Ja, overskriften er vel advarende nok for dem som ikke orker lese slikt, anse dere herved som advart...
Jeg har vært uvel hele svangerskapet, i går var jeg regelrett kvalm, ved en anledning trodde jeg at jeg skulle kaste opp, men det gikk over. Ved leggetid var det som vanlig vanskelig å svelge vitaminpillene mine, jeg brakk meg på den første omega3-pillen. (jeg tar en alt-i-ett løsning for gravide, som har 4 piller, to er omega 3, en multivitamin med alt vi trenger, og en kalsiumtablett som jeg alltid har problemer med å svelge...)
Jeg kom meg da i seng, men våknet etter en god time av at jeg var så kvalm... innen jeg var våken nok til å skjønne hvor kvalm jeg var og at det var derfor jeg var våken, var jeg også våken nok til å skjønne at jeg måtte gå på badet. Og rakk akkurat bort til do før jeg brakk meg, men det kom jo ikke noe...
Det er fælt, å brekke seg og brekke seg og brekke seg, uten den "befrielsen" det tilslutt er å tømme seg. Jeg fikk tilslutt opp svært begrensede mengder som først så ut som om det var blodholdig, men jeg kom på den multivitaminpillen, med blåbærekstrakter, den gir deg rødfarge på fingrene om du ikke klarer svelge den på første forsøk...så det var nok den som farget de få restene av banankveldsmaten min røde.
Fysj, å spy er ekkelt, men når det ikke engang egentlig kommer noe... ikke galle engang... jeg har spydd galle før, når jeg ikke har spist noe særlig, det smaker fælt, men dette brant veldig i halsen altså. Så godt som ingenting. Fæl opplevelse.
Jeg har vært uvel hele svangerskapet, i går var jeg regelrett kvalm, ved en anledning trodde jeg at jeg skulle kaste opp, men det gikk over. Ved leggetid var det som vanlig vanskelig å svelge vitaminpillene mine, jeg brakk meg på den første omega3-pillen. (jeg tar en alt-i-ett løsning for gravide, som har 4 piller, to er omega 3, en multivitamin med alt vi trenger, og en kalsiumtablett som jeg alltid har problemer med å svelge...)
Jeg kom meg da i seng, men våknet etter en god time av at jeg var så kvalm... innen jeg var våken nok til å skjønne hvor kvalm jeg var og at det var derfor jeg var våken, var jeg også våken nok til å skjønne at jeg måtte gå på badet. Og rakk akkurat bort til do før jeg brakk meg, men det kom jo ikke noe...
Det er fælt, å brekke seg og brekke seg og brekke seg, uten den "befrielsen" det tilslutt er å tømme seg. Jeg fikk tilslutt opp svært begrensede mengder som først så ut som om det var blodholdig, men jeg kom på den multivitaminpillen, med blåbærekstrakter, den gir deg rødfarge på fingrene om du ikke klarer svelge den på første forsøk...så det var nok den som farget de få restene av banankveldsmaten min røde.
Fysj, å spy er ekkelt, men når det ikke engang egentlig kommer noe... ikke galle engang... jeg har spydd galle før, når jeg ikke har spist noe særlig, det smaker fælt, men dette brant veldig i halsen altså. Så godt som ingenting. Fæl opplevelse.
