Å nei :( hva skal/kan jeg gjøre?

Herlig! Så godt å se at det ordnet seg uten at du måtte grue deg mer :-) Virkelig fint gjort ❤
 
Litt oppdatering.
Jeg måtte si noe til hun som startet arrangementet til slutt. Jeg klarte ikke tanken med at det skulle stå 15 personer i stua som forberedt så my og gladde seg sånn for min reaksjon mens jeg bare gikk med angst og ville forsvinne fra jordens yta...
Hun ble litt lei seg men respekterte selvsagt mitt ønske og varslet på Facebook om at jeg funnet utav det og var utrolig takknemlig, men at jeg ikke ønsket slik oppmerksomhet (eller noe lignende, jeg har ikke sett det ettersom jeg ikke har tilgang til gruppen)

Så til i kveld.
Vi er 4 jenter som møtes en gang i måneden og strikker. I kveld skulle vi ha med 2 tapasretter og møtes hjem til en av jentene litt tidligere for å spise, skravle og strikke.
Jeg ble litt forsinket så de andre var allerede der når jeg kom, jeg satte ifra meg maten jeg hadde med meg på benken og begynt å legge opp på et fat.
Når jeg så var ferdig og snudde meg så var de andre tre helt stille og så så rart på meg. Jeg kødda til med med ett "Hei!! Koss går d me dokker?" og smilte glatt :) Litt nervøs for hvorfor de ble så stille.
Så sier den ene, "vi håper det er greit me dæ... vi ville bare feire deg sånn... bittelitt" og pekte mot spisebordet.
Det sto det en bleiekaka og det lå noen små pakker ved siden av. Jeg begynte neste å skrike ❤️
Det ble liksom mer "koselig" sånn. Ingen stor greie, ingen fokus på meg hele kvelden, og fremfor alt, jeg fikk ikke det her "SURPRISE"-ropet og reaksjonsønsket fra folket :)

Vi flyttet vekk bleiekaka, spiste maten og flyttet deretter over til sofaen. Der drakk vi kaffe og jeg åpnet pakkene i "stillhet" mens de andre tok frem strikkingen :) helt perfekt!! ❤️
Så koselig! Og at du sitter igjen med en følelse av at det ble helt perfekt er jo bare helt fantastisk! Fine venninner du har :) og velfortjent med en liten feiring ;)
 
Litt oppdatering.
Jeg måtte si noe til hun som startet arrangementet til slutt. Jeg klarte ikke tanken med at det skulle stå 15 personer i stua som forberedt så my og gladde seg sånn for min reaksjon mens jeg bare gikk med angst og ville forsvinne fra jordens yta...
Hun ble litt lei seg men respekterte selvsagt mitt ønske og varslet på Facebook om at jeg funnet utav det og var utrolig takknemlig, men at jeg ikke ønsket slik oppmerksomhet (eller noe lignende, jeg har ikke sett det ettersom jeg ikke har tilgang til gruppen)

Så til i kveld.
Vi er 4 jenter som møtes en gang i måneden og strikker. I kveld skulle vi ha med 2 tapasretter og møtes hjem til en av jentene litt tidligere for å spise, skravle og strikke.
Jeg ble litt forsinket så de andre var allerede der når jeg kom, jeg satte ifra meg maten jeg hadde med meg på benken og begynt å legge opp på et fat.
Når jeg så var ferdig og snudde meg så var de andre tre helt stille og så så rart på meg. Jeg kødda til med med ett "Hei!! Koss går d me dokker?" og smilte glatt :) Litt nervøs for hvorfor de ble så stille.
Så sier den ene, "vi håper det er greit me dæ... vi ville bare feire deg sånn... bittelitt" og pekte mot spisebordet.
Det sto det en bleiekaka og det lå noen små pakker ved siden av. Jeg begynte neste å skrike ❤️
Det ble liksom mer "koselig" sånn. Ingen stor greie, ingen fokus på meg hele kvelden, og fremfor alt, jeg fikk ikke det her "SURPRISE"-ropet og reaksjonsønsket fra folket :)

Vi flyttet vekk bleiekaka, spiste maten og flyttet deretter over til sofaen. Der drakk vi kaffe og jeg åpnet pakkene i "stillhet" mens de andre tok frem strikkingen :) helt perfekt!! ❤️
Så utrolig koselig!:) og gode venner som klarer å respektere ditt ønske og gjøre stas på deg og vise at de bryr seg samtidig!:)
 
Det hørtes jo ut som en perfekt løsning! Er jo koselig å bli gjort litt stas på selv om man ikke ønsker så mye oppmerksomhet;)
 
Ble helt rørt av de fine vennene du har :) så koselig gjort!

Og må si at jeg, nå i ettertid, forstår ønsket ditt om å ikke bli overrasket. Jeg ble selv overrasket med babyshower av 14-15 venner og familie og ble rett og slett helt satt ut :p Ble også veldig glad og takknemmelig, men merket at jeg ikke er så god på sånne overraskelser, særlig nå når jeg er høygravid og ekstra følsom. Er heller ikke så glad i mye oppmerksomhet, og å være i sentrum. Fikk rett og slett dårlig samvittighet for alt de hadde ordnet og fikset og kjøpt inn... Så jeg har sagt fra til samboer at i framtiden helst ikke ønsker noen surprise-bursdagsfester osv :p Selv om vi jo er veldig heldige som har så bra folk rundt oss som orker å lage i stand babyshower :)
 
Ble helt rørt av de fine vennene du har :) så koselig gjort!

Og må si at jeg, nå i ettertid, forstår ønsket ditt om å ikke bli overrasket. Jeg ble selv overrasket med babyshower av 14-15 venner og familie og ble rett og slett helt satt ut :p Ble også veldig glad og takknemmelig, men merket at jeg ikke er så god på sånne overraskelser, særlig nå når jeg er høygravid og ekstra følsom. Er heller ikke så glad i mye oppmerksomhet, og å være i sentrum. Fikk rett og slett dårlig samvittighet for alt de hadde ordnet og fikset og kjøpt inn... Så jeg har sagt fra til samboer at i framtiden helst ikke ønsker noen surprise-bursdagsfester osv :p Selv om vi jo er veldig heldige som har så bra folk rundt oss som orker å lage i stand babyshower :)
Oi, ja jeg kan forstå det blir litt "stort" når det er så mye folk og så mye fokus på en og samme gang! Jeg føler å at det nesten forventes en stor reaksjon fordi dem har ordnet så mye.
Visste du (ante du noe) om at det skulle bli en babyshower?
Men jeg håper det vært greit allikevel om det vært litt mye? Eller vært hele greia så ubehagelig at du ikke klarte å være glad?
 
Jeg er virkelig glad i den vennegjengen ❤️ det er de som står meg nærmest nå, og de har sagt etterpå at de fått dårlig samvittighet fordi de ikke sa noe om arrangementet på face, for selv om jeg aldri sagt det rett ut til dem så følte de på seg at jeg ikke var interessert i noe så stort som det der så ut til å bli :)
Og enda mer artig er at 3 av 4 av oss er gravid nå ;) de andre to har termin i mars og april :D
 
Oi, ja jeg kan forstå det blir litt "stort" når det er så mye folk og så mye fokus på en og samme gang! Jeg føler å at det nesten forventes en stor reaksjon fordi dem har ordnet så mye.
Visste du (ante du noe) om at det skulle bli en babyshower?
Men jeg håper det vært greit allikevel om det vært litt mye? Eller vært hele greia så ubehagelig at du ikke klarte å være glad?

Ja - håper jeg klarte å gi riktig reaksjon - men jeg vet helt ærlig ikke. Mamma var der og, og hun merket nok at jeg kanskje ble litt rar... Jeg hadde absolutt ingen anelse, og tanken hadde ikke streifet meg en gang. Bor i en annen by en de fleste av mine venner og vi er litt spredt rundt om kring, så at i tillegg flere hadde reist for å overraske meg.. nei, tanken hadde ikke slått meg en gang.

Synes absolutt det var greit ja, skulle bare ønske jeg klarte å nyte det litt bedre og ikke bare være helt satt ut. Men er som sagt veldig glad for det de gjorde og, og ikke minst takknemmelig :) \

Så utrolig kjekt med flere av vennene dine er gravid da! Veldig koselig det :)
 
Ja - håper jeg klarte å gi riktig reaksjon - men jeg vet helt ærlig ikke. Mamma var der og, og hun merket nok at jeg kanskje ble litt rar... Jeg hadde absolutt ingen anelse, og tanken hadde ikke streifet meg en gang. Bor i en annen by en de fleste av mine venner og vi er litt spredt rundt om kring, så at i tillegg flere hadde reist for å overraske meg.. nei, tanken hadde ikke slått meg en gang.

Synes absolutt det var greit ja, skulle bare ønske jeg klarte å nyte det litt bedre og ikke bare være helt satt ut. Men er som sagt veldig glad for det de gjorde og, og ikke minst takknemmelig :) \

Så utrolig kjekt med flere av vennene dine er gravid da! Veldig koselig det :)
Så bra at du syns det var greit selv om det ble som det ble :)
Og fine venner som samlet seg sånn for din skyld :)
Det er jo en spesiell følelse at "de gjør det her for meg" å se alt de har styra med. Litt FOR spesiell for meg :o jeg liker ikke oppmerksomheten og være sånn i midtpunktet, så jeg skjønner godt at du sagt ifra til samboer om "neste gang"! Bare husk på å nevne det flere ganger for han når den tiden kommer, så han ikke kan si at han glemte ettersom det var så lenge siden ;)
 
Godt du fikk sagt i fra om det til slutt! Ikke noe greit å kjenne på at man virkelig ikke ønsker det, men føler at man "burde" bare fordi noen har stelt i stand. Og ikke minst vanvittig fint av venninnene dine å stelle i stand en sånn liten feiring i stedet - hørtes ut som en perfekt kveld! :)
 
Back
Topp