Å påprakke din tro andres barn (eller omvendt)

*RoM*

Elsker forumet
Jeg er ikke kristen, men bestevenninnen til eldstejenta mi kommer fra en kristen familie. Jeg merker at datteren min av og til snakker om Gud etter hun har vært der, noe jeg selv kjenner at jeg er ukomfortabel med. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå frem med dette? Jeg vet at jeg vil at barna mine skal leve med åpne sinn, og kunne se hvor rikt livet er, uten at man må støtte seg til noe ingen kan bevise..
(Beklager hvis jeg tråkker noen på tærne nå, om det hjelper ble jeg "avfrelst" for to år siden, og får rett og slett noia når folk begynner å snakke om Gud).

Noen tanker?
 
Jeg tenker at det vil da være vanlig at barn får med seg hvordab ting er hjemme hos andre, og det er jo en berikelse og noe som gir kunnskap.

Forkynnelse er ikke greit, men syns jo ikke de skal gjemme bort sin hverdag når de får besøk.
 
Jeg hadde ei kristen venninne (familien var adventister) da jeg gikk på førskolen og barneskolen. De snakket ikke il meg om Gud i den forstand at de ville frelse meg eller noe, men i huset der så hang det Jesusbilder rundt, de ba bordbønn og Gud var et naturlig samtaleemne. Så naturlig nok snakket jeg om Gud hjemme og etter jeg hadde vært der. Og det er sånt man må regne med når man omgåes folk med en tro. De skal ikke måtte gjemme hvem de er like lite som at de skal prakke troen sin på andre.
 
Tror du at det er foreldrene som snakker med barnet? Det kan jo like gjerne være venninnen. Jeg ser ikke helt for meg at du kan nekte henne å gjøre det, men du står jo helt fritt til å snakke med jenta di om hva du mener om saken. Så får hun vite at det er forskjellige oppfatninger ute og år, og kan selv bestmme hva hun vil mene.
 
hmm, ja. Men hva sier jeg til min datter, uten å henge ut venninnen?
 
Jeg syns ikke du viser noe åpent sinn med innlegget ditt. Dette er barn og de snakker om hva som er viktig i livet sitt, på lik linje som hva slags leker de liker best eller hva de helst vil ha til middag. Hvis det er din venninne som hadde brukt besøkelsestiden på å forkynne for ditt barn, da kan jeg skjønne at du hadde reagert. Men dette mener jeg er helt harmløst
 
Henge ut? Du trenger jo ikke si at hun tar feil. Si hva du mener og grunnen til det, og at det er mange ulike oppfatninger om dette og det må man respektere.
 
Jeg syns ikke du viser noe åpent sinn med innlegget ditt. Dette er barn og de snakker om hva som er viktig i livet sitt, på lik linje som hva slags leker de liker best eller hva de helst vil ha til middag. Hvis det er din venninne som hadde brukt besøkelsestiden på å forkynne for ditt barn, da kan jeg skjønne at du hadde reagert. Men dette mener jeg er helt harmløst

Enig!

Det går fint an å si at de tror på det,mamma tror ikke på det. Og forklare at det er mange forskjellige ting å tro på.
 
hmm, ja. Men hva sier jeg til min datter, uten å henge ut venninnen?
Hvorfor si noe i det store og hele? Mener ikke å vere stygg, skjønner det er veldig vanskelig for deg da du ikke er kristen. Men, før eller senere vil hun lære om Gud og Jesus. Hun blir voksen en gang og bestemmer sjøl hva hun vil tro på. Det er heldigvis ikke det verste ett barn kan snakke om:)
 
Da sier du at at akkurat som at noen tror på tannfeen og julenissen er det noen som tror på gud. Er datteren din så ung at hun fortsatt tror på de to første ser jeg ikke helt problemet.

Eller om du vil gå litt mindre aggressivt ut kan du fortelle at det finnes noe som heter religion, noen tror på Gud og Jesus, andre Allah, Buddha, Shiva, Ganesha, Kali, Parvati, Jahve, Tor og Odin etc.
 
For mange barn virker verden som et stort og skremmende sted. Ulykker kan skje, mennesker dør osv. For mange barn er det en trygghetsfølelse å tro på gud. Hadde selv en begrenset barnetro, og ble dypt fornærmet da min far rakket ned på "gud" og sa at det bare var svake mennesker som trodde på gud.. I dag har jeg ingen spesiell tro, men vil råde deg til å ikke blande deg så mye borti om barnet snakker om gud.
 
Uten at jeg vet hvor gammel dattern din er, så kan du vel bare være en god lytter og la henne snakke om det? Hvis du ønsker at hun skal vokse opp med et åpent sinn er nysgjerrigheten hennes viktig :) å konstantere for henne at gud ikke finnes er ikke særlig åpen sinnet spør du meg.. det er et valg hun må ta selv. min søster var i følge henne selv kristen (varte sånn ca annen hver uke en liten periode, hun var vel en seks år :p ) fordi venninna ble oppdratt i kristen tro. Hun er ikke kristen i dag :p

-Appen
 
Du kan jo kanskje bruke det som en mulighet til å lære henne om andre religioner, filosofier og ateisme. Vi kommer nok til å havne i den samme situasjonen om noen år, men i dette landet får de det tredd over hodet en eller annen gang uansett.

Termin 3. februar
 
Er selv ateist, og har vært gjennom dette med han eldste gutten min, for besteforeldrene på mora sin side er veldig kristne, så jeg satt meg ned med ham, og fortellte litt om religioner og om tro, og sa at det er han selv som bestemmer hva han vil tro på eller ikke tro på, og han seier han tror på gud, så da får han tro på det.

Jeg mener at vi som er ateister ikke skal være like de religiøse, når det kommer til indoktrinering av barn, for vi seier det er så forferdeligt nå de kristne eller muslimene prakker sin religion på barna, men hvis vi gjør det samme med vår ikke tro, er vi da ikke helt like.. så la barna utforske å finne sin vei..
 
Syns det er bra at datteren din kommer til deg å forteller det jeg. Det viser at hun kan komme til deg å fortelle deg alt, selv om det ikke er dagligdags samtaleemne hjemme. Lær henne om valgfri tro når det passe seg.

jenta vår skal bli storesøster 3.2.14
skravler med *oida* :)
 
Jeg kommer fra en kristen familie. Jeg er oppdratt kristent og er døpt og konfirmert kristent.

Jeg er ikke kristen om det smeller. Jeg tror på moder jord og at naturen er vår Gud. Og at vi kommer fra apene. Slik skal jeg oppdra mine døtre. Hvis mine døtre blir kristne, har jeg egentlig ikke noe problem med det. Så lenge de kan leve i harmoni med alle og ikke være et dårlig eksempel for religionen sin.

Men det er min mening. Andre har andre meninger. Mine døtre kommer sikkert også til å tro på Gud fordi de blir foret med det over alt. Skolen, andre familier, etc..

Jeg har egentlig ikke noe problem med det, fordi barn tror tomt. De vet ikke hva religionen vil si. Det finner de ut av i løpet av livet. Når de lærer om kristendommen, og eventuelt andre religioner, da stilles de på en spiss.

Er jeg religiøs eller ikke? Det finner de ut av selv.
 
Hvor gammel er hun?

Spør om de prater mye om Gud der hjemme og hvem som forteller og eventuelt hva de forteller. Si at de tror på Gud men at det er ikke alle som tror at det er sant. Det kan man velge selv. Ville snakket om hver enkelte sak det var fortalt om tror jeg og nøytralisert det litt. Hvis det er slik at de forteller ting du ikke synes noe om kan du ta det opp med de.
 
Jeg syns ikke du viser noe åpent sinn med innlegget ditt. Dette er barn og de snakker om hva som er viktig i livet sitt, på lik linje som hva slags leker de liker best eller hva de helst vil ha til middag. Hvis det er din venninne som hadde brukt besøkelsestiden på å forkynne for ditt barn, da kan jeg skjønne at du hadde reagert. Men dette mener jeg er helt harmløst
Helt enig.

Guttungen kommer hjem fra skolen og forteller om kristendom, islam, buddhisme og alle andre religioner - det betyr da ikke at jeg skal ta han ut fra skolen fordet - fordi vi ikke er muslimer eller jøder eller whatsnot liksom?
 
For mange barn virker verden som et stort og skremmende sted. Ulykker kan skje, mennesker dør osv. For mange barn er det en trygghetsfølelse å tro på gud. Hadde selv en begrenset barnetro, og ble dypt fornærmet da min far rakket ned på "gud" og sa at det bare var svake mennesker som trodde på gud.. I dag har jeg ingen spesiell tro, men vil råde deg til å ikke blande deg så mye borti om barnet snakker om gud.


Sign.denne og flere andre her :)
 
Back
Topp