Å ta hensyn til andre

Nelly84

Glad i forumet
Jeg har mennesker i min omgangskrets som sliter med å bli gravide, og som har slitt i alt fra 7 år til 1-2 år. Selv blir jeg fort gravid, men har opplevd det å miste når vi var 3 på jobb som hadde termin ca.samtidig. Det var så sårt! De pratet villig vekk om alt som skjedde i magen og jeg satt der med klump i halsen og tårer som trykte på. Nå er jeg usikker på hvordan jeg eventuelt skal annonsere denne graviditeten da.. Orker ikke at den skal være den rosa elefanten i rommet som den var når jeg var gravid sist. Er det flere her med lignende dilemma? Hvordan tenker isåfall dere?
 
Jeg har ei venninne som ble gravid samtidig som meg, men hun mistet. Hun vet enda ikke at jeg er gravid, og jeg gruer meg skikkelig til å fortelle det. De har prøvd i snart 2 år, mens vi ble fort gravide.
Jeg tenker at det beste jeg kan gjøre er å opptre på samme måte mot henne, som jeg gjør med andre venninner/kollegaer som ikke har opplevd å miste. Om man merker at man blir "forskjellsbehandlet" kan nok det også oppleves veldig sårt. Samtidig vil nok ikke jeg prate mest med henne om graviditeten. Selvfølgelig blir det et tema når vi møtes, men jeg må være flink til å prate om andre ting enn bare meg selv og det faktum at jeg skal bli mamma. Trenger jeg å få luftet tanker og følelser kan jeg snakke med noen andre enn akkurat henne tenker jeg. Det er viktig at hun blir inkludert, jeg tror nok hun blir glad på mine vegne også, men det handler om å se henne - og ikke bare fokusere på det jeg selv opplever.
Det er iallefall slik jeg tenker nå, men er veldig spent på hvordan det blir fremover. Forstår utrolig godt dine tanker og bekymringer rundt dette, men jeg tror at ved å vise respekt og hensyn, men samtidig ikke forskjellsbehandle, er riktig måte å takle dette på. Lykke til :-)
 
Jeg har følt daglig på dette det siste året. Jeg har ville hatt barn, men ikke kunnet.
I mellomtiden har en venninne og et familiemedlem vært gravide og daglig oppdatert både FB, Instagram og Snapchat om graviditeten. Det samme har hele familiene deres gjort. Det har ikke dreid seg om annet.,Dette har rett og slett ødelagt dagene mine, og jeg har måtte avfulgt dem i alle medier og har omtrent ikke hatt kontakt siden det ikke ble snakket om annet.

Nå som jeg er gravid selv, kommer jeg til å være veldig forsiktig med å poste ting i sosiale medier først og fremst. Jeg vil ikke forverre hverdagen til noen. Og når vi annonserer det til venner blir det ikke noe "dette er den eneste lykken i livet"-melding, men kort og informativt, da jeg har venninner som har prøvd lenge. Er de interessert i graviditeten, får de heller spørre eller vise interesse. Jeg vil ikke presse det nedover halsen på noen.
 
Jeg har selv opplevd å miste tre ganger, og jeg ville spy når "alle" rundt meg ble gravide og var så lykkelige. Men allikevel var jo det deres lykke. jeg tenker at det å vise hensyn og respekt, samtidig som man inkluderer er det beste man kan gjøre. Man kan ikke legge vekk eller la sin egen lykke dempes fordi man hele tiden skal tenke på alle andre. Men å ikke spamme sosiale medier og venninner med babyprat tror jeg bare er greit å ikke gjøre uansett ;)
 
Back
Topp