Å legge en baby

T

Therese1234

Første møte med forumet
Det fulgte ikke med bruksanvisning denne gangen heller....

Når storesøster var liten gikk vi rundt og bar og bysset, og når hun så sovnet i armene våre la vi henne forsiiiiiiiktig ned i senga, og slik holdt vi på til hun blei så stor at vi ikke greidde å gjøre det lenger - men da hadde hun heldigvis skjønt tegninga.

Men det er vel ikke sånn det gjøres?? Hva gjør dere?

Får inntrykket av at «alle andre» bare legger ned babyen og så finner de på magisk vis søvnen selv...?! Har i hvertfall forstått at det å legge ned baby og la h*n skrike er fy (og det hadde jeg uansett aldri klart). Min griner jo fra vi kommer inn på soverommet til hun sovner utmattet i armene mine,og ikke snakk om at hun vil ammes i søvn (hun er 3 mnd). Hva gjør dere? Jeg savner en steg-for-steg bruksanvisning....
 
Gjør det som funker. Med begge mine ammer jeg i søvn så lenge det går, evt bære i søvn hvis det er dupping på tur på dagtid.

legge i senga og sovne sjøl er det mange foreldre som skryter på seg, men det er vel så vanlig å hjelpe babyer i søvn. Å sovne selv handler mest om babyens personlighet, temperament og modenhet mer enn hva foreldre har gjort riktig (selv om de med enkle babyer liker å skryte av at det er sååå lett «og bare å...» sett inn råd). alle friske barn lærer det i sitt tempo, slik som at alle friske barn lærer stort sett å gå, selv om noen er 9 mnd og andre 1,5 år når de begynner :) min nå 3 åring ble ammet i søvn til han var ca 2 år, men kunne og sovne selv både før og etter det.
 
https://bufdir.no/Foreldrehverdag/Baby/Babyer_og_sovn/

Synes det står mye fint her.

Det gjelder å gi barnet den grad v støtte det trenger for å sove, MEN samtidig iblant forsøke mindre støtte. Det er viktig å huske på at det som virker som en liten ubetydelig forandring for deg er en KJEMPEforandring for babyen.

Hvis dere nå bysser i søvn mens dere går, kan du forsøke å sitte i sengen å bysse i stedet. Den første kvelden går det kanskje ikke. Gå tilbake til å gå å bysse i stedet. Prøv på nytt neste kveld, kanskje kan du sitte og vugge litt lenger før du må ut å gå igjen :)

Eller, hvis dere sitter i sengen og vugger, forsøk å legge babyen i deres seng, legg deg tett inntil og gi babyen støtte for å roe seg. Å ligge utenfor armkroken kan kjennes utrygt og stort ut. Hva med å pakke dynen litt rundt babyen, eller svøpe lett i et teppe. Noen roer seg fortere når armene pakkes inn langs kroppen, andre roer seg best med armene utenfor. Mange blir roligere av at du holder en hånd på magen til babyen.
Den første kvelden ligger babyen kanskje 4 minutter ved siden av deg før du igjen må bysse i søvn, men husk at det er masse trening for babyen.

Så man trenger ikke stålsette seg og skulle "stå i noe", for ar nå har man bestemt at babyen skl sovne på en annen måte. Det blir litt for plutselig for babyen. Hvis du gjør endringer i babyens tempo og lar den fortelle deg når den ikke klare rå roe seg på den "nye måten" lenger, tror jeg helt sikkert at dere på sikt vil komme dit at dere ikke må gå og bysse i søvn. Men det er klart, er det bare det som fungerer må man gjøre det.

Lykke til ❤️
 
Har alltid hatt en rutine med at vi tar på pysj så legger vi oss i senga og ammer. Vi samsov til hun var 2,5 mnd ca, så la hun bare ned i babynestet når hun sovna eller slapp taket da hun var mett.
Nå er hun straks 4 mnd og skjønner rutina veldig godt. Hun kan ofte ligge og suldre for seg selv inntil 30 min før hun sovner etter pupp, men må selvfølgelig ligge der med hun og gi smokk innimellom.
Så hun finner roen selv til slutt så lenge hun er mett og fornøyd, med mindre hun sovner ved amming.

Men det er jeg ganske sikker på at kommer av samme rutine hele veien :). Også har min så og si aldri sovet mye på dagen da, hun har kun en dupp på 2-3 timer, det har hun hatt i godt over en måned allerede. Så tror det også har mye med saken å gjøre her, at hun faktisk er kjempe sliten og trøtt og vil selv ta kvelden
 
Therese1234 skrev:
Det fulgte ikke med bruksanvisning denne gangen heller....

Når storesøster var liten gikk vi rundt og bar og bysset, og når hun så sovnet i armene våre la vi henne forsiiiiiiiktig ned i senga, og slik holdt vi på til hun blei så stor at vi ikke greidde å gjøre det lenger - men da hadde hun heldigvis skjønt tegninga.

Men det er vel ikke sånn det gjøres?? Hva gjør dere?

Får inntrykket av at «alle andre» bare legger ned babyen og så finner de på magisk vis søvnen selv...?! Har i hvertfall forstått at det å legge ned baby og la h*n skrike er fy (og det hadde jeg uansett aldri klart). Min griner jo fra vi kommer inn på soverommet til hun sovner utmattet i armene mine,og ikke snakk om at hun vil ammes i søvn (hun er 3 mnd). Hva gjør dere? Jeg savner en steg-for-steg bruksanvisning....
Klikk for å utvide …
Vi har en ettåring (14 måneder) og hun har blitt ammet i søvn fra hun ble født. Det har passet oss og vår familie, har ikke noe barn som magisk sovner av seg selv vi heller enda :)

Når hun var syk for litt over én uke siden sovnet hun faktisk helt av seg selv om kvelden hele den uken, (døgnrytmen ble jo litt tullete så klart men sånn er det jo med syke små) hun ble lagt ned som vanlig med smokk (noe hun heller ikke til vanlig liker å bruke men hun stappet den i munnen) bare for å roe ned om kvelden til normal tid og faktisk sovnet av seg selv. Ikke våknet hun for amming om natten heller, bare våknet for å se at vi var der og sovnet igjen. Nå som hun er frisk så er hun tilbake til å ville ammes i søvn og våkner om natten så da ammes hun tilbake i søvn.

Mitt poeng (etter lang tekst hehe) var at jeg tror ikke det finnes noe mal dessverre og at alle barn er veldig forskjellige men at det handler om modenhet tror jeg så absolutt. Prøv litt forskjellig og som flere skriver så er det kanskje nok å bare endre én liten detalj av gangen for så at hun til slutt sovner lettere uten så masse hjelp men det kan også være at det er akkurat slik hun trenger det en god stund fremover for å falle til ro. Tviler sterk på at du bysser en 15 åring til slutt:p

Når vi er på besøk hos besteforeldrene (farsiden) så overnatter vi ofte da de egentlig bor på andre siden av landet men har hytte her ute. Har fått en del spørsmål om hvorfor vår lille trenger å bli ammet i søvn?
Hvorfor jeg (som oftest) må legge meg samtidig med henne fordi hun våkner og gråter om jeg går ut eller hun merker at jeg har gått ut av rommet?
Hvorfor jeg orker å gjøre det sånn når det hadde vært bedre og lettere å ha et barn man bare la ned, sa natta og gikk ut for å ha voksentid osv?
De sammenligner henne med sin fetter som "alltid" har vært så enkel å legge. Han legges i seng, sier natta og så går man ut. Han fikk gråtekurer fra han var bare noen måneder gammel om det er dét det heter. Da han var på vår lilles alder passet vi han over noen dager. Han var litt redd(?) om natten ettersom det var uvant at vi var der men ikke mammaen så han våknet den første natten rundt 02.00 og gråt. Jeg gikk inn, bysset og sang men kan var fortsatt litt lei seg så jeg satte på yndlings filmen hans og lå på madrass nedenfor sengen hans. Etterhver sovnet han og jeg tok av filmen og gikk ut. Da jeg fortalte hvordan første natten hadde vært fikk jeg nesten kjeft, jeg skulle tydeligvis ikke gi han "oppmerksomhet" om natten og gi han den uvanen med å tro at han kunne få trøst. Jeg ble ganske sjokkert. Hennes metode er ganske annerledes enn vår for å si det sånn.
 
Lillemor er snart 3 mnd her, og hun har i grunnen sovnet fint i senga siste måneden. Har bedside crib, og de første ukene var hun litt i den sengen, og mest inntil meg i vår seng. La henne gradvis mer og mer i hennes seng etter hver amming (ammet veldig ofte i starten). Jeg prøver å fange opp øyeblikket før hun er overtrøtt hver kveld. «Jobber» aktivt for at hun skal få nok søvn på dagtid, og føler at det er da hun sovner lettest i egen seng og. Er hun bikket over så er det mye vanskeligere. Her legger både jeg og pappaen henne. Hvis pappaen legger så får hun på pysj med pappaen, og så en liten tur ned i stua til meg for litt pupp, og så er det å bli lagt i senga. Hvis jeg legger henne så ammer jeg sittende i senga på soverommet. Hun er alltid våken igjen når hun legges i senga. Vi gir henne smokk og holder henne i hånden. Det kan ta en time, eller et kvarter, men hun blir kun tatt opp om hun gråter (har skjedd to ganger) eller uttrykker mye magesmerter. Ellers han hun hoie ganske mye og kave og spytte ut smokken i «evigheter», men vi putter den tilbake og holder hånden, kanskje stryker henne i pannen, helt til hun er i ro. I sengen hennes er det kun en dyne, og sauen Ewan. Den lager «fosterlyder» en god stund før den skrur seg av. Hun roer seg litt av denne lyden også.

De to kveldene hun har vært overtrøtt og hysterisk har vi bært henne i noen timer og trøstet, og prøvd å legge innimellom, til hun til slutt var så trøtt at hun sovna. Det tok en del timer, men det gikk til slutt:)

Deler bare min erfaring. Hun har ikke grått noe særlig hittil i livet, så det kan jo være en annen metode som funker for dere :)
 
Vi er en av de som «bare legger babyen i senga så finner de søvnen selv». Gjort det med alle tre både dag og natt fra de har vært 2-3 mnd. Begynte å øve på det samme dag som vi kom hjem fra sykehuset, la de trøtte, men ikke overtrøtte. De første mnd måtte vi ta de opp en del da de trengte trygghet og nærhet av mamma (nr 1 hadde mye magesmerter de første mnd og da var kun bæresele smertelindrende, men la han alltid i sengen først). Etterhvert begynte bamse/koseklut å lukte akkurat som mamma og senga ble er kjent og trygt sted da var det lettere å finne søvnen selv. Begynte da også å trøste i sengen uten å ta opp, selvfølgelig ta opp hvis de har vondt o.l.

har selvfølgelig vært kvelder hvor de har trengt ekstra mye trøst for å finne søvnen selv, men da har de enten vært overtrøtte eller hatt vondt.

For oss har det vært et bevisst valg å ikke begynne å bysse i søvn eller sovne til melk. Men babyer er ulike og vår måte er ikke nødvendigvis den beste for andre
 
Min gutt kom 2 uker før tiden, så tror ikke manualen hans var blitt ferdig da han kom, ellers stressa de sånn med keisersnittet at den faktisk ble glemt igjen... Ganske trist når han er helt utav seg fordi noe står på å hverken mamma eller pappa skjønner bæret! Innimellom så er han så trøtt at han bare gråter. Å da må du ikke finne på å legge han ned for at han skal sove, det blir det baluba av. Mens andre ganger må man rett å slett legge han for seg selv for at han skal finne roen. Ingen dager er like her. Å prøver å finne ut om det har noe med partall eller oddetall å gjøre, antall timer søvn, våkentid osv. Men virker som det kan oppstå hvor å når som helst å når du minst venter det. Ikke for det, han er en veldig lett unge. Men innimellom vurderer jeg å åpne opp selv å se om jeg klarer å finne den bortkomne manualen så jeg vet hva jeg holder på med...
 
Liker det dagosi over skriver. Slik var det med storesøster i hus, ingen dager var like. Hun var verdens blideste baby, men utilpass ved søvn (det var hun lenge da det var fysiske grunner til det, fant vi ut til slutt). ❤️

En dag kunne hun legges ned med koseklut. Pludre og sovne for seg selv (ofte på dagen), men på kveld så måtte hun ofte bysses i søvn - før vi kunne legge henne i fra oss. Samme med vogn, den måtte rugges - men når hun først sovna der, da sov hun godt (trengte ikke å rugge kontinuerlig). Jeg tror vi byssa henne i armene ved sengekanten frem til hun var 1 år gammel. Da var hun rett og slett for tung. Da la vi henne ned og sang, samtidig som vi hadde en hånd på magen eller strøyk over panne, nese, hodet og i håret. En periode som baby måtte hun ha white-noise på dagtid også, for å finne ro.
Etterhvert lagde vi en spilleliste med rolige nattasanger på spotify, fordi det funket for å gi henne ro på kvelden. Den sto på helt til den var ferdigspilt (sikkert 1.5 time).
Da hun var 2-3 år gammel holdt det at vi satt litt på sengekanten og strøyk på henne, sovnet relativt kjapt (tok knappe 5-10 min) - og gikk ut når hun var døsig eller hadde sovnet ☺️
Nå er hun 4.5 år - vi leser nattahistorie, sier godnatt og synger sang, så går vi ut - og hun sovner helt selv.
Poenget mitt her er at alt har gått seg til selv etterhvert som hun ble større. Selv med byssing, musikk, white noise og alt annet - så sovner hun selv på kvelden og sover hele natta. Jeg tenkte jo en periode at «skal jeg bysse henne til hun blir konfirmant?» :laughing002 Jeg tror storesøster trengte mye nærhet på hennes premisser da hun var mindre. Det går seg til ❤️
 
Jeg ble så glad for å se dette innlegget idag tidlig, for holdt på å lage et lignende igår kveld.. fra vi kom hjem fra sykehuset så har lille her trengt ekstra nærhet og hjelp til å sove. Å sove alene var ikke snakk om, og de første 6 ukene sov han oppå meg. Det ga seg etterhvert og jeg merket at han foretrakk å ligge alene. Når vi ikke er inne i utviklingstrinn og at søvnen på dagtid har vært bra kan han legges i sengen sin, og etter noen sanger så sovner han inn på egenhånd. Men, om vi er i et utviklingstrinn, er småsyk eller det har vært for mye stimuli så må han bysses over kneika til han blir sliten og sovner på meg. Vi samsover da også i denne perioden.Han våkner når han da legges ned igjen, men da kan jeg synge og "hjelpe han" med å sovne inn liggende i senga. Merker det er frustrerende og skulle virkelig ikke ønske jeg hadde en baby som bare sovnet av seg selv.. men, det går seg til etterhvert og de er jo ikke så små for alltid :)
 
Min på 21 mnd må ammes. Sovner i bilstol, vuggende/trillende vogn, bæresele (ikke brukt siste 9 mnd) og på puppen. Når hun sovner så vrir hun seg bare rundt og sover videre. Nekter egen seng (sov der første halvdel av natten fra 11-18 mnd).

Så ja.. Søvn er noe slit.
 
VictoriaH skrev:
Min på 21 mnd må ammes. Sovner i bilstol, vuggende/trillende vogn, bæresele (ikke brukt siste 9 mnd) og på puppen. Når hun sovner så vrir hun seg bare rundt og sover videre. Nekter egen seng (sov der første halvdel av natten fra 11-18 mnd).

Så ja.. Søvn er noe slit.
Klikk for å utvide …

Aiai hørtes ut som mi på 7 mnd det der. Bare at hun kan plutselig bli trøtt å få for seg at nei jeg skal ikke sovne i vogna nå, (må taes opp fra vogn) hyler og remjer helt til jeg har fått trøstet å fått henne utslitt av all gråting å sovner av utmattelse . .. Midt på megan mellom hundemat å kattemat  :banghead:
 
Ååå så godt å høre at flere han slike babyer. Her er lillemor 6mnd nå,og jeg føler jeg gynger hele dagen. Hun er grei å legge på dagen som oftest,men må gynges på. På kvelfen kan vi holde det gående leeeenge før hu sovner,å da er det spennende å se om vi får lagt henne over i senga.
Jeg sitter på soverommet og gynger henne,og har gjort det i flere mnd,men hu kan enda ikke sovne av seg selv. Må nevnes at vi har hatt kolikk barn,så hun har nok blitt vant med gynging fra dag en. Nå er det mye mage knip pga grøten.

Meeeen brødrene var også slik,og etter hvert som de blir større,så går ting seg til av seg selv. Håper jeg:joyful:
Men kjenner det skal bli godt å få på plass faste gode rutiner ja:happy:
 
Det begynte med bæring til hu sovnet. Etterhvert gikk vi over til å ligge ved siden av henne, med armen over henne til hu sovnet. Det løsnet faktisk ikke ordentlig før vi kuttet ut smokk. Pga hoste så falt den ut og da våknet hu igjen. Så da startet vi å fase den ut. Nå holder det at vi ligger ved siden av hu. Iblant så hyler hu, men hun vet at vi er der.
Iblant må hu tulle ifra seg, så sovner hu av seg selv.
 
Min er snart 8 uker og på kveld sovner han vanligvis ved puppen, eller legger ham i bedside criben mens jeg legger meg samtidig og kan legge armen på ham og passe på at smokken ikke detter ut. Har tenkt å snart prøve ut å legge ham uten at jeg legger meg samtidig, da har jeg tenkt å teste rådene i den nyeste podcastepisoden fra Foreldrerådet.
 
Ammer i søvn. Gjorde det med storebror også til han var nesten to år. Uvane vil kanskje noen si. Jeg synes det er det enkleste og beste :)
 
Rutine har funket hos oss! Tidligere var det sovning på puppen om kvelden og natten, da sov han veldig greit i sin egen seng. Nå er han 1 år og fra nattammingen tok slutt (rundt 9/10 mnd) så har vi hatt rutine med kvelds, pysj, stell av tenner også seng, nattakyss, sier god natt og setter på spilledåsen som varer under 1 min. Hver gang han gråt og ble urolig gikk vi inn og gjorde det samme gang på gang. Til slutt sovnet han og nå legger han seg med en gang, trygghet, nærhet og rutine har vært vår stødige brikke for lillemann! De dagene han har vært syk/ ikke funnet roen igjen har vi brukt tid i gyngestol på soverommet med nattasanger. :)
 
Ammet og bysset i søvn til hun var rundt 10-11 mnd:) nå legger vi oss ned sammen med henne å enten har henne i sengen hos oss å flytter over i egen seng etter hun sover, eller så holder vi henne i hånden i hennes seng til hun sover:)
 
Når min 6 åring var baby fikk hun kun smokk når hun skulle sove, absolutt aldri ellers. Storstett bar vi henne bare i senga/vogna og sa sov godt og gikk ut. Og stille ble det, kan telle på 1 hånd antall ganger hun startet å gråte før hun sovnet.
 
Vil anbefale å høre siste podcast til foreldrerådet det det snakkes om søvn og baby. Der snakker hun Caroline fra Sovehjelpen om baby og legging osv. Vi gjorde som hun sa i den podcasten og nå etter bare en uke merker vi stooor forskjell på leggingen. Hun gråt ca 10 minuttetnde første kveldene, nå et det bare litt sutring før hun sovner av seg selv. Men mi er jo litt eldre da, 7 mnd. Og jeg vet hun er både mett og trøtt så da går det fint for oss å høre bittelitt gråt i noen minutter. Hun sover også mye bedre på kveld og natt etter at vi begynte med dette
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp