Å tvinge i barna medisiner?

Ancita

Ancita

Glad i forumet
Jeg synes det høres så fælt ut[X(]
Dere som sier dere holder barna nede og gir de stikkpiller..
Jeg har prøvd det selv altså, så dømmer ingen, men min gutt hylskreik og vridde seg og var livredd for stikkpillen.
Så etter det kom andre alternativer har vi aldri brukt stikkpiller igjen..
Føler jeg har fått mye mer utav å skryte, overtale og gi premie.
Nå tar han medisiner selv, uansett om de smaker forferdelig
 
For oss som ikke kan bruke andre alternativer, og barnet må ha stikkepiller for å ikke få feber kramper, er det faktisk ingenbønn.
Min sønn er ferdig med det så fort stikkpillen er inne.
Medesiner må man ha ferdig med den saken! Viktigere å beholde helsen enn at barnet skal få sin vilje bestandig.
 
Heldigvis har jeg en jente som er kjempeflink på det området.

Synest det hørest forferdelig ut å tvinge i barna medisin, vertfall stikkpiller. Men.....må man, så må man[:)]
 
Jeg er helt med på det du sier, og er overhodet ingen fan av å skulle tvinge en hylgrinende og kjempende unge i medisiner. Iallfall IKKE stikkpiller, må jo kunne oppleves traumatisk for enkelte. Så kan en gjøre det på andre måter, bør en absolutt gjøre det.
Men av og til har en ikke noe valg - og da er det om å gjøre å prøve å skadebegrense så mye en kan. Si beroligende ord, masse kos og trøst.
 
Stikkpille har jeg aldri tvunget i dem, da har de fått mikstur i stede

Men slikt som astma medisiner så har jeg faktisk tvinget i barne, årsaken er bedre å få det i dem en å hanve på sykehuse å det blir gjort med tvang fra leger og pleiere. Her var det kun at vi holdt og ga ho i ca 14 dager så skjønte ho at ho bare måtte gjøre det.Nå er ho så stor at ho spør selv etter medisinene sine selv når ho merker ho er tett. Vi prøvde først med premiering og ros men måtte bare gi ho til slutt med tvang
 
Medisiner er jo nødvendig og kun når man er syk. Ser ingen fare i å tvinge i henne paracet. Litt skrik og hyl blir det jo hver dag uansett, skjer jo bare jeg sier nei til noe det[;)]
I perioden hun var MYE syk var hun livredd for stikkpilla. Men i etterkant har vi brukt mye tid på å synge og roe ned når vi skal ta tempen/putte i stikkpilla og det blir bedre.....

Når hun skal ha antibiotika og annen medisin så må man jo tvinge det i dem selv om de ikek vil ha, det er for dems eget beste
 
Her prøver vi alt vi kan. Forklarer hun hvorfor hun skal ha medisin, hva medisinen gjør, og spør om hun forstår. Viser hun også hva hun skal få i premie når hun er ferdig og om det er greit.
Likevel klarer hun ikke slappe av når hun skal få stikkpiller. Og når hun får flytende medisin gaper hun, fordi hun vil være flink og vil ha premien sin. Men hun klarer ikke svelge det, så det kommer rimelig kjapt ut igjen.

Men hun er nødt for å få medisin, hun er mye syk, så det har blitt en del antibiotikakurer og paracet. Men slik er det bare.
Hun har hatt feberkrampe tidligere, og etter det gir vi ikke flytende paracet, av den grunn at vi ikke får i hun alt, og det blir vanskelig å vite hvor mye hun faktisk fikk i seg.
 
her er hu vant til å ta tempen i rumpa, og har ingen problemer med stikkpiller - er en tilvenningssak.
 
og når hu ikke liker medisin, flytende, så må vi jo bare sprøyte det såpass langt nedi ganen at hu ikke klarer å spytte det opp igjen, men automatisk svelger.
 
jeg ser på det som et nødvendig onde for at barnet skal få det godt, og evnt gråting slutter jo rett etter at situasjonen er over så tror ingen får varige men her i huset.
 
hva mener du man skal gjøre da når ungen trenger det, og det ikke hjelper å skryte osv av ungen???

Ikke alltid det hjelper vettu, og må hu ha febernedsetende eller medisin så må hu det...
Jeg holder henne ikke nede, gir medisin og så får hu ikke noe kos eller ros etterpå, for det får hu sefølgelig....
Og har merket at hu har problem med første stikkpillen, men når hu skal ha en til så er det ikke store problemet, så tror hu merker at det hjelper å få, men er jo så lang tid mellom hver gang hu har feber eller ubehag, så da har hu glemt det igjen til neste gang hu skal ha en stikkpille.. Så da er det på ann igjen med å holde henne fast så jeg får gitt...

Edit: Når stikkpillen er gitt, så er hu ferdig med å hyle skrike, sitter i armkroken å styrer med noe annent.. Tror det faktisk for det meste bare er demonsterring fra hu... Tror ikke hu får noe varig skadet meen av det nei...
har prøvd den mixturen og synest ikke den hjelper like fort og bra som stikkpillene...
 
Noen ganger så MÅ man bare.. [&:] det er ikke å se bort i fra..

Husker alle de gangene minsten var på sykehuset for å få astmamedisiner.. de kom inn hver 3 time og gav han forstøver med ventoline og adrenalin og tviholdt han.. hylende lille klumpen og jeg fikk ikke lov å gripe inn.. grusomt.. de insisterte på å gjøre det selv fordi da var det hvertfall de som var "slemme" og ikke jeg.. [:(] så fikk han komme til meg etterpå..

Og da snuppa hadde tatt mandlene 6 år gammel og måtte ha paralgin minor i stikkpille... hun hylskrek og det føltes som et overgrep, men hun måtte jo bare.. ikke noe å gjøre med dessverre. hun kunne ikke svelge noe annen medisin så det ble i rumpa...

som oftest får hun ibux mixtur nå når hun er så stor.. og hun er flink..

men antibiotika og sånn er ofte et H**** å få i minste og det er jo bare sånn at de MÅ i blant.. uansett..
Minsten får astmamedisner daglig og noen ganger nekter han... men han MÅ jo..  prøver å gjøre det meste til en lek med sang osv..
 
Av og til MÅ man bare. Ingen liker å ta medisin, og ingen liker å tvinge barna til å ta medisin, men må man, så må man. Husker selv at det ikke var sjans å overtale meg til å ta den grusomme medisinen som jeg alltid ble kvalm av, men jeg måtte.
 
Tvinge i de medisiner er helt uaktuelt, da får det heller ta litt lenger tid og masse tålmodighet fra min side.. for som du sier, oppmuntring ros og "belønninger" er det beste som er...så ser jo barna selv at det ikke var så ille å ta de, som de trodde... og da går det lettere de neste gangene...
 
her hjelper det at barna er med på prosessen, de åpner stikkpillen selv, så i mens jeg gjør jobben så holder barna termometer og prøver å lese tallene-ser på dem- så sier jeg i fra når jeg er klar å stikke, stikker ikk den med en gang men lar den smelte litt rundt endetarmåpning slik at den ikke gjøre vondt når den finner veien opp- litt rotete,men kanskje noen skjønner,hehe
barna er 4 år og 2,5--og dette har jeg gjort alltid, funker som bare det og barna mine sier selv at den går opp av seg selv( at jeg ikk dytter den opp likesom ,men den finner veien selv[:)])
 
Jeg klarer alltid å overtale jenta mi på en eller annen måte, men da hun var mindre gråt hun. Men det gikk også over så snart det var gjort. Så jeg tror nok det høres verre ut enn hva det egentlig er. Dette gjelder forsåvidt også temperaturmåler, enda den smøres inn med masse olje og er mye tynnere.
Så jeg tenker som så at hvis det kan glemmes rett etterpå og det kan byttes mot en is, så er det ikke såååå fælt egentlig.
 
Har prøvd å gi Jr. medisiner ved hjelp av overtaling og bestikkelser.
EN type antibiotika har jeg fått i ham med skje til kveldsmaten.
ALT annet har endt med medisinsprøyte i munnen mens jeg holder ham fast og det er IKKE hyggelig.
Har prøvd å gi ham Paracet som tyggetabletter med banansmak - det hjelper lite når han sier "Æsj" og spytter den ut igjen.
Er mer redd for at han skal sette tabletten i halsen enn at han skal få varig men av at jeg gir ham en stikkpille.
 
Temp hyler han like mye av uansett om jeg tar den i stumpen eller under armen. [8|]
 
Stikkpiller går greit her, men er heldigvis ikke så ofte vi trenger å gi han.

PEnicilin var det værre med. Måtte rett og slett holde han, og sprøyte det inn i munnen hans. Før han fikk det, sa jeg til han at han skulle få nam, og nå tar han det uten problem. Får hjelpe til å holde sprøyta, og han smatter og koser seg, så han har gått fra vemmelse, til å faktisk like det[8D] Godt med glupske unger
 
ORIGINAL: ^Carro^

Jeg må tviholde jenta mi nede for å få i henne antibiotika, hun gråter og jeg gråter, er ufattelig trist men hun må ha medisinen sin.




Sign.

Føler meg som verdens verste mamma. Men noen ganger helliger målet middelet. Jeg har prøvd ALT - skryt, lokking, bamsen skal gi, osv osv.. ingenting hjelper. [:(]
 
Det er ikke alltid en har TID eller MULIGHET til å dikkedere så veldig, av og til må de ha medisin NUH - og da har en ikke noe valg [;)]
 
Må vi så må vi...hun må få i seg medisinen sin..klarer somregel å bestikke henne med noe så vi slipper grining[:)]
 
Aldri om jeg hadde klart å overtale frøkna til å ta antibiotikaen sin.
Og der hadde jeg faktisk ikke noe valg. Hun måtte ha den for å bli frisk, ferdig med det. Hun hylte og skreik, og vi måtte til og med knipe igjen munnen hennes så kun ikke kunne spytte det ut.
Følte vi oss noe særlig bra etterpå? Nei. Men det var nødvendig.
 
Last edited:
You must log in or register to reply here.
Back
Topp