bena mer enn et par minutter. Jeg vet at dette ikke er ekstremt på noen måte, det er ikke hypermesis. Men for meg har det vært helt forferdelig. Jeg hadde min første dag uten kvalme 13+6, men så gikk det opp og ned igjen. Men da uten oppkast(med unntak av en anledning).

Men ihvertfall: Jeg er bare så utrolig glad nå! Masse energi og ingen kvalme. Det har fått meg til å reflektere litt.
Jeg må bare slå et slag for de sykemeldte. For jeg har sjelden vært så langt nede psykisk. Jeg har aldri vært syk så lenge før. Og når man er der så får man seg en skikkelig knekk på selvtilliten. Det gjorde ihvertfall jeg. Jeg savnet å snakke med folk, gå på jobb, lage mat. Alle småtingene man tar for gitt. Samtidig blir man bombardert fra media om hvor pinglete vi kvinner er fordi vi er så mye sykemeldt. Foruminnlegg diverse steder om damer som spyr 20 ganger om dagen, men bare tar seg spypause fra trikken og reiser videre til jobb. Og man ligger og lurer på hva alle egentlig synes om deg.

Jeg har tenkt mange ganger på om jeg bare burde klare å bite tenna sammen, om jeg egentlig kan bare jeg vil nok. Men har kommet til nei alle gangene. Vi har planlagt å bli gravide, det var ønsket. Likevel har tanken på abort vært der daglig. 9 måneders helvete føltes bare ikke verdt det. Det er først nå, når jeg endelig er ordentlig frisk igjen, at jeg innser hvor syk jeg faktisk har vært. Forskjellen er enorm. Og nå gleder jeg meg virkelig over graviditeten.

Nå begynner nok mange av de her inne som har vært dårlige og kvalme å bli friske. Jeg vet ikke om dere har følt det på samme måte som meg? Men til alle som har vært og fortsatt er syke(av graviditet eller annet) vil jeg bare si at man skal la seg selv få tid til å bli frisk. Til alle andre at man skal være forsiktig med å dømme, å være syk er hardt nok. Jeg har lært litt av dette(kanskje vært litt dømmende før?).

Dette ble langt og kanskje litt klisje. Men jeg er altså bare LYKKE LYKKE LYKKE <3

Skål for god helse!(med vann eller no)
 
Flott innlegg - flott at du deler.. jeg er selv 100% sm på 10. Uka. Har sliti med kvalme og oppkast - enkelte dager 6-8 ganger, mange dager 1-2 ganger og noen dager 0 ganger.. men kvalmen har vært konstant med noen gode dager eller timer innimellom.. HVER gang jeg har følt meg litt bedre har jeg tenkt at herregud - hvorfor i all verden er du sykemeldt? Ta deg sammen og kom deg på jobb!! Så kommer nedturen dagen etter eller timen etter eller 10 min etter... svingende og sinnsykt mye opp og nedturer! Det er sinnsykt deprimerende.. har mange kvelder gråti meg i søvn fordi jeg føler meg kjedelig.. har ikke no liv lenger.. lite å snakke om med mannen.. og mannen må jobbe overtid (fordi jeg er kjedelig å være sammen med?)..

Jeg har heldigvis aldri angret på graviditeten, men unner ingen å gå sykemeldt over lengre tid. Jeg er fortsatt dårlig, har innimellom noen gode kvelder.. men på mandsg begynner jeg 20% - holder på å bli gal så ba om å få prøve! Må se andre folk og bygge opp livet litt igjen.. så får jeg heller fordele det over flere dager..

Du er i alle fall ikke alene (selv om du nok har hatt det værre enn meg)
 
Flott at du skriver det! Godt å se at det er lys i tunnelen. ;)
Jeg er sykemeldt på grunn av trøtthet og er inne i min syvende uke... Formen ser ikke ut til å bli bedre ennå. :/
 
Miyazaki skrev:
Føler bare for å dele litt om hvor yr og glad jeg føler meg over endelig å ha energi og matglede tilbake. Jeg er akkurat blitt frisk fra svangerskapskvalmen, etter å ha vært sykemeldt i 10 lange uker. Dvs jeg hadde min første arbeidsdag på mandag denne uken. Og min første dag som ordentlig frisk på søndag.

Siden uke 6 har jeg ligget rett ut. Har kastet opp 1-3 ganger per dag, av og til ikke. Men har vært konstant kvalm, svimmel og trøtt. Nesten ikke klart å stå på bena mer enn et par minutter. Jeg vet at dette ikke er ekstremt på noen måte, det er ikke hypermesis. Men for meg har det vært helt forferdelig. Jeg hadde min første dag uten kvalme 13+6, men så gikk det opp og ned igjen. Men da uten oppkast(med unntak av en anledning).

Men ihvertfall: Jeg er bare så utrolig glad nå! Masse energi og ingen kvalme. Det har fått meg til å reflektere litt.
Jeg må bare slå et slag for de sykemeldte. For jeg har sjelden vært så langt nede psykisk. Jeg har aldri vært syk så lenge før. Og når man er der så får man seg en skikkelig knekk på selvtilliten. Det gjorde ihvertfall jeg. Jeg savnet å snakke med folk, gå på jobb, lage mat. Alle småtingene man tar for gitt. Samtidig blir man bombardert fra media om hvor pinglete vi kvinner er fordi vi er så mye sykemeldt. Foruminnlegg diverse steder om damer som spyr 20 ganger om dagen, men bare tar seg spypause fra trikken og reiser videre til jobb. Og man ligger og lurer på hva alle egentlig synes om deg.

