Å nei :( hva skal/kan jeg gjøre?

Thessaniya

Thessaniya

Forumet er livet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
Jeg skulle lån samboers pc for å printe noe og mens jeg ventet på at printeren skulle bli gikk jeg inn på Facebook en tur. Han logger aldri ut så jeg kom rett på hans nyhetsfløde, og før jeg rakk å logge ut så jeg et innlegg jeg egentlig ikke skulle se...
Så nå vet jeg at de arrangerer en babyshower for meg i september :(
Det til tross at jeg har sagt til samboer flere ganger at jeg ikke vil ha noen.
En gang for noen måned siden sa jeg til og med rett ut at han MÅ si til de som spør om hvilket dato som skulle passe/hvem som skal bys inn mm at jeg IKKE vil ha noen shower. Da svara han bare noe rart om at han ikke er sånn/kan si sånt, men jeg trodde allikevel at han skulle høre på meg.
Jeg liker nemlig ikke å ha bursdag. Jeg liker ikke oppmerksomhet (hater å være i sentrum). Jeg liker ikke å få gaver uten å gi andre selv. Og jeg liker i hvert fall ikke overraskelser! :o
Så nå sitter jeg her med en stor klump i magen :( samboer har dratt på jobbreise i kveld og blir borte til på lørdag. Så jeg kan ikke snakke med han om det her enda.
Men hva skal jeg gjøre? Hva KAN jeg gjøre? :o
Klart jeg er utrolig rørt av at de vil ordne babyshower for meg!!!! Men det hadde føltes bedre om de hadde snakket med han og han hadde sagt at jeg ikke vil, og jeg hadde fått vite at de spurt etterpå. Nå når jeg vet vil jeg stoppe de. Men så får jeg dårlig samvittighet og føler meg dum mot de som sikkert har styra en del allerede - og gleder seg! :(
Men jeg vil jo ikke! :( :( det kan jo ikke være noe artig å ordne en shower til en som ikke vil?
Er det noen som har noen tips til meg i min "spesielle situasjon"...?
 
En kjip situasjon, men nå blir du hvertfall ikke overrasket da :p
Kan nesten ikke sette meg inn i din situasjon for jeg er stikk motsatt...
Men håper det ordner seg til det beste for dere alle :-)
 
Opplevde faktisk akkurat samme sist gang ei venninne var gravid. Hun sa det rett ut til meg at hun virkelig ikke ønsket seg babyshower. Jeg holdt på å planlegge, men hadde ikke kjøpt inn noe enda. Syns det var veldig bra at hun sa ifra, for det er ikke gøy å "tvinge" på noen en babyshower som de egentlig ikke ønsker :)
 
Uff, kinkig situasjon. Men jeg lurer jo litt på om de ikke vet at du virkelig ikke liker sånt? Hvis de vet det burde de jo latt vær.

Hvis jeg hadde vært i dine sko tror jeg nok at jeg ville sagt til den/de som står for det hele at ;"ikke for å være kjip, men jeg håper ikke dere planlegger noe babyshower for meg? For jeg vil ikke ha masse gaver og styr!" Og så kanskje dere bare kan samles og spise litt god mat og kose dere sammen istedenfor :)

Det er vel nære venner av deg antar jeg? Det går nok bra skal du se. Men enten må du bare få stoppa det, eller så får du hvertfall forberedt deg godt i forkant :p
 
Jeg skjønner at jeg er litt annerledes, og sikker overdriver jeg med mine tanker (som vanlig). Det er sikkert artig å få alle gaver og spise kake. Og tanken på at de faktisk gjør dette er jo.. Fantastisk ;) så man blir litt rørt. Selv om jeg blir litt sur på samboer som VET at jeg ikke vil.
Tror ikke noen av de andre kjenner den siden av meg... Ettersom jeg flyttet til Norge for 7 år siden så er dette bare "nyere" venner og slekt til samboer, så de kan ikke "lastes" for dette ;) de er jo bare helt vidunderlig søte :)

Jeg tror jeg bare skal nevne for samboer på lørdag kveld om han husker på at jeg ikke vil ha en babyshower. Ironisk nok er jeg med og ordner en babyshower for en annen venninne som skal være på lørdag, så det er jo litt "passende" å ta opp det når jeg kommer hjem derfra. Bare minne han på at jeg ikke vil.
Så må jeg vel vente noen dager å si det en gang til, eventuelt også si sannheten til han da. At jeg vet. Og at jeg ikke vil.

Men jeg kan ikke slute tenke på at jentene gleder seg, og at jentene vil bli lei seg når han sier at jeg ikke vil. Og at jeg kanskje bare må "stå ut". Nå vet jeg jo når det blir, så da slipper jeg i hvert fall overraskelsen som en av dere skrev :)
Og jeg vet jo hvor artig det er å planlegge og glede seg til når den "utsatte" blir overrasket. Så får vi jo garantert en del nye klær til den lille. Og jeg elsker jo kake ;)
 
Du sier at grunnene til at du ikke vil ha noen babyshower er følgende:

"Jeg liker nemlig ikke å ha bursdag. Jeg liker ikke oppmerksomhet (hater å være i sentrum). Jeg liker ikke å få gaver uten å gi andre selv. Og jeg liker i hvert fall ikke overraskelser!"

-Hva om du tenker at det ikke er du som er i sentrum, men barnet som skal komme?
-Mange liker ikke å få gaver uten å gi noe tilbake, men dette er ingen "god egenskap" spør du meg. Du har bare godt av å lære deg å ta imot - man trenger ikke alltid gi noe igjen. Du fortjener det garantert!! Og en annen gang er det du som gir uten å få noe igjen - og det tipper jeg føles helt okei ut for deg de gangene det skjer..!?
-nå blir det ingen overraskelse!

Jeg kan ikke si jeg forstår deg, for jeg hadde blitt utrolig glad om noen hadde arrangert babyshower for meg. Jeg føler meg ofte glemt på bursdagen min, og siden jeg bor et godt stykke unna vennene mine nå regner jeg ikke med at det blir noen babyshower akkurat.
Og den eneste grunnen jeg kan komme på for at jeg ikke skulle ønsket babyshower, er fordi jeg ville vært redd for å få mange ting jeg ikke ville ha.
Men, jeg kan forestille meg hvordan du har det! Og tenker at om du vet at det er nære venner av deg som planlegger dette, så kanskje du skal ta det som en utfordring og øve deg på å ta imot. Snart skal du gi uendelig mye av deg selv i lang tid <3
 
oktoberbarn16 skrev:
Du sier at grunnene til at du ikke vil ha noen babyshower er følgende:

"Jeg liker nemlig ikke å ha bursdag. Jeg liker ikke oppmerksomhet (hater å være i sentrum). Jeg liker ikke å få gaver uten å gi andre selv. Og jeg liker i hvert fall ikke overraskelser!"

-Hva om du tenker at det ikke er du som er i sentrum, men barnet som skal komme?
-Mange liker ikke å få gaver uten å gi noe tilbake, men dette er ingen "god egenskap" spør du meg. Du har bare godt av å lære deg å ta imot - man trenger ikke alltid gi noe igjen. Du fortjener det garantert!! Og en annen gang er det du som gir uten å få noe igjen - og det tipper jeg føles helt okei ut for deg de gangene det skjer..!?
-nå blir det ingen overraskelse!

Jeg kan ikke si jeg forstår deg, for jeg hadde blitt utrolig glad om noen hadde arrangert babyshower for meg. Jeg føler meg ofte glemt på bursdagen min, og siden jeg bor et godt stykke unna vennene mine nå regner jeg ikke med at det blir noen babyshower akkurat.
Og den eneste grunnen jeg kan komme på for at jeg ikke skulle ønsket babyshower, er fordi jeg ville vært redd for å få mange ting jeg ikke ville ha.
Men, jeg kan forestille meg hvordan du har det! Og tenker at om du vet at det er nære venner av deg som planlegger dette, så kanskje du skal ta det som en utfordring og øve deg på å ta imot. Snart skal du gi uendelig mye av deg selv i lang tid <3
Klikk for å utvide …
Wow, du skriver så bra ❤️
Og du har helt rett. Jeg skulle definitivt trene på å få gaver og få oppmerksomhet. Det blir jo samme sak hver gang jeg skal ha bursdag. For å ikke tale om når vi skulle ha dåpen til storebror. Og jeg nekter til døds å gifte meg i en kirke og ha selskap etterpå. Ska det bli giftermål blir det rådhuset og annonsering på facebook etterpå :P

Men tilbake til babyshoweren.
Jeg har jo litt tid på meg å smelte det her. Og jeg tenker at mange mener at jeg er heldig som skal få en babyshower arrangert for meg. At jeg bare er rar (og dum) som tenker som jeg gjør. Og som sagt, jeg vet jo når det blir, så det trenger ikke bli en uhyggelig overraskelse :) For hvem vet, det er jo ikke sikkert at det blir flere barn, skal jeg ha en må det bli nå. Ellers kan det bli at jeg angrer på det resten av mitt liv :o
 
Jeg er akkurat som deg, og så at venninnen min hadde tenkt til å arrangere babyshower for meg da en melding fra henne plutselig lyste opp fra ipaden til samboeren min. Jeg tok kontakt med henne selv og takket så mye for omtanken, men sa at jeg virkelig ikke ønsket noe babyshower. Hun respekterte det :)

Du kan jo prøve å avverge det, eller så kan det jo hende at det blir hyggelig likevel :)
 
Miss_R skrev:
Jeg er akkurat som deg, og så at venninnen min hadde tenkt til å arrangere babyshower for meg da en melding fra henne plutselig lyste opp fra ipaden til samboeren min. Jeg tok kontakt med henne selv og takket så mye for omtanken, men sa at jeg virkelig ikke ønsket noe babyshower. Hun respekterte det :)

Du kan jo prøve å avverge det, eller så kan det jo hende at det blir hyggelig likevel :)
Klikk for å utvide …
Huff ja... Jeg er egentlig sikker på at det blir hyggelig... Men jeg kan ikke bli kvitt den uros-følelsen i kroppen og føler at angsten kommer snikenes :(
Jeg føler jeg må gjøre noe men vet ikke hva. Samboer er så vanskelig å snakke med... Om han syns en konversasjon er ubehagelig (hvilket denne kommer å bli) så sier han ingenting. Bare tiger still. Og når jeg da for andre eller tredje gangen ber han om å svare meg så blir han irritert og sur, skikkelig sur :o
Så nå er jeg der at jeg kanskje skal sende en melding til en av mine venninner om at OM hun skulle gå i planer for å ordne babyshower for meg så håper jeg hun kan respektere at jeg ikke har noen lyst til det... Men det hjelper jo fint lite når det er en helt annen venninne som har dratt igang det! Men hun og jeg har ALDRI snakket babyshower, og hun er ikke på "den plassen i livet" eller hva jeg skal si. Hun var den siste jeg trodde tenkte på å arrangere babyshower liksom :o
Har ikke lyst til å nevne at jeg har sett den hemmelige gruppen heller, for da føles det som at jeg har snikt omkring på samboers facebook! Føler jeg sitter litt i en revesaks nå :P
 
Si i fra :) kjedelig å føle ubehag over noe som skal skje. Jeg ville ha sagt at du beklageligvis fikk sett den gruppen ved et uhell og du ønsker ikke all det fokuset og den oppmerksomheten. Hva med å planlegge noe sammen hvor du er inkludert å har litt mer kontroll? Gjør det om til en hyggelig jentekveld uten noe press på deg selv som sentrum :)
 
Sniker litt:
Min søster ville arrangere for meg, fisket masse, og sambo var på hennes 'lag'. Men jeg gav grei beskjed om at jeg ikke ville.
Var helt på gråten da jeg for ørtende gang måtte overbevise sambo om at jeg var helt sikker, og gikk faktisk med en klump i halsen på lunch til en venninne (var redd for at de hadde planlagt noe da men heldigvis ikke).

Når du har gitt beskjed flere ganger og det likevel planlegges så er det ikke ditt problem at de har lagt ned arbeid i det... må respekteres at man ikke ønsker det.

Ville sagt det rett ut til samboeren din og evt også de som planlegger. Evt sagt at du har noen viktige planer akkurat den dagen, om de ikke respekterer det.
 
mini#2 skrev:
Sniker litt:
Min søster ville arrangere for meg, fisket masse, og sambo var på hennes 'lag'. Men jeg gav grei beskjed om at jeg ikke ville.
Var helt på gråten da jeg for ørtende gang måtte overbevise sambo om at jeg var helt sikker, og gikk faktisk med en klump i halsen på lunch til en venninne (var redd for at de hadde planlagt noe da men heldigvis ikke).

Når du har gitt beskjed flere ganger og det likevel planlegges så er det ikke ditt problem at de har lagt ned arbeid i det... må respekteres at man ikke ønsker det.

Ville sagt det rett ut til samboeren din og evt også de som planlegger. Evt sagt at du har noen viktige planer akkurat den dagen, om de ikke respekterer det.
Klikk for å utvide …
Jeg har snakket med en gammel venninne som kjenner meg veldig godt og hun hadde stusset på hele greia når innbydelsen kom. Spesielt over at vertinnen skrevet "hun sier hun ikke vil ha en babyshower, men det tror jeg og XX bare er tull" (XX er da altså min samboer)
Så nå har jeg bestemt meg for å snakke med samboer og forklare at jeg vet alt og fortsatt ikke vil ha noen. Om han ikke bryr seg (hvilket jeg er redd for) må jeg gå direkte på vertinnen. Men hun er i syden akkurat nå, så det er vel greiest å vente til hun er hjem igjen :/

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man arrangerer noe slikt når den "utsatte" har sagt at de ikke vil? Hva er poenget da? Er jo ingen som tjener noe på det? :(
 
Min bestevenninne sa tidlig at hun absolutt ikke ville ha noe Babyshower. Da hun kom til uke 34 og ikke hadde fått noe sa hun til sin samboer at hun angret på det. Hun fikk det et par dager senere :)
 
LB85 skrev:
Min bestevenninne sa tidlig at hun absolutt ikke ville ha noe Babyshower. Da hun kom til uke 34 og ikke hadde fått noe sa hun til sin samboer at hun angret på det. Hun fikk det et par dager senere :)
Klikk for å utvide …
Haha, så kjipt å angre på det sånn da! Men godt hu fikk det allikevel :D
 
LB85 skrev:
Ja, hun var så fornøyd i ettertid ;)
Klikk for å utvide …
;) Jeg vet at jeg og kommer å være glad at jeg gjorde det etterpå, like som med når man teks har storvasket huset, eller født et barn(!), men jeg gruer meg så mye for hvordan jeg ska måtte reagere, at de kommer til å ta bilder på meg, og måtte være i sentrum for deres oppmerksomhet så lenge, spesielt ved gaveåpningen :o at jeg føler når det ikke er noe som MÅ gjøres da er det bedre å slippe å gå å bekymre seg...

Da skulle jeg heller ha hatt en "gathering" når babyen er født! For da vil alle se på henne uansett ;)
 
Thessaniya skrev:
;) Jeg vet at jeg og kommer å være glad at jeg gjorde det etterpå, like som med når man teks har storvasket huset, eller født et barn(!), men jeg gruer meg så mye for hvordan jeg ska måtte reagere, at de kommer til å ta bilder på meg, og måtte være i sentrum for deres oppmerksomhet så lenge, spesielt ved gaveåpningen :eek: at jeg føler når det ikke er noe som MÅ gjøres da er det bedre å slippe å gå å bekymre seg...

Da skulle jeg heller ha hatt en "gathering" når babyen er født! For da vil alle se på henne uansett ;)
Klikk for å utvide …

Skjønner hva du mener. Jeg er ikke spesielt interessert i å være midtpunkt heller. Men i fjor hadde mannen min og jeg et bryllup i 3 dager med 85 gjester. Jeg gruet meg faktisk på forhånd til å være hovedperson, men gud så fint og hyggelig det ble. Har siden tenkt at det var en bra opplevelse for meg.


Og babyshoweren som ble holdt for meg ble holdt her hjemme, så da jeg kom hjem hørte jeg noen lyder fra 2.etasje og var bråsikker på at det måtte ha kommet inn en fugl. Jeg er selvfølgelig livredd for fugler og gikk med hjertet i halsen opp trappen. Lettelsen var stor da det "bare" var en haug med venninner. Men syns som du sier det er ubehagelig å sitte der med gaver og det hele.
..men så var det over på 1-2-3 og vi hadde god mat/kaker og alle mingler med hverandre, så brått er man ikke midtpunkt alikevel :)
 
Litt oppdatering.
Jeg måtte si noe til hun som startet arrangementet til slutt. Jeg klarte ikke tanken med at det skulle stå 15 personer i stua som forberedt så my og gladde seg sånn for min reaksjon mens jeg bare gikk med angst og ville forsvinne fra jordens yta...
Hun ble litt lei seg men respekterte selvsagt mitt ønske og varslet på Facebook om at jeg funnet utav det og var utrolig takknemlig, men at jeg ikke ønsket slik oppmerksomhet (eller noe lignende, jeg har ikke sett det ettersom jeg ikke har tilgang til gruppen)

Så til i kveld.
Vi er 4 jenter som møtes en gang i måneden og strikker. I kveld skulle vi ha med 2 tapasretter og møtes hjem til en av jentene litt tidligere for å spise, skravle og strikke.
Jeg ble litt forsinket så de andre var allerede der når jeg kom, jeg satte ifra meg maten jeg hadde med meg på benken og begynt å legge opp på et fat.
Når jeg så var ferdig og snudde meg så var de andre tre helt stille og så så rart på meg. Jeg kødda til med med ett "Hei!! Koss går d me dokker?" og smilte glatt :) Litt nervøs for hvorfor de ble så stille.
Så sier den ene, "vi håper det er greit me dæ... vi ville bare feire deg sånn... bittelitt" og pekte mot spisebordet.
Det sto det en bleiekaka og det lå noen små pakker ved siden av. Jeg begynte neste å skrike ❤️
Det ble liksom mer "koselig" sånn. Ingen stor greie, ingen fokus på meg hele kvelden, og fremfor alt, jeg fikk ikke det her "SURPRISE"-ropet og reaksjonsønsket fra folket :)

Vi flyttet vekk bleiekaka, spiste maten og flyttet deretter over til sofaen. Der drakk vi kaffe og jeg åpnet pakkene i "stillhet" mens de andre tok frem strikkingen :) helt perfekt!! ❤️
 
Åh! Så søt måte å gjøre det på. Ble helt rørt på dine vegne jeg :D for noen flotte venner du har!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp