M-40458930
Andre møte med forumet
Dette er utrolig vondt, jeg var 11+3 da jeg fikk veldig vondt i magen, plutselig kjente jeg masse blod renne ned over foten, da jeg satt meg på do så visste jeg hva som skjedde og ropte på mannen min…jeg mistet så mye blod at jeg følte meg dårlig og så blei alt svart, når jeg kom til meg selv igjen var vi i sykebilen.. når vi kom fram så måtte de suge ut restene fra fosteret… det var såklart en mannlig lege, vi prøvde å forklare at jeg har ptsd men det var bare han som var på jobb. Det hele var en veldig traumatisk opplevelse, og smerten når han sugde ut restene var helt grusom.. jeg kastet opp og besvimte igjen…
Hvordan skal vi tørre å prøve igjen etter dette? På en måte vil jeg bare prøve igjen med engang. På en aen side frykten for at dette skal skje igjen, skremmer livskiten ut av meg.. og hvorfor føler jeg meg så dum? Akkuratt fortalt det til foreldrene mine og svigers og nå føler jeg meg bare dum eller skjems liksom at vi ikke klarte det..er det andre som har vært i samme båt som vil fortelle at alt gikk bra til slutt? Tenk om vi blir det paret som prøver og prøver og aldri får det til. Jeg er så redd og trist og tom akkurat nå
Hvordan skal vi tørre å prøve igjen etter dette? På en måte vil jeg bare prøve igjen med engang. På en aen side frykten for at dette skal skje igjen, skremmer livskiten ut av meg.. og hvorfor føler jeg meg så dum? Akkuratt fortalt det til foreldrene mine og svigers og nå føler jeg meg bare dum eller skjems liksom at vi ikke klarte det..er det andre som har vært i samme båt som vil fortelle at alt gikk bra til slutt? Tenk om vi blir det paret som prøver og prøver og aldri får det til. Jeg er så redd og trist og tom akkurat nå
Vi får prøve å komme oss tilbake både fysisk og psykisk og så ha fokus på å prøve på nytt når vi er klare. Et evt neste svangerskap blir kjempeskummelt, men livet ER skummelt og uforutsigbart.Vi må bare hoppe i det. Forhåpentligvis har vi begge en frisk baby i magen i løpet av 2023. Dette ble en peptalk til både deg og meg