Jeg har tenkt mange ganger på om jeg bare burde klare å bite tenna sammen, om jeg egentlig kan bare jeg vil nok. Men har kommet til nei alle gangene. Vi har planlagt å bli gravide, det var ønsket. Likevel har tanken på abort vært der daglig. 9 måneders helvete føltes bare ikke verdt det. Det er først nå, når jeg endelig er ordentlig frisk igjen, at jeg innser hvor syk jeg faktisk har vært. Forskjellen er enorm. Og nå gleder jeg meg virkelig over graviditeten.

Nå begynner nok mange av de her inne som har vært dårlige og kvalme å bli friske. Jeg vet ikke om dere har følt det på samme måte som meg? Men til alle som har vært og fortsatt er syke(av graviditet eller annet) vil jeg bare si at man skal la seg selv få tid til å bli frisk. Til alle andre at man skal være forsiktig med å dømme, å være syk er hardt nok. Jeg har lært litt av dette(kanskje vært litt dømmende før?).

Dette ble langt og kanskje litt klisje. Men jeg er altså bare LYKKE LYKKE LYKKE <3

Skål for god helse!(med vann eller no)
Klikk for å utvide …
Det var nesten som jeg skulle ha skrevet dette selv! Kjenner meg igjen av veldig mye av det du skriver! Jeg var også sykemeldt i 10 uker men da 50% da jeg dessverre har "snill pike syndromet" ! Jeg skulle vel ha vært 100% når jeg tenker meg om siden jeg nå fortsatt er på 50%... Har rett og slett slitt meg selv ut og møtt veggen litt! Fikk også en knekk og ble rett og slett deprimert jeg og. Føler også nå en stor glede og takknemlighet over at kvalmen endelig har gitt seg! ;) håper alle som har slitt får det bedre nå etterhvert!
 
Flere flotte innlegg her - takk! Her har jeg også vært sykemeldt siden uke 6, så det blir ni uker det! Og der har vært pyton!! :( Jeg jobber bittelitt, men føler hele tiden jeg burde gjort mer. Dårlig samvittighet, dårlig selvbilde, og tunge og svarte dagen ned mye tårer. Har ikke klart å glede meg så mye over denne graviditeten enda, så håper det snur snart ;) Jeg har ikke kastet opp som flere av dere skriver, men har hatt konstant kvalme og null energi og overskudd, og det begynner virkelig å tære på humøret. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull mann♡ Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg å får oppleve bedre tider snart ;) Takk for at jeg får se at jeg ikke er alene og at det faktisk er hel greit å være sykemeldt når man trenger der :)❤❤
 
Jeg har og vært sykmeldt i 10 uker, gleder meg til å begynne på mandagen☺️☺️ blir bare 50% da, men tror det er nok☺️
 
Utrolig godt å lese at jeg ikke er alene om å ha hatt disse følelsene! :)
 
Kjenner meg igen! Her har jeg vert i jobb til tross for kvalmen, trøtthet og ekstremt lavt blodtrykk (er vikar så jeg har ikke noe valg). Heldigvis er det bedre nå! (Uke 13), men nå begynner selvsagt bekkenløsningen å tre frem... Ikke bare bare å være gravid alltid, det er sikkert å vist! Lykke til videre, det er nå en kan begynne å nyte denne spennende tiden♡
 
Utrolig bra innlegg, kjenner meg så igjen i det du skriver, nesten som jeg måtte sjekke at jeg ikke hadde skrevet dette selv :P Har selv slitt med kvalme og oppkast siden uke 6, er nå i uke 14, og er i bedring. Men må si at disse ukene har vært de værste jeg har hatt på lenge - følt meg så nyttesløs og kjedelig (som det ble nevnt lenger oppe her). Lagt på sofaen og så vidt orka å lage nistemat til 4-åringen min.. Mye humørsvingninger og grått meg selv i søvn ved flere anledninger. MEN nå er det snudd, jeg spiser som en hest, har mye mer energi og klarer endelig å stå over komfyren uten å få brekningstendenser! Deilig å endelig kunne glede seg over det nye livet som ventes <3
 
Takk for at du setter ord på det! Jeg er enig i alt du skriver og kunne skrevet det selv! Har kastet opp siden uke 7-8. Er 16 + 4 i dag. Det er lange og tunge dager...

Bra at du er bedre! Gleder meg på dine vegne og håper formen varer!!! :) :) :) :) :)
 
Godt å høre at det er flere som føler det samme. Jeg har vært sykemeldt siden uke 7. Dette er 4. Barnet og jeg har aldri hatt det sånn før. Er konstant kvalm og tom for energi. Kvikner litt til innimellom. Da må jeg jo bare benytte meg av sjansen til å gjøre litt husarbeid, eller gå på butikken. Og da kan jeg jo være sikker på at jeg blir mye dårligere igjen etterpå. Føler meg som en dårlig mor og ubrukelig til det meste.

Forrige gang jeg var gravid så var jeg så sliten. Visste ikke hvordan jeg skulle holde ut. Gikk på en skikkelig smell. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal gjøre dette mot familien min igjen. noensinne. Familien komme faktisk først. Jeg blir kvalm av å gjør nesten ingenting. Jeg velger å bruke den lille energien jeg har på barna mine.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp